Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Oljearbeider Erlend Overvik ble bortvist fra arbeidsplassen hans offshore etter en krangel med sjefen.

Overvik ble gående hjemme i over fire år, uten å få fortelle sin versjon, før han gikk rettens vei og til slutt vant jobben tilbake.

Bakgrunnen er at Equinor, som hadde ansvar på plattformen hvor Overvik jobbet, har en klausul i kontrakten med Overviks arbeidsgiver KCA Deutag.

Klausulen åpner for at Equinor kan bortvise underleverandørenes ansatte så lenge de begrunner bortvisningen.

Rødts Mímir Kristjánsson mener historien til Overvik viser at bruken av klausulene åpner for bruk og kast av ansatte.

– Og uten å bli stilt til ansvar for det. Det er uholdbart, har han uttalt tidligere da de ville kreve svar fra ministeren om bruken.

Nå har de fått svar. Men det betrygger ikke Rødt-politikeren.

Bakgrunn: Erlend vil tilbake på jobb, men får ikke lov: – En filleting har utviklet seg til å bli et mareritt

– Det kan ikke være hjemme alene-fest i Equinor, og særlig når det kommer til arbeidslivspolitikk, sier Mímir Kristjánsson (Rødt).

Leif Martin Kirknes

Lite imponert over Vestre

Kristjánsson sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

I oktober stilte han spørsmål om hva ministeren ville gjøre for å sikre rettsvernet for arbeiderne som jobber for Equinor, og om de ville vurdere like strenge krav ved klausuler som ved oppsigelse.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) skriver i sitt svar at «Staten er en aktiv, ansvarlig og langsiktig eier som skal bidra til å oppnå målene som eier»:

– Det er imidlertid styrets ansvar å forvalte selskapet, inkludert å ta stilling til konkrete avtalevilkår, skriver han videre.

Vestres svar beroliger ikke Rødt-politikeren nevneverdig. Han kaller det «et klassisk ikke-svar»:

– Det betyr i praksis at regjeringen ikke har tenkt til å gjøre noe. Equinor kan holde på som de vil, uten at eierne kommer til å gjøre noe.

– Kan ikke være hjemme alene-fest i Equinor

Kristjánsson mener det i hovedsak er to måter ministeren og regjeringen kunne gjort noe med situasjonen.

Det ene er lovsporet, hvor man kan regulere bruken av klausuler for alle bedrifter på norsk sokkel.

Det andre handler om staten som eier av Equinor, bør og skal ha meninger om hva selskapet holder på med.

– Equinor har også mest definisjonsmakt på sokkelen, og staten som klart største aksjonær og eier, må ha en mening om det de holder på med. Det kan ikke være hjemme alene-fest i Equinor, og særlig når det kommer til arbeidslivspolitikk.

Han peker på at det er spesielt viktig at statens selskap på sokkelen setter et godt eksempel for andre når det handler om håndteringen av ansatte.

– Denne saken handler om et verdig arbeidsliv, sikkerhet og stillingsvern for de ansatte. Alt det Equinor får gjøre, vil også alle andre selskap på norsk sokkel se at de kan gjøre. Derfor må staten sette krav om at de behandler arbeiderne på en skikkelig og ryddig måte.

Næringsministerens svar beroliger ikke Rødt nevneverdig. Et klassisk «ikke-svar», mener Mímir Kristjánsson.

Leif Martin Kirknes

Opptatt av menneskrettigheter

Både i svaret på Kristjánssons spørsmål i Stortinget, og i svaret vi har fått, løfter ministeren eierskapsmeldingen som ble vedtatt tidligere i år.

Vestre skriver at han er opptatt av at menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter respekteres i statseide selskaper.

– Jeg forventer at de er ledende i arbeidet med anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og i leverandørkjeden, skriver han til FriFagbevegelse.

Men han legger til at det er selskapenes ledelse som har ansvaret for at rettssikkerheten til de ansatte ivaretas. Departementet har jevnlig dialog med selskapene om forventningene fra staten, ifølge ministeren:

– Vi forventer at styret og administrasjonen arbeider aktivt med statens forventninger.