Anna-Sofie Ekendahl-Dreyer er daglig leder ved Caritas ressurssenter for innvandrere.
Tormod Ytrehus
Arbeidslivskriminalitet:
Mange utenlandske arbeidere må tigge ved siden av jobben
Caritas ressurssenter for innvandrere møter mennesker i en svært vanskelig livssituasjon. I koronakrisen er det blitt vanskeligere å hjelpe.
torgny@lomedia.no
Det er ikke lenger fullt på venterommet til Caritas ressurssenter for innvandrere i Oslo. Men det er ikke fordi det er mindre behov for informasjon. Det er fordi senteret har måttet endre arbeidsmåten.
Caritas Norge er en hjelpeorganisasjon drevet av den katolske kirken i Norge og er tilsluttet det internasjonale Caritas-nettverket.
40 om dagen
Tidligere var det mulig bare å komme innom for å få veiledning, men på grunn av koronasituasjonen må de som vil ha råd og veiledning bestille time.
De som kommer for tidlig til sin time, må vente utenfor til det er deres tur. På tre pulter foregår det veiledning. Caritas’ frivillige sitter på den ene siden av pleksiglasset, mens brukerne sitter på den andre.
Les også: Det er mindre synlig og mer organisert kriminalitet i arbeidslivet, advarer ekspert
Før koronaen hadde senteret 100 besøk om dagen. Nå klarer de bare 40 om dagen. I tillegg har de veiledning over telefon.
Streng definisjon på menneskehandel
– Mange krefter arbeider aktivt mot arbeidslivskriminalitet. Har du inntrykk av at det har blitt bedre eller verre de siste årene?
– Vi har en betydelig økning av antall besøkende. Jeg vil ikke si at det blitt verre. Den store økningen kan ha grunner, for eksempel økt tillit til Caritas, svarer Ekendahl-Dreyer.
Men hun kan fortelle at det er en hard konkurranse blant noen innvandrere i Norge. Konkurransen går ut på å underby hverandre for å få jobb.
– Hvilke bransjer gjelder det?
– Det er de bransjene vi kjenner til – bygg, restaurant, transport og renhold.
– Er det snakk om menneskehandel?
– Den juridiske definisjonen av menneskehandel er svært streng. Fysisk er det ingenting som hindrer disse personene i å forlate jobben. Men hva har de da? Ingenting. Derfor går de med på arbeidsgivernes vilkår, forklarer lederen for ressurssenteret.
Blir ikke tatt
– Mange av brukerne her må ty til tigging ved siden av arbeidet. Det er mange som blir lurt av arbeidsgiverne. En del har blitt permittert, men jobber likevel, uten å betale skatt.
Les også: Venstresida svartmaler norsk arbeidsliv, mener Høyre-politiker
Ekendahl-Dreyer og de frivillige på Caritas informasjonssenter har fått møte mennesker som har vært i Norge i 10–15 år uten å få fast jobb for så å bli sagt opp.
– Det er lett å utnytte folk i Norge. Nordmenn er redde for å si ifra, beskylde folk for å drive med ulovligheter. Derfor er det en grov underrapportering om de som står utenfor. Det kan være en av grunnene til at de ikke blir tatt, og derfor blir de heller ikke straffet, sier Ekendahl-Dreyer med et sukk.
Henvendelser til menighetene
Ressurssenteret i Oslo har vokst kraftig de siste årene, og hadde i 2019 over 25.000 besøk. Det er en vekst på 10.000 besøk på to år. De har mellom 180 og 200 frivillige som hjelper til på senteret årlig.
– De frivillige får noe på CV-en, og for mange er dette veien til å få en annen jobb, sier daglig leder ved ressurssenteret, Anna-Sofie Ekendahl-Dreyer.
Les også: A-krimsentrene krever lovendring for å kunne gjøre en bedre jobb mot skurkene i arbeidslivet
Ressurssenteret i Oslo ble opprettet i 2011. Den store innvandringen fra katolske land, spesielt Polen, gjorde at menighetene fikk mange henvendelser. De fant ut at det var best å ha et eget senter for å kunne hjelpe bedre.
– 80 prosent av dem som henvender seg til oss, er EØS-borgere, sier den daglige lederen. Hun forklarer det med at EØS-borgere som flytter til Norge ikke har krav på språkopplæring.
I Danmark og Sverige har EØS-innvandrere krav på introduksjonskurs som inneholder opplæring i dansk og svensk.
Flere polske
De viktigste språkene på senteret er foruten norsk og engelsk: polsk, spansk, arabisk, russisk og rumensk. Til sammen snakker veilederne til sammen over 15 språk.
– Mange av dem som kommer hit har ikke noe nettverk, og mange sliter med lav digital kompetanse. Da kommer de hit for å få hjelp, sier Ekendahl-Dreyer.
Henvendelser til Caritas ressurssenter
Koronaen har gitt en stor endring av brukergruppen. De to største gruppene som oppsøker senteret er spansktalende og polske. Under koronatiden har spesielt gruppen spansktalende fra Nord-Afrika blitt færre, mens andel polske har økt kraftig.
Det har også skjedd en kraftig endring i hvilke spørsmål brukerne har. I 2019 hadde én av fire spørsmål knyttet til Nav. Nå er to av tre spørsmål knyttet til Nav.
Før koronaen var det mange som hadde spørsmål knyttet til arbeid, ansettelse og oppsigelser. Over 40 prosent hadde slike spørsmål. Under koronasituasjonen var andelen med slike spørsmål sunket til 16 prosent.
Stengte bibliotek
Noe som har gjort situasjonen spesielt vanskelig under koronakrisen, er at også bibliotekene har vært stengt. Mange har vært avhengig av å bruke dataen på biblioteket. Det har ikke gått i denne tida.
På Caritas ressurssenter får de kontakt med mange personer som har det vanskelig både i arbeidet, i sin bosituasjon – og hele livssituasjonen.
Mest lest
Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen
Jan-Erik Østlie
Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.
Håvard Sæbø
Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn
Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.
Anne Myklebust Odland
Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.
Colourbox
Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar
SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.
Nina Hanssen
Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt
– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.
Werner Juvik
Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
Krister Sørbø, VG/NTB
Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før
PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).
Ylva Seiff Berge
Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer
SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.
Tormod Ytrehus
Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig
FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.
Ole Palmstrøm
Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes
Kronikk
Mens lønnsøkningen er på 3,7 prosent, er sosialhjelpssatsene bare justert opp med 1,4 prosent fra i fjor til i år, skriver Mimmi Kvisvik i denne kronikken.
Colourbox
«Velferdsstatens fallitt: Offentlige ytelser løfter ikke folk ut av fattigdom»
STREIKEKLARE: Klubbledere i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland utenfor hotell Terminus onsdag 11. mai. De forbereder seg på mulig elektriker-streik. Leder Atle Rasmussen i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland. Påmeldte deltakere på klubbledersamlingen i Bergen var Kjartan Sletten, Bjørn Fidjeland, Magnus Tveit Hamre, Stian Risøy, Lewinsen Ignesias, Kristoffer Ask, Remi Unnvik, Øyvind Landsvik, Åge Blummenfelt, Ann Olene Boge, Christer Erstad, Raymond Svardal, Rune Nilsen Kvalheim, Raymond Straume, Krister Thomassen, Thomas Stien, Roger Nese, Knut Tore Veivg, Oddbjørn Halvorsen Kaland, Lars Inge Horvei, Vipakaran Kanthasamy, Nirokanth Lothe, Erik Breistrand, Daniel Helle, Øyvind Myklebust Huus, Øyvind Bessesen, Camilla Høgøy, John Arne Handeland, Ole-Johnny Hopsdal, Hans Eldevik, Martin Bøyum, Roger Johansen, Tom K. Turøy, Tom Erik Iversen, Henriette Thorsen, Rune Myntevik, Magnus Rødseth, Vidar Straume, Thomas Engen, Karsten Eriksen.
Paul S. Amundsen
I 1974 var det kaos. Nå er elektrikerne forberedt på streik
Debatt
Unio er misfornøyd med lønnsutviklingen til sine medlemmer. Vi stusser over at LO får ansvaret, skriver Elisabeth Steen.
Ole Palmstrøm
«Svar til Unio om lønn i staten»
Jan-Erik Østlie
Fagforbundet vil ha Sissel Skoghaug som LO-nestleder
Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) (i midten), leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag (t.h.) og leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (t.v.) er blitt enige om årets jordbruksoppgjør.
Håkon Mosvold Larsen / NTB
Enighet i jordbruksoppgjøret: – Vi har fått et nødvendig inntektsløft
VIL GJENNOMGÅ: Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen mener offentlig ansatte har en stor fordel som ansatte i privat sektor ikke har, vet at de kan få 20-40 prosent uføreytelse fra pensjonskassen. «I lys av dette mener jeg at utslagene for personer med en tjenestepensjon som gir en bedre sikring ved uførhet ikke åpenbart er urimelige» skriver hun i sin vurdering til Stortinget.
Jan-Erik Østlie
Arbeidsministeren vet ikke om hun vil stenge uførefella: – Ikke åpenbart urimelig
Sissel M. Rasmussen