Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Norsk industri la tirsdag fram Konjunkturrapporten 2025, der 500 av deres medlemsbedrifter har vurdert egne framtidsutsikter for året.

Konkurransekraften til norsk eksportindustri legger grunnlag for rammene i årets lønnsoppgjør.

Selv om høy aktivitet i industrien preger både fjoråret og forventninger til 2025, er administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri avventende.

– Vi må få lønnsveksten vesentlig ned, nå som også prisveksten har kommet vesentlig ned, understreker han til Magasinet Styrke.

Avventer tallgrunnlag

Barometeret viser god aktivitet i industrien, med omsetningsvekst, eksportvekst og økt sysselsetting.

Det er særlig god stemning innen maritim industri, leverandørindustrien til oljebransjen og i forsvarsindustrien. Men det er også store forskjeller mellom ulike deler av industrien.

– Nå har vi bare våre medlemmers vurdering, og vi venter spent på TBU-tallene. Men et viktig premiss for lønnsoppgjøret er at prisveksten har kommet kraftig ned. Det mener vi at, alt annet likt, taler for at lønnsveksten må ned i forhold til nivået vi har vært på de to siste årene, sier Solberg.

Ved forrige mellomoppgjør, i 2023, ble partene enige om en ramme på 5,2 prosent lønnsvekst.

Teknisk Beregningsutvalg (TBU) kommer med sin foreløpige rapport 14. februar. Den gir en oversikt over situasjonen i norsk økonomi, som partene tar med seg når de skal forhandle om lønn.

Merkes på lommeboka

I år er det et mellomoppgjør, og da skal det bare forhandles om kroner og øre. Det betyr at det kun er lønnssatsene som skal endres. Alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.

Overrekkelse av krav mellom LO og NHO tar sted 14. mars og sparker i gang årets lønnsforhandlinger. Disse datoene er viktige i årets forhandlinger.

Det er vanlig at LO krever økt kjøpekraft for medlemmene og et løft for de lavtlønte. For å økt kjøpekraft må lønningene stige mer enn prisene i 2025. 

Ved inngangen til fjoråret hadde reallønna stått omtrent på stedet hvil siden 2015. Store grupper av arbeidstakere hadde ikke fått noen forbedring av kjøpekraften. I 2024 snudde det.

Lønnsveksten på 5,2 prosent ligger godt over den samlede prisveksten for 2024. Den endelige fasiten for lønnsoppgjøret i fjor får vi først når Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger fram sine tall i februar.

Flere økonomer tror lønnsveksten i 2025 vil overstige veksten i prisene.

Økt usikkerhet

Selv om industrien melder høyt aktivitetsnivå ut 2025, ser Norsk Industri mørke skyer i horisonten. Aktivitetspakken til oljeindustrien, som ble vedtatt i 2020, har gitt økt aktivitet som topper seg i fjor og i år, men vil avta mot slutten av året.

Samtidig skriker industrien etter mer strøm og bedre overføringskapasitet. Konjunkturrapporten viser at medlemmene i Norsk Industri er bekymret for den langsiktige tilgangen på ny energi.

Norsk Industri er også opptatt av å sikre industrien tilgang til markeder i utlandet. Valget av Donald Trump som USAs president, er med på å skape mer usikkerhet i handelspolitikken.

– EØS-avtalen er vår viktigste avtale. Det er helt avgjørende for norsk industri og eksportbedrifter å ha tilgang til det europeiske markedet, sier Solberg.

Les konjunkturrapporten her.