Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Tidligere denne måneden fortalte Geir Thomas Finstad fra Statens vegvesen at flere kontroller på norske veier, ville bety en reduksjon av trafikkfarlige kjøretøy.

I år har han og kollegene på Magnormoen kontrollstasjon, sør for Kongsvinger, avdekket mangler på halvparten av lastebilene og bussene de har kontrollert. Hvert tredje kjøretøy har fått forbud mot å kjøre videre før manglene er blitt utbedret.

Les også: Her slipper trafikkfarlige lastebiler inn i Norge. Bare en prosent blir kontrollert

Glipp eller overseelse

I regjeringens forslag til statsbudsjett i 2023 er det lagt inn en økning på 40 millioner kroner til økte kontroller, sammenlignet med inneværende år.

Det er en økning man ikke finner igjen i Høyres alternative statsbudsjett. Der er i stedet Statens vegvesens pott til kontroller kuttet med ti millioner kroner.

Det får transportpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Nils Kristen Sandtrøen til å riste på hodet.

– Det må enten være en glipp i deres budsjett, eller så skyldes det at Høyre overser problemene som for lite ressurser til kjøretøykontroller og mangelen på oppdaterte systemer og areal på kontrollområdene, skaper av ulykker, sier Sandtrøen.

– Blir ikke færre kontroller

Høyres Liv Kari Eskeland som sitter i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, mener derimot at kuttet ikke vil få konsekvenser for antall kontroller hos Statens vegvesen.

– Vi har stilt spørsmål om konsekvensene av alle kutt vi gjennomfører, og ifølge departementet vil et kutt på 23 millioner kroner til kontroller bety redusert systemutvikling, skriver Eskeland på en epost til Magasinet for fagorganiserte.

– Ut fra det svaret har vi valgt å kutte ti millioner kroner, ikke 23 millioner kroner for å være godt innenfor. Vi har ikke noe ønske om å redusere Statens vegvesen sin viktige kontrollvirksomhet, skriver Eskeland videre.

INGEN REDUKSJON: - Kuttet vil gå ut over systemutvikling, ikke antall kontroller, sier LIv Kari Eskeland fra Høyre. Hun sitter i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

Hans Kristian Thorbjørnsen

Hun minner samtidig om at da Høyre satt i regjering ble det både flere og hyppigere kontroller på norske veier.

– Høyre er opptatt av å sikre like konkurransevilkår i transportnæringen, og har i regjering hatt fokus på disse utfordringene. Vi gjennomførte en rekke tiltak for å effektivisere kontrollen med veitransportnæringen, skriver hun og ramser opp bedre sanksjons- og innkrevingsmuligheter med økt bruk av overtredelsesgebyr, mulighet for å holde tilbake kjøretøy og styrket tverretatlig samarbeid mellom Statens vegvesen, Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Tolletaten og Politiet.  

– Dette omfatter også brudd på kabotasjeregelverket, og vi mener dette vil føre til at flere etterlever regelverket, understreker hun.

Les også: Billig løsning for motorveien ble fatal. Thor Inges svoger døde på jobb

– Kuttet vil ha effekt

Nils Kristen Sandtrøen lar seg imidlertid ikke berolige. Han mener tvert imot at systemutviklingen betyr at Statens vegvesen gis mulighet til å gjøre kontrollene sine enda mer effektive, og med det å hindre enda flere trafikkfarlige kjøretøy fra å kjøre på norske veier.

Han viser til at halvparten av de tunge kjøretøyene som kontrolleres på Norges nest største grenseovergang, Magnormoen sør for Kongsvinger, har feil eller mangler. At antallet er så høyt, mener Sandtrøen skyldes to ting.

– For det første er det svært mange av vogntogene som kommer til grensestasjonen som har feil og mangler. For det andre har også kontrollene blitt bedre fordi vi stadig utvikler bedre systemer med effektive, digitale verktøy som øker sjansen for å ta de aller verste tilfellene, sier Sandtrøen.

– Det er avgjørende at dette arbeidet for å utvikle enda bedre systemer for digitalisering fortsetter med full kraft, men det er altså dessverre akkurat her Høyre vil kutte, påpeker Ap-politikeren.

FÅR EFFEKT: - Systemutvikling gjør at Statens vegvesen kan bli mer effektive i sine kontroller. Høyres kutt vil derfor bety at vi ikke får stoppet like mange farlige kjøretøy på norske veier, sier Nils Kristen Sandtrøen fra Arbeiderpartiet.

Roy Ervin Solstad

Han minner om at for liten plass på kontrollområdet og relativt få kontroller har gjort at kun 8,5 promille av tungbilene som kommer inn i Norge ved grensen på Magnormoen, har blitt kontrollert hittil i år.

– Forskning fra Transportøkonomisk institutt viser at kjøretøykontrollene er effektive for å forebygge ulykker og dermed redde liv. Det er grunnen til at vi allerede i vårt første egne statsbudsjett nå gir Statens vegvesen beskjed om å se på mulighetene for å styrke nettopp denne kritisk viktige kontrollstasjonen for vår alles sikkerhet på veiene, forteller Sandtrøen. 

Overrasket over Høyre

Statssekretær Tom Kalsås (Ap) i samferdselsdepartementet reagerer også på Høyres kuttforslag. I en epost til Magasinet for fagorganiserte skriver han at kutt i systemutvikling på trafikant- og kjøretøyområdet vil ha innvirkning på Statens vegvesens arbeid med å utvikle systemer som støtter oppunder arbeidet med å utvide og forbedre de digitale tjenestene for økt tilgjengelighet og brukervennlighet, herunder selvbetjeningsløsninger, samt økt digitalisering og effektivisering av kontrollene.

– Systemutviklingen er følgelig sentral i Statens vegvesens videre effektiviseringsarbeid. Det er overraskende at Høyre vil kutte i det som kan gjøre at Statens vegvesen tar i bruk ny teknologi og blir mer effektive. Dette kuttet kommer i tillegg til kuttene på 20 millioner i driftsutgifter til Statens vegvesen og 200 millioner til drift og vedlikehold av riksveinettet, som vil gi redusert vedlikeholdsaktivitet. Konsekvensene av disse kuttene kan være at enkelte bruer må stenges i påvente av utbedringer og at større deler av dekkeleggingsprogrammet for 2023 må utgå, påpeker Tom Kalsås.

Mindre til vedlikehold

Høyre kutter også 200 millioner kroner til vedlikehold av riksveiene. Det forklarer Eskeland med at kostnadsnivået har økt så mye, at man håper å kunne få mer vedlikehold for pengene om man utsetter det litt.

– Solberg-regjeringen reduserte etterslepet på vedlikehold på riksveiene hvert eneste år vi satt i regjering, men trangere tider gjør at vi må prioritere. Vi reduserer bevilgningene til vedlikehold på 3,5 milliarder kroner med 200 millioner.

– Vi vil heller ta opp igjen arbeidet når kostnadskurven flater ut. Samferdsel kan brukes som motkonjunkturtiltak om aktiviteten i entreprenørbransjen går ned. På den måten får vi mer vedlikehold igjen for hver krone, men der det haster mest, skal vedlikeholdet fremdeles prioriteres, understreker hun.

Les også: Elektriker-sjef Glenn fikk nok. Nå har Ap-mannen skiftet side