Hva skjer når du havner på feil tariffavtale?
Andreas og kollegene slåss for å få etterbetalt lønn: – De har drevet rovdrift på oss
Andreas Julseth og de andre ansatte i Knutsen OAS Shipping jobbet om bord på FSO-fartøyet Hanne Knutsen uten å være på flyteriggavtalen. Nå saksøker de arbeidsgiveren.
ROVDRIFT: Klubbleder Andreas Julseth og de andre om bord på FSO-fartøyet «Hanne Knutsen» mener de gikk på feil tariffavtale i tre måneder, og saksøker nå arbeidsgiveren.
Jan Inge Haga
petter@lomedia.no
– Vi prøvde i ett år å diskutere med dem på det lokale nivået for å komme til noen form for forståelse og enighet. Men vi møtte ingen forståelse, og det var da vi løftet det opp ett nivå, forteller klubbleder Andreas Julseth ved Knutsen OAS ML AS.
Julseth og de andre ansatte var med på comissioning og ferdigstilling av den tidligere bøyelasteren «Hanne Knutsen», når de mener at de fikk feil tariffavtale i tre måneder. Nå skal saken opp i Arbeidsretten.
– Det er ikke bare «gutta på gølvet» – alt fra ledelsen til cateringoperatørene om bord følger med på og er veldig interessert i saken – for det angår alle om bord, sier Julseth.
Mener de gikk på feil tariffavtale i tre måneder
Bakgrunnen for stevningen i Arbeidsretten er en uenighet om hvilke tariffavtale som skulle gjelde for de ansatte som jobbet på «Hanne Knutsen» i perioden den var i Norge, men før den ble koblet opp på Martin Linge-feltet.
Det tidligere bøyelasteren la fra kai i Gdansk i Polen 19. mai 2018, etter å ha blitt bygd om til en Flytende lager- og lasteenhet (FSO). 23. mai kom de inn på norsk kontinentalsokkel, og samme dag la de til kai i Haugesund.
Mannskapet gjorde de siste ombyggingene og klargjorde FSO-fartøyet, før de dro ut og koblet seg opp på lastebøye på Martin Linge-feltet 30. august.
• Mye lest: Frank Robert tapte i retten - får ikke full sykelønn
– Stridsspørsmålet her er når vi skal gå over på flyteriggavtalen. På en båt går man på NIS Nordic Agreement, men om man er på en flyttbar innretning, så går man på flyteriggavtalen, forklarer klubblederen.
I perioden fram til «Hanne Knutsen» var koblet opp på Martin Linge-feltet gikk de ansatte på tariffavtalen NIS Nordic Agreement, som er en avtale mellom Norges Rederiforbund og Norsk Sjømannsforbund. Dette mener LO-forbundet Industri Energi var feil, og at de ansatte skulle gått på Flyteriggavtalen fra fartøyet krysset kontinentalsokkelen 23. mai.
(Saken fortsetter etter bildet).
OM BORD: De ansatte jobbet tre måneder om bord på «Hanne Knutsen» uten å ha den rette tariffavtalen, mener Industri Energi.
Andreas Julseth
– Det som er viktig i den sammenhengen er at dette var registrert som en innretning da den dro fra Polen, ellers hadde den ikke forlatt Polen, forklarer Industri Energi-forhandler Øyvind Hopland.
Da «Hanne Knutsen» skulle forlate Polen forsøkte polske sjøfartsmyndigheter å holde dem igjen, fordi de mente at skipet ikke overholdt gjeldende regler og retningslinjer.
– Da måtte Norges sjøfartsdirektorat komme på banen og fortelle at dette ikke var et skip, men en flyttbar innretning. Og fordi vi var en flyttbar innretning, så fikk vi lov til å forlate Polen, forklarer klubblederen.
I Arbeidsretten blir også dommer i lignende saker viktig for Industri Energis argumentasjon.
– Det er tidligere dommer som sier at når en er under klargjøring og testing, så vil flyteriggavtalen slå inn. Både med tanke på virkeområdet og arbeidstid ved verksted og i opplag, forteller Hopland.
Advokat Pål Tangen representerer Norsk Rederiforbund og Knutsen OAS Shipping i saken, og uttaler seg på partenes vegne:
– Vi mener at Hanne Knutsen tariffmessig er et tankskip inntil hun er koblet på sin lokasjon på Norsk Sokkel og fram til det tidspunktet er det et NIS-skipet omfattet av den landsdekkende tariffavtalen «Nordisk-NIS-Avtale».
Utover dette ønsker ikke Tangen å gi noen ytterligere kommentarer før saken har vært oppe i Arbeidsretten.
• Mye lest: Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
Lange og hektiske dager om bord
Det var mye som måtte være klart for å komme ut på Martin Linge-feltet innenfor et vindu som var bestemt at værforholdene.
– Dersom vi ikke rakk det vinduet, ville de måtte ventet til våren med å ta «Hanne Knutsen» ut på feltet. Det ville betydd store tap for bedriften på grunn av eventuelle forsinkelser på opp mot et år, forteller Julseth.
Klubblederen jobbet om bord på FSO-fartøyet i Polen, i Haugesund, på turen ut til og da de var kommet på feltet.
De ansatte om bord hadde arbeidsdager på opptil 15–18 timer i løpet av 3-månedersperioden, og Julseth og de andre ansatte føler seg urettferdig behandla når de ikke får det de mener de har krav på.
– Vi mener de har drevet rovdrift på oss, og virkelig kjørt oss hardt de månedene det gjelder. Du kan tenke deg selv om du hadde jobbet i tre måneder med masse overtid, og ikke fått betalt for det eller fått fridager du hadde rett på, sier Julseth.
Les også: Guttorm og kollegaene mister fast arbeidstid etter at arbeidsgiveren byttet tariffavtale
Flere forbund står samlet bak søksmålet
Saken mot Knutsen OAS Shipping har planlagt oppstart 2. mars, og i tillegg til Industri Energi har også de andre forbundene på fartøyet saksøkt rederiet.
– Dette er en viktig sak for bransjen, og det er grunnen til at tre forbund samarbeider og er samkjørte for å ta denne rettslig. Vi er veldig fornøyd med samarbeidet mellom de ulike forbundene, sier Hopland.
Både Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren (SAFE) og De samarbeidende organisasjoner (DSO) har også medlemmer som jobbet på «Hanne Knutsen».
– Dette er en sak som opptar alle forbundene i oljesektoren, og det viser hvor viktig det er for oss at rettferdigheten skal skje for dem som er i Knutsen OAS ML AS, legger Hopland til.
LO-advokat Håkon Angell representerer de ansatte og forbundet i arbeidsrettssaken. Han mener saken er på et prinsipielt område, siden det handler om et virkeområde til en tariffavtale:
– Grensene for andre tariffavtaler har betydning, det har konkret betydning for arbeidsvilkår, og i dette tilfellet så har det betydning, sier Angell.
Også Julseth tror både arbeidsgivere og arbeidstakere følger saken med stor interesse, og håper å få medhold av retten.
– For det første betyr det selvfølgelig at vi endelig får den økonomiske kompensasjonen for alt arbeidet vi gjorde. Men det betyr også at vi får anerkjent det vi har jobbet for, at dette er det vi har hatt krav på, avslutter Julseth.