Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Det ble klart da Stortinget torsdag 28. mai voterte over forslag til endringer i allmenngjøringsloven og innstillinger fra arbeids- og sosialkomiteen. I stortingsdebatten to dager tidligere var det tverrpolitisk enighet om at Statens vegvesen skulle få utvidede fullmakter i forbindelse med kontroller på veiene.

Svært mange av dem som tok ordet under stortingsdebatten pekte på at Arbeidstilsynets egne tall viste at kun 46 prosent av de kontrollerte sjåførene fikk betalt den allmenngjorte norske minstelønnen de hadde krav på.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen sa rett ut at deler av næringen er preget av aktører som bevisst omgår reglene.

– Derfor er det bra at en samlet komité støtter forslag om å gi Vegvesenet større fullmakter, sa statsråden.

Vedtaket betyr at Vegvesenet kan innhente opplysninger om yrkessjåførenes lønns- og arbeidsvilkår og oversende disse til Arbeidstilsynet. Vegvesenet skal også kunne stoppe kjøretøy etter vedtak fra Arbeidstilsynet.

Haster

Det er Arild Grande fra Arbeiderpartiet og medlem i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget glad for.

– Dette har vært et langvarig krav fra bransjeorganisasjonene, og Arbeiderpartiet har presset på for å få dette på plass. Det har vært en svakhet at man ikke har kunnet sjekke lønns- og arbeidsvilkår i sammenheng med kontroller av kjøretøy. Det får vi nå, og det betyr at vi får større mulighet til å luke ut de useriøse aktørene i bransjen, sier Grande.

Han håper at regjeringen vil sørge for at Vegvesenet kan starte med slike kontroller så raskt som mulig.

– Det haster å få dette iverksatt, og vi vil følge veldig nøye med på at dette blir gjort raskt, understreker Grande.

Kun utredning

Utover endringene i allmenngjøringsloven ble det også votert over andre forslag i forbindelse med kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet på norske veier. Det var tverrpolitisk enighet om å be regjeringen utrede innføringen av et objektivt juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøperne også når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår til sjåførene.

Den utredningen skal også inneholde en vurdering om det er behov for et register med virksomheter som oppfyller kravene til å drive med transporttjenester etter modell av Renholdsregistreret. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fikk imidlertid ikke med seg stortingsflertallet på at regjeringen også måtte komme tilbake til Stortinget med et forslag på disse punktene.

Når denne utredningen vil være på plass, er derimot usikkert, og under debatten på tirsdag kunne ikke statsråd Røe Isaksen gi noen dato.

– Dette er et prioritert arbeid i departementet og passer godt inn i det arbeidet vi gjør for planen mot arbeidslivskriminalitet som skal legges fram neste år. Det betyr ikke at dette ikke kan bli lagt fram tidligere, men det er ikke lagt noen tidsplan for arbeidet. Selv om arbeidslivskriminalitet har veldig høy prioritet, så har en del utredningsarbeid blitt utsatt på grunn av koronakrisen, sa Isaksen.

Lover endringer

Arild Grande mener det er positivt at regjeringen og partiene på høyresiden i norsk politikk har beveget seg i retning av kravene både Arbeiderpartiet og fagbevegelsen har stilt. Han har likevel ikke store forhåpninger til den kommende utredningen.

– Et solidaransvar er veldig oppdragende for dem som bestiller transport, og vi kommer til å fortsette å presse regjeringen slik at de kommer med en utredning så raskt som mulig. Dessverre har vi dårlig erfaring med utredninger fra denne regjeringen, og de har også stemt ned solidaransvar for transportkjøperne tidligere, sier Grande.

Han lover at Arbeiderpartiet uansett vil presse på for at en utredning vil komme så raskt som mulig. Blir det rødgrønn regjering etter valget neste år, vil det i hvert fall bli endringer.

– Parallelt med det, jobber vi med hva en ny rødgrønn regjering skal vektlegge. De endringene vi har foreslått skal på plass fra første arbeidsdag med en ny regjering, lover Grande.

Ingen turbil-endring

En bransje som har grunn til å være skuffet etter torsdagens votering er turbil-næringen. Koronakrisen har ført til masse-permitteringer og frykt for at norske selskaper som kjører turbusser skal gå konkurs. Allerede før koronakrisen slet denne bransjen med konkurransen fra utenlandske operatører som har drevet kabotasjekjøring i Norge. Kabotasjekjøring betyr at en utenlandsk transportør kjører transport innenfor norske grenser. I dag er den eneste begrensningen i EUs regelverk at kabotasjekjøring for turbusser skal være midlertidig, uten å konkretisere hvor lenge det kan være eller hvor mange turer som kan kjøres.

I Danmark strammet man inn dette regelverket nasjonalt ved å legge en begrensning på maksimalt sju dager kabotasjekjøring per måned. Det ville Ap, SV og Senterpartiet blåkopiere her i landet, men med 42 mot 46 stemmer, gikk ikke det. Derfor rister han også bare på hodet av at Høyre under debatten tirsdag påsto at de gikk i front i kampen mot sosial dumping.

– Det er kun retorikk. Turbilbransjen i Norge er i ferd med å bli ødelagt, og alle har sett at regjeringen har havnet på etterskudd. Realiteten er at opposisjonen sitter i førersetet og regjeringen i baksetet i kampen mot sosial dumping, avslutter Arild Grande.

Ikke overrasket

I Fellesforbundet er det heller ingen flagg som går til topps, selv om også forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen er glad for at Vegvesenet nå også skal kontrollere sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår.

– Det gjenstår jo å se om det følger ressurser med dette vedtaket. Vi ser jo at selv om både Vegvesenet og Arbeidstilsynet får flere oppgaver, så har det ikke fulgt penger, sier han.

Sivertsen er også svært kritisk til at ikke stortingsflertallet strakk ut en hjelpende hånd til turbilbransjen.

– Dette er et signal at man ikke ser noen grunn til å gi norsk turbilbransje en sjanse mot billige og useriøse utenlandske aktører som vil strømme inn til Norge så fort grensene åpnes, sier han oppgitt.

Forbundssekretæren er derfor klokkeklar på at den sikreste veien til bedre forhold for norsk transportbransje er et regjeringsskifte neste høst.

– Jeg er ikke overrasket over at det endte slik. Nå hadde Stortinget muligheten til å vise at man tok disse tingene på alvor, men mønsteret er at det er de rødgrønne man må stole på for å få fremdrift i dette arbeidet. Vi er glad for at de rødgrønne gjorde et forsøk og skuffet over at de borgerlige stemte det ned. Da trenger vi et nytt flertall for å få på plass noe som virker, sier Dag-Einar Sivertsen.

Vil skjerpe bedriftene

Leder for treparts-bransjeprogrammet transport, Kjell Haugen, mener vedtaket om å gi Statens vegvesen utvidet kontrollmyndighet vil gi myndighetene større kapasitet til å håndheve allmenngjøringsloven.

– Styrket myndighetssamarbeid har vi i bransjeprogrammet vært opptatt av i flere år. Økt kontrollinnsats i håndheving av allmenngjøringsloven vil bidra til å motvirke underbetaling av arbeidstakere i transportsektoren. Kartleggingene til Arbeidstilsynet viser at det skjer mye underbetaling av utenlandske sjåfører som kjører kabotasjetransport i Norge, og disse arbeidstakerne er mindre kjent med sine rettigheter i Norge enn sine norske kolleger. Når kontrollaktiviteten økes, vil utenlandske transportører måtte skjerpe seg og følge norske allmenngjøringsbestemmelser, påpeker han.

Bransjeprogramleder Haugen, håper også at et transportregister snart kan realiseres.

– Treparts bransjeprogram transport har lenge argumentert for et transportregister. Det er en utfordring at man ikke har noen oversikt over arbeidstakere som utfører kabotasjeoppdrag i Norge. Tre parts bransjeprogram transport har påpekt behovet for et register som gir oversikt over transportoppdrag som skal utføres i Norge av utenlandske transportører, sier han.

Han forklarer at i de fleste tilfeller hvor det utføres kabotasje vil sjåføren være å anse som utsendt arbeidstaker, og at EUs håndhevingsdirektiv åpner for å innføre registreringsplikt for utsendte arbeidstakere.

– Et register kan ikke brukes til forhåndskontroll, men myndighetene kan imidlertid bruke opplysninger til oppfølging av utsendte arbeidstakeres arbeidsforhold og til å styrke myndighetene i gjennomføring av effektive tilsyn. Et slikt register vil derfor gi viktige opplysninger til å planlegge og innrette tilsyn der oppdrag utføres, understreker Kjell Haugen.