Tormod Ytrehus

tormod@lomedia.no

Tysdag overleverte Fellesforbundet krava sine i forhandlingane med NHO Mat og Drikke om årets tariffoppgjer for tilsette i jordbruk og gartneri.

Minstelønna i denne tariffavtala er såkalla allmenngjort, altså lovfesta for bedriftene i næringane. Resultatet av lønnsforhandlingane omfattar dermed langt fleire enn medlemmene.

Norske bønder: Her er fem tiltak mot lønnsdumping i åkeren

Lik lønn som fast tilsette

Det første kravet forbundet trekker fram, er å fjerne minstelønnssatsen for «ferie- og innhaustingshjelp» sånn at sesongarbeidarar får same minstelønn som fast tilsette.

Den omdiskuterte minstelønna er i dag 123,15 kroner, mens fast tilsette har krav på 143,05 kroner. Lønnshoppet vil med andre ord bli 20 kroner i timen, og enda meir om forbundet får gjennomslag for kravet om høgare satsar.

– Det er eit skille i dag som er heilt unaturleg, at ein som kjem utanfrå skal ha lågare lønn fordi vedkommande ikkje bur i Norge og er inne som mellombels tilsett eller sesonghjelp over ein kort periode, seier forhandlingsleiar Arvid Eikeland til Magasinet for fagorganiserte.

– Primærnæringa er avhengig av utanlandsk arbeidskraft i periodar, men dei skal ha dei same lønns- og arbeidsvilkåra som fast tilsette. Alle skal behandlast likt, slår han fast.

Les også: Polske jordbærplukkarar hevdar dei vart bedd om å ljuge om lønna til Arbeidstilsynet

Auke i minstelønna

Minstelønna i landbruket vart løfta fram i mediebildet då næringa sleit med våronna etter at koronakrisa hindra utanlandske arbeidarar frå å komme til Norge. Det viste seg at permitterte nordmenn ville tape inntekt på å ta seg jobb i landbruket framfor å få dagpengar frå Nav.

Stortinget bad regjeringa, saman med partane i arbeidslivet, å sørge for nok arbeidskraft i landbruket av omsyn til matforsyninga og beredskapen. «Det forutsettes at man sikrer ordnede lønns- og arbeidsforhold», heiter det i vedtaket frå 31. mars.

Eit av krava til Fellesforbundet i tariffoppgjeret er at dette vedtaket blir oppfylt gjennom eit arbeid fram mot lønnsoppgjeret i 2021.

– Vi håpar motparten blir med på å legge ein plan for korleis vi på sikt kan heve minstelønna. Her er det viktig å få med seg både politikarar og bondeorganisasjonar i arbeidet, for dette har også med landbrukspolitikk å gjere, seier forhandlingsleiar Eikeland.

Les også: Paulina og vennane kom til Norge for å plukke jordbær. Etter tre dagar reiste dei fortvila heim

Samarbeid mot sosial dumping

Det tredje kravet forbundet trekker fram, er eit samarbeid mellom partane i arbeidslivet og regjeringa mot useriøsitet og sosial dumping.

Fleire tilfelle av ulovleg lønns- og arbeidsvilkår blant jordbærplukkarar har blitt avdekka av Arbeidstilsynet i sommar, omtalt blant anna i Magasinet for fagorganiserte.

– Næringa har store utfordringar når det gjeld å ta omsyn til gjeldande lov- og regelverk. Vi håpar å få med oss NHO Mat og Drikke i eit bransjeprogram, og regjeringa for å finansiere tiltak for å unngå sånne situasjonar med sosial dumping som vi har sett i sommar, seier Arvid Eikeland.

– Her er det også viktig at vi koplar på Arbeidstilsynet og sørger for at dei får rammevilkår og betre bestemmingar for å gjere tilsyn, poengterer han.

Les også: Arbeidstilsynet fann lovbrot i alle tilsyn med sesongbasert landbruk