Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

– Da skolekjøringen forsvant, var det ingen vits å fortsette, sier tillitsvalgt for taxisjåførene på Tjøme sør for Tønsberg, Roy Arne Polden.

Viken Færder Taxi AS er et av svært få taxiselskaper i Norge som kun har ansatte sjåfører. Inkludert tilkallingsvikarer er det 14–15 ansatte, derav seks faste sjåfører på øya som tidligere var egen kommune, men nå deler kommunenavnet Færder med store deler av Nøtterøy.

Fryktet det verste

For to uker siden ble alle permittert på to dagers varsel. Det gjorde at hele øya med omtrent 5000 innbyggere mistet alle de fire drosjene sine.

p

Siden har all drosjetransport gått fra sentralen i Tønsberg, cirka to mil fra basen til drosjene midt på Tjøme.

– Noen av oss tenkte at dette kom til å gå galt allerede før vedtaket om å stenge skoler og barnehager kom den 12. mars. Andre tenkte nok at det ville bli kjøring til de som måtte på sykehus likevel, men vi merket allerede at etterspørselen ble borte på ettermiddagen etter talen til helseministeren, forteller Roy Arne Polden.

Han er tillitsvalgt for Fellesforbundets medlemmer i Viken Færder Taxi. Av seks faste sjåfører er fem organisert.

Saken fortsetter under bildet.

KLAR TIL Å KJØRE IGJEN: Taxiuniformen er hengt bort i skapet, men om skoler og barnehager gjenåpnes, er livsgrunnlaget for å kunne kjøre taxi på Tjøme til stede igjen.

Roy Ervin Solstad

70–80 prosent borte

Den 13. mars var det knapt noen ting å gjøre, annet enn loskjøringen til og fra losstasjonen på Hvasser.

Alle skip som trenger los inn Oslofjorden og Drammensfjorden får los om bord her ytterst i Oslofjorden, og alle skip som har hatt los på vei ut igjen, setter av losene sine her.

p

Den kjøringen skjer hver dag døgnet rundt, men er ikke nok til å holde de ansatte i arbeid.

– Uten loskjøringa hadde det ikke vært noen vits å ha nattevakt her ute, men skole- og pasientkjøringen utgjør nok 70–80 prosent av inntektsgrunnlaget vårt. Derfor var vi ikke overrasket da permitteringsvarselet kom den 17. mars, sier Polden.

Nav stoppet delpermittering

Nå står taxien parkert hjemme hos ham og støver ned.

– Vi hadde håpet at det skulle være mulig med 80 prosent permittering. Da kunne vi hatt en bil i beredskap her ute kontinuerlig, og vi kunne også tatt loskjøringen. Det gikk dessverre ikke da Nav mente at siden vi var tilgjengelige for arbeidsgiver var vi ikke permittert, sier Polden.

Dermed var det ingen vei utenom full permittering for å sikre lønnen til de ansatte.

– Hadde vi fortsatt å jobbe ville vi tjent 100 kroner i døgnet, sier Polden og riser på hodet.

Elsker å kjøre taxi

Han tror det fort kunne blitt mer penger om helseforetakene hadde valgt å gi kjøring av potensielt smittede – og smittede personer, til drosjenæringa i stedet for til Røde Kors.

– I stedet for å gi smittevernkurs for å kunne bruke gratisbilene til Røde Kors, kunne de gitt oss oppdraget og kurset. Det ville styrket drosjebransjen både nå og i framtida, sier han.

p

Nå står nemlig drosjene på Tjøme og støver ned, mens sjåførene sitter mer eller mindre uvirksomme hjemme.

– Noen synes nok det har vært greit å kunne fått malt huset og kappet ferdig veden, mens andre har blitt sittende hjemme og savne jobben. Selv elsker jeg jobben min og kontakten med kolleger og kunder. Tenk å få lov til å ha en jobb der du gjør en forskjell i livene til folk, sier Roy Arne Polden med et stort smil.

Usikker på framtida

Han er ikke like smilende når han tenker på fremtiden for drosjedrifta på Tjøme.

Han frykter at koronakrisen kan ta knekken på hele bedriften.

– En av de faste sjåførene har allerede fått seg ny jobb og en av de andre blir trolig pensjonist. Kommer det en arbeidsgiver og tilbyr meg fast jobb med sikker inntekt, må jeg gå noen runder med meg selv om hva jeg skal gjøre. Spesielt om permitteringen blir langvarig, sier han.

Håpet er likevel at han kan få tatt på seg taxi-uniformen igjen så fort som mulig.

– Hvis de åpner barne- og ungdomsskolene igjen er vi berget. Da er det livsgrunnlag igjen til å lønne oss, og vi kan vi bare begynne å kjøre, avslutter Roy Arne Polden.