Lønnsoppgjøret i hotell og restaurant:
Stem «NEI» til lavlønn og løsarbeid! skriver barista og servitør
Skal vi virkelig akseptere at det norske arbeidslivet fortsetter å preges av løsarbeidere som går fra sted til sted i håp om å få ei vakt eller to? (Arkivfoto)
Erlend Angelo
Riksmeklerens forslag til ny tariffavtale er et slag i ansiktet på lavtlønna hotell-, restaurant- og utelivsarbeidere.
barista og styremedlem i Fellesforbundet avd. 10
servitør og ungdomsleder i Fellesforbundet avd. 10
Når Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon avstår fra å anbefale resultatet de selv har forhandlet fram, må medlemmene ta til barrikadene med faner, flagg, og paroler. Men først og fremst må vi stemme klart og tydelig – «NEI» – i uravstemninga!
Før høstens tariffoppgjør hadde vi som jobber i bransjen moderate forventninger til forhandlingene. Oppgjøret kom ikke til å løse alle problemene i vår del av arbeidslivet, men vi forventet i det minste gjennomslag for frontfagets lavlønnstillegg, månedslønn og tydelige innstramminger i den utstrakte bruken av ekstrahjelper.
Når resultatet av tarifforhandlingene mellom NHO Reiseliv og Fellesforbundet ikke har innfridd ett eneste av disse kravene, må vi ta saken i egne hender. Retten til hele, faste stillinger og ei lønn å leve av er ikke urealistiske krav til det norske arbeidsliv. Likevel har NHO Reiseliv vist å ha frekkhetens nådegave i behold når de bruker pandemien som unnskyldning for å holde lønningene nede og holde dørene på vidt gap for løsarbeid.
Hotell-, restaurant- og utelivsarbeidere har lenge vært blant de ti dårligst lønnede yrkene i landet. 50 øre i generelt tillegg og 1 krone og 22 øre i økt minstelønn som forslaget til ny tariffavtale gir oss, er dårligere enn det andre lavlønnsyrker har fått denne høsten. Rundt en tredjedel i hotell- og restaurantbransjen jobber på såkalte «ekstrahjelpkontrakter» uten fast arbeidstid eller garanti for inntekt. Skal vi virkelig akseptere at det norske arbeidslivet fortsetter å preges av løsarbeidere som går fra sted til sted i håp om å få ei vakt eller to?
Lønn: Andreas har en av Norges dårligst betalte jobber
Mens våre medlemmer har sett seg nødt til å flytte ut av trange kollektiv og hjem til mor og far, har verken Stordalen, Silseth, Thon eller Ulltveit Moe måttet selge klærne sine på «Tise» for å få råd til husleia og mat på bordet. Det er våre medlemmer som har ventet både to og tre måneder på dagpenger ved permittering, og det er våre medlemmer som frykter for levebrødet som følge av hotellkjedenes varslede masseoppsigelser.
Det er ikke løsarbeidere på sultelønn som skal dra hotell- og restaurantimperiene til norske milliardærer opp av gjørma. Milliardærene som har forsynt seg grovt av tidligere års overskudd når de burde ha satt av penger til dårligere år. Likevel sørger forslaget til ny tariffavtale for at regninga for pandemien sendes til de som sitter nederst ved bordet.
Forskjeller: Hotell-toppen tjener 15 ganger så mye som en ansatt
Derfor må vi stemme «NEI» til Riksmeklerens forslag til ny tariffavtale og sende regninga dit den hører hjemme. Løsarbeidersamfunnet må forvises til historiens skraphaug før det igjen får slå rot i det norske arbeidslivet: ikke med glede, men av absolutt nødvendighet, ikke bare for våre egne, men for trepartssamarbeidet og hele det norske arbeidsliv.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
