ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

Krise er snudd til optimisme i industrien i Norge, og alt ligger til rette for at arbeidstakerne igjen kan få reell lønnsvekst.

Det kom fram da Norsk Industri la fram sin konjunkturrapport i dag, basert på svar fra 2800 norske industribedrifter. Industrien forventer en omsetningsvekst på mellom fire og fem prosent, og en liten vekst i sysselsettinga i 2018. Men det er ikke dermed sagt at årets tariffoppgjør med industrien blir plankekjøring for Fellesforbundet, som krever økt kjøpekraft.

• LO-forbundene er splittet om hvordan tariffoppgjøret skal skje i år

Moderasjon nødvendig

– Det kravet er ikke så komplisert å tilfredsstille. Men vi vil selvsagt ha et moderat oppgjør. Alt som skal gis må inn i den totale ramma, det være seg lønn, pensjon eller fri for å gå til tannlegen, sier Stein Lier-Hansen.

Han understreker at industrien ikke vil tilbake til det som var situasjonen mellom 2010 og 2014, der Norge lå langt høyere i lønn i forhold til handelspartnerne enn det industrien ifølge Lier-Hansen kan leve med.

– Det er et tilbakelagt kapittel, vi skal aldri tilbake dit. At lønningene i Norge er rundt 30 prosent høyere har vi lært oss å leve med og håndtere, men det er i seg selv tøft. På det verste lå vi på nesten 60 prosent over.

Ser tall bak kommaet

Før lønnsoppgjøret i 2016 erklærte Lier-Hansen at tilleggene i de sentrale forhandlingene måtte bli null, null, null.

– I år ser jeg noen desimaler bak nullen, sier han.

Lier-Hansen peker på at det må være igjen midler i bedriftene til nødvendige investeringer og omstilling, etter at arbeiderne har tatt ut sitt og kapitalen sitt.

– Vi må ha en fornuftig dialog, så vi ikke skjærer over den flotte kvisten vi sitter på. Det er store omstillinger på gang i industrien, og vi trenger nok penger til å få gjennomført omstillingene, understreket Lier-Hansen.

• Hele konjunkturapporten fra Norsk Industri finner du her.

Tror på forbundsvist oppgjør

Tirsdag vedtok Fellesforbundet at de ønsker et forbundsvist tariffoppgjør. Blir dette resultatet etter at LO har behandlet spørsmålet, er det nettopp Stein Lier-Hansen som skal møte Jørn Eggum i de første forhandlingene, frontfagsforhandlingene.

Sjefen i Norsk Industri tar det for gitt at LO føyer Fellesforbundet og at det dermed blir frontfagsforhandlinger også i år. Seks av de siste sju hovedoppgjørene har endt nettopp slik.

Men det store oppgjøret om AFP ønsker ikke Lier-Hansen å ta med Fellesforbundet.

– Jeg ber til Gud hver eneste kveld om at LO og NHO skal komme til enighet om AFP. Her kan ikke vi forplikte hele arbeidsgiversiden uten at det er forankra, sier Lier-Hansen.

Norsk Industri-sjefen er svært negativ til den tariffestede tidligpensjonen, og mener hele ordningen er så underfinansiert at den vil kollapse før 2040.

– Staten har sagt at de ikke vil bidra med mer. Arbeidsgiverne har ikke råd, vi har ikke noe å gi. Dette går ikke opp. Derfor må enhver endring av AFP ikke gjøre den dyrere, men mer bærekraftig, sier Lier-Hansen.

Han forventer derfor at LO og NHO kan spille inn til dem som skal forhandle i frontfagsoppgjøret hvordan AFP-floken skal løses.

Heller storkonflikt enn tjenestepensjon

Han er enda steilere på tjenestepensjon i privat sektor. Etter enigheten med Fellesforbundet i forrige oppgjør om at arbeidstakere skal kunne opprette en pensjonskonto som følger dem, frykter nå Norsk Industri at det vil komme krav om mer.

– På et eller annet tidspunkt må Fellesforbundet bestemme seg. Vil de ha lønnsøkning eller pensjon? Det er absolutt njet fra oss til å tariffeste tjenestepensjon og binde oss til masta på det. Da blir det heller storkonflikt, sier Lier-Hansen.

Reise, kost og losji den verste nøtta

I elleve år har Norsk Industri og Fellesforbundet vært i tottene på hverandre i den såkalte verftssaken. Det handler om reglene for dekking av reise, kost og losji for alle dem som pendler innenfor industrien, også utenlandske arbeidere.

Stridene blir en viktig også i årets lønnsoppgjør, og Lier-Hansen spår «tøffe tak» som kommer til å kreve hjelp fra Riksmekleren. Fellesforbundet har gjort det klart i sine krav til oppgjøret at bestemmelser knytta til dette og til omfanget av innleie står aller øverst på deres liste.

Etter at EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA blandet seg inn i striden om hvilke regler som kan allmenngjøres (gjelde for alle som jobber i en bransje), har regjeringen overlatt det til Fellesforbundet og Norsk Industri å bli enige om nye regler.

Ingenting tyder på at de kommer til å klare det før oppgjøret blåses i gang i midten av mars.

– Dette blir en del av oppgjøret, sier Lier-Hansen.

Han mener det er helt essensielt at bedrifter skal kunne leie inn folk til å ta topper, og at det må skje på «konkurransedyktige premisser».

– Slik innleie sikrer norske arbeidsplasser. Alternativet er at jobbene går til utlandet. Derfor må vi lykkes med dette, sier Lier-Hansen.

• Hele AFP-ordningen henger i en tynn tråd, advarer «AFP-generalen»

• LO spår pensjonssmell for sliterne