Frislipp av taxiløyver:
Anne har kjørt drosje i 34 år. Fra 1. november er det fritt fram for å konkurrere om jobben hennes
Det er blitt stadig mindre lukrativt å være drosjeeier eller sjåfør. Frykten er at det blir enda verre når regjeringen sørger for frislipp av taxiløyver 1. november.
Drosjesjåfør Anne Karlsen Hove har en bønn til regjeringen: – Utsett frislippet av taxinæringen.
Privat
helge@lomeda.no
Anne Karlsen Hove har kjørt drosjebil siden 1986 og eid sin egen siden 1996, hele tiden i Oslo Taxi, altså i 24 år. Nå frykter hun et mye mer uryddig drosjemarked med enda flere aktører.
Hun tror det blir vanskeligere for kundene å orientere seg i bestillingsmarkedet. Og nye konkurrenter som driver på en helt annen måte.
Regjeringen har utsatt ikrafttredenen av endringene i drosjereguleringen til 1. november 2020. Onsdag går det ut et opprop fra LO, YS, NHO Transport, Fellesforbundet, Yrkestrafikkforbundet og Norges Taxiforbund med et sterkt ønske om at lovendringen justeres.
Lønnskampens vinnere og tapere: Sjekk hvor mye du ligger etter sammenlignet med topplederne
Kan leve av
– Vi ber om en justering av den vedtatte lovendringen for å sikre hensikten bak den: En seriøs næring, rettferdig konkurranse, et pålitelig tilbud og ikke minst en jobb drosjesjåfører kan leve av og med. Uten denne justeringen vil drosjesjåførene i praksis bli underbetalte løsarbeidere. I mange andre land har dette skjedd. Erfaringene fra blant annet Sverige viser at tilbudet blir dyrere og dårligere for passasjerene, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.
Tirsdag møtte LO, YS, Fellesforbundet, Yrkestrafikkforbundet, NHO Transport og Norges Taxiforbund samlet opp for å gi uttrykk for sin samstemte mening om lovendringen. Og et ønske om at lovendringen må justeres.
Saken fortsetter under bildet.
YS-leder Erik Kollerud og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i samtale med drosjeeier Anne Karlsen Hove.
Privat
Anne Karlsen Hove er helt enig med LO-lederen.
– Det kom et skille i taxinæringen for 20 år siden. Da ble det åpnet for konkurranse og vi fikk mange nye sentraler. Ikke alle var like gode. Det ble et rotete marked, sier Anne Karlsen Hove til FriFagbevegelse.
Nå frykter hun altså at alt bare blir enda verre.
– Vi er mange som har ønsket at dette ble utsatt til neste år. Korona-pandemien har rammet oss sterkt. Loven skulle tre i kraft 1. juli, men ble utsatt til 1. november. Det er også for tidlig, mener Hove.
Aktuelt: Disse yrkesgruppene er mest utsatt for korona
Sliter tungt
Hun forteller om en næring som sliter tungt.
– Vi er helt avhengig av mange andre bransjer, som også ligger nede nå. Mange har hjemmekontor. Reiselivet fungerer ikke. Få mennesker kommer til Oslo. Det er få firma-kunder. Heldigvis har skole- og dagsenterkjøringen startet opp igjen. Men det berger ikke alt, sier hun.
Når dagen er omme, har hun kjørt inn rundt 3000 kroner. Da skal utgiftene betales. Det blir ikke mye igjen.
Konkret er kravet til organisasjonene at drosjene må være tilknyttet en taxisentral, for å gi et godt og sikkert tilbud for folk i hele landet, anstendige lønns- og arbeidsvilkår, og rettferdig konkurranse.
– Taxisentralene gjør at det offentlige kan stille krav til og kontrollere drosjenæringa. Det kan handle om dekningen i distriktene og rullestolramper for eksempel. Og ikke minst må sentralene ta ansvar for anstendige lønns- og arbeidsvilkår og gi kundene en reell klageadgang, sier Hans-Christian Gabrielsen.
Fått med deg denne? Han er engelskmannen som sette Uber i knestående. No har han ei åtvaring til Norge