Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

– Det er som om vi har fått hull på en verkebyll, forteller operatør Roald Sandal, som har skrivevansker og har vært med på å starte Hanne-prosjektet, som har mål om å gjøre bedriften «dysleksivennlig».

Magasinet Industri Energi besøkte nikkelverket Glencore, som har rundt 550 ansatte, for drøye to år siden. Den gang var de i gang med å kurse alle ledere som har personalansvar, i hva dysleksi er og hva det innebærer for ansatte som har ulike vansker med skriving, lesing, tall eller tale.

– Det var en suksessformel å forankre arbeidet og sette av tid til opplæring av all ledelse, mener hovedtillitsvalgt Cay Nordhaug.

Fikk du med deg denne? Roald skjulte dysleksien for sjefen. Det gjorde også 30 andre kollegaer

Stoppes på gata

Operatør Arild Magnussen, som har lesevansker og som også har jobbet med prosjektet, forteller at de har fått mye oppmerksomhet for arbeidet de holder på med.

– Folk har hørt om Hanne-prosjektet, og det snakkes om. Jeg blir stoppet på gata i Kristiansand, og det skaper stor interesse hos mange ulike folk, forteller Magnussen.

Etter at Magasinet skrev en reportasje om dysleksiprosjektet har medier som NRK og Fædrelandsvennen også omtalt saken. Både Nordhaug og HMS-direktør Harald Eik har fått titalls henvendelser fra bedrifter og tillitsvalgte som er interessert.

– Det har skapt en bevegelse. Jeg synes det er viktig å løfte dysleksiprosjektet til neste nivå. Det er en ny måte å skape attraktive, sikre og effektive arbeidsplasser i Norge, forteller Eik.

For HMS-direktøren har det vært viktig at prosjektet skal «sette seg i veggene» og ikke være avhengig av de fire som startet opp Hanne-prosjektet. Han understreker at de på ingen måte er ferdig med tilretteleggingen på huset. De jobber blant annet med å tilegne seg kunnskap om teknologiske hjelpemidler, som å bruke programmer på mobil til å oversette tekst til tale og tale til tekst. Hittil har de hatt stor suksess med å bryte ned tabuer, øke kunnskap om dysleksi og gjøre informasjon og prosedyrer enklere ved å bruke video og korte tekster med illustrasjoner.

Mye lest: Når folk ikke rekker ferga, får bryggemannskapet ofte skylda. En gang fikk Cato en pistol mot hodet

Sertifiserer bedrifter

Dysleksi Norge har allerede etablert en sertifiseringsordning for dysleksivennlig skole. Den har Åsne Midtbø Aas ansvar for, og det er hun som nå jobber sammen med Glencore for å dele erfaringer. Dysleksi Norge jobber nå for å utvikle en sertifiseringsordning for arbeidslivet som er tilpasset de ulike sektorene. De kommer også til å ansette folk for å følge opp arbeidet.

– Nikkelverket er motoren i prosjektet, og vi bruker deres erfaringer og bygger videre på det med vår kompetanse, forteller Midtbø Aas.

Organisasjonen er allerede i gang med prosjekter for å tilrettelegge for ansatte med dysleksi hos Jotun og Ineos Bamble.

– Dette er et nybrottsarbeid. Det er viktig å starte med å bygge en åpenhetskultur, og det å tørre å snakke om det er helt grunnleggende, sier hun.

Mye delt: Selskapet stjal lønn fra ansatte, men fikk likevel nye oppdrag av Postnord

Jobber mot flere bedrifter

Nå jobber LO med å få til et møte mellom Glencore, Jotun, Ineos, Norsk Industri, Dysleksi Norge og Industri Energi for å diskutere hvordan prosjektene kan rulles ut i flere bedrifter.

– Dysleksiprosjektet passer ikke inn under noen av ordningene vi allerede har, så vi må sette oss ned å se på hvordan vi kan spre kompetansen, forteller Are Tomasgaard i LO-ledelsen.

Han mener det er realistisk å få til et møte før jul, og forteller at LO har veldig tro på arbeidet. Tomasgard mener tilrettelegging vil gi flere arbeidere en bedre hverdag, samtidig som skjemaveldet i bedriftene ikke bør være et hinder for god og viktig kompetanse.

Rundt fem prosent av befolkningen har dysleksi, ifølge Dysleksi Norge. Omtrent like mange har dyskalkuli (spesifikke matematikkvansker) og SVV (spesifikke språkvansker).