Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Erlend Tro Klette

ekt@lomedia.no

MONGSTAD I VESTLAND: Før årets stortingsvalg er det helt åpent hvem som skal lede landet de neste fire årene.

Det betyr også at partiene som innførte fullt frislipp av drosjeløyver fra 1. november 2020 igjen kan havne i regjering.

Da Ap og Sp dannet regjering i 2021 reverserte de drosjereformen til Solberg-regjeringen.

Reguleringen gikk blant annet ut på krav om taksameter, taxiskilt på taket, tøffere økonomikrav til løyvehavere, dokumentert faglig kompetanse og krav om tilknytning til taxisentral.

Innstrammingene til Støre-regjeringen ser drosjesjåfør Nathalie Stigen Trodal fra Nordhordaland positivt på.

– Det har gjort at det er mer seriøse folk som kommer inn i yrket. Derfor håper jeg at en eventuell ny regjering til høsten ser at de innstrammingene har vært bra for bransjen, og at de har fungert. Jeg ønsker meg ikke tilbake til fullt frislipp.

Sosial dumping

Selv om situasjonen i Nordhordland er god for drosjesjåførene, har hun hørt kolleger i Bergen fortelle en helt annen historie.

– I storbyer er det mye mer sosial dumping i kjøringen, der sentraler priser seg så lavt i anbud på skole og pasientkjøring at sjåførene til slutt ikke vil kjøre. Det slipper vi her ute. Under pandemien kunne jeg på en OK dag kjøre inn 3.000 kroner på tre timer, samtidig har jeg kollegaer i Bergen som har opplevd å bare kjøre inn 1.000 kroner på åtte timer. Det tror jeg ikke de synes er like morsomt, sier hun.

For mange løyver

Før Solberg-regjeringens frislipp var det 7.963 løyver.

Dette tallet steg til rekordhøye 18.175, før det igjen gikk nedover på grunn av Støre-regjeringens innstramminger.

Per i dag er det 13.913 løyver.

Det er for mange taxier i dag og ikke nok kunder til disse, mener styreleder i Norges Taxiforbund, Øystein Trevland.

– Mange blir stående stille og vente på kunder i lang tid. Derfor tar noen av dem veldig høye priser når de endelig får en tur, sier Trevland.

Han er glad for at Støre-regjeringen blant annet vill kreve at alle taxieiere skal stille en garanti fra bank eller forsikringsselskap på 57.000 kroner for å få løyve.

Eiere med flere løyver må stille garanti på 28.000 kroner per ekstra løyve.

Trevland håper kravet bidrar til å luke ut useriøse aktører og redusere antall løyver. Det vil gagne både sjåfører og kunder, mener han.

– Jeg ønsker meg ikke tilbake til fullt frislipp, sier Nathalie Stigen Trodal.

Erlend Tro Klette

Ikke bekymret

Etter fem år bak rattet, stortrives Trodalfremdeles i jobben.

Hun ser likevel ikke for seg at hun skal kjøre drosje resten av yrkeskarrieren.

– Kanskje dukker det opp noe annet spennende som jeg har lyst til å drive med. Det er jo gøy å utfordre seg selv litt, smiler hun.

– Så det er ikke frykten for fremtiden til drosjebransjen som gjør at du eventuelt bytter beite?

– Nei, jeg er ikke bekymret for framtida til drosjene her ute.

Selv om Trodal og andre sjåfører i drosjenæringen er fornøyd med reguleringene dagens regjering har gjort, og mener det har bedret bransjen og gjort den mer seriøs, er ikke Frp like begeistret.

Det var nemlig Frp som satt med samferdselsministeren da Erna Solberg sin regjering liberaliserte drosjemarkedet.

– Det viktigste for oss er å ha rammebetingelser som ikke stenger nye selskapsformer og plattformløsninger ute av markedet. Drosjemarkedet i større kommuner må ha fri etableringsrett, slik som det er for annen næringsvirksomhet. Det er ikke politikere og byråkraters oppgave å velge, det er kundene, skriver Frank Sve, Frps samferdselspolitiske talsperson, på en epost.

Han mener regjeringen med sine innstramminger lukker transportmarkedet, og holder ny teknologi unna det regulerte drosjemarkedet.

- Sentraltilknytningsplikten begrenser konkurransen og fordyrer tjenesten, mens taksameterplikten er konkurransevridende. Det er drosjekundene som ender opp med regningen for regjeringens innstramninger, melder Sve.

Høyre ønsker derimot ikke å svare ennå.

– Vi har landsmøte til helgen hvor dette blir diskutert. Politikken vi går til valg på er klar etter landsmøtet, så da kan vi svare ut, skriver Høyres kommunikasjonsrådgiver Mads Fremstad på epost

Færre løyver

Regjeringen tror tiltak de har gjort for å få en mer seriøs drosjebransje, også kan være en årsak til at antallet løyver har gått ned.

– Vi har blant annet innført krav om fagkompetanse og garanti for å øke kvaliteten blant løyvehaverne og på drosjetjenestene. I tillegg er det innført en plikt for alle drosjer til å være knyttet til en sentral, en regel som for alvor trer i kraft fra 1. mars 2025. Da er perioden med overgangsordninger utløpt, sier statssekretær Tom Kalsås i Samferdselsdepartementet.

Kalsås legger videre til at det kan komme nye endringer før valget til høsten.

– Vi jobber med drosjeutvalgets forslag om bedre kontroll og tilsyn med næringen. Det gjelder både krav om bedre internkontroll fra sentralenes side, men også at det bør vurderes om én kontrolletat skal samordne de ulike kontrolletatene og ha et ansvar for å følge opp drosjenæringen. Eventuelle lovforslag om dette vil bli fremmet for Stortinget på vanlig måte, poengterer han.