Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Det har vært en lang kamp for Josef Heng og de andre oljepionerene om å få en egen kompensasjonsordning.

Men nå ser det ut til å være verdt det.

Regjeringen setter av 14 millioner i revidert nasjonalbudsjett for å etablere ordningen, ifølge en liten lekkasje.

– Jeg skjønner at flere er utålmodig med å få på plass en kompensasjonsordning for oljepionerene. Det er jeg også, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

De første millionene gjør at de kan begynne å behandle søknader og betale ut kompensasjon fra starten av 2026.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) møter organisasjonene med berørte oljepionerer i arbeids- og inkluderingsdepartementet onsdag formiddag.

Beate Oma Dahle/NTB

– Det er på høy tid

Dermed er oljearbeiderne som fikk helsen ødelagt i Nordsjøen i pionertida, nærmere kompensasjon enn noen gang.

Oljepionerene er en aldrende gruppe av de som jobbet over vann i oljebransjen fra oppstarten på 70- og 80-tallet.

Da var det ikke like stor kunnskap eller fokus på HMS og skadelige gasser.

Derfor sliter flere av de som fortsatt lever med skader. Siden utredninga kom i 2022, har minst 39 gått bort, ifølge NRK.

Én av de gjenlevende pionerene er Josef Heng. Han ble ufør som 38-åring og bor i dag på pleiehjem fordi han har parkinsonisme.

Les mer: Oljeeventyret ødela nervesystemet til Josef

Oljepioner Josef Heng (t.v.) er pleietrengende på grunn av parkinsonismen han fikk etter jobben han gjorde i Nordsjøen. Han må få hjelp av storebror og pioner Sverre Heng med å rette seg opp i ryggen.

Petter Pettersen / Arkiv

– De som jobbet i oljeindustrien i pionertiden jobbet med helt andre standarder og risikoer enn det vi ville tillatt i dag, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Hun er glad for at regjeringen nå får på plass et system som skal ta imot søknadene om erstatning til oljepionerene.

– Det er på høy tid, legger Brenna til.

– Fortjener all mulig anerkjennelse

I desember sa et enstemmig storting at Norges første oljearbeidere over vann skulle få kompensasjon.

Brenna møtte noen av dem da:

– Det gjorde veldig stort inntrykk på meg å treffe dem, og å høre deres historier, forteller hun, og legger til:

– Dette er mennesker som løp stor risiko i arbeidet sitt for Norge. De var avgjørende for oljefondet og for den velferdsstaten vi nyter godt av i dag. Vi er mange generasjoner som har hatt stor glede av det, og de fortjener all mulig anerkjennelse.

I dag tidlig møtte hun igjen noen av dem på sitt kontor for å overbringe nyheten personlig til dem.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna mener det er på høy tid at oljearbeiderne fra pionertida får erstatning for skader og anerkjennelse for jobben de gjorde.

Alf Ragnar Olsen / Arkiv

Avklaringer gjenstår

Alt er ikke klart eller bestemt for ordningen ennå.

I løpet av høsten skal det på plass en uavhengig nemnd og et sekretariat til behandling av søknader, IKT-løsninger og annen administrasjon.

Den endelige innramminga av ordninga og hvor stor kompensasjonen blir, legges fram i regjeringas forslag til statsbudsjett for 2026.

– Nå får vi på plass det som trengs før vi kan begynne å behandle søknader om kompensasjon. Det sikrer raskere fremdrift for de som venter på ordningen, sier Brenna.

Arbeidet er basert på det kommisjonen kom fram til i 2022. Men det er behov for flere avklaringer, ifølge departementet.

Det innebærer blant annet å lage et regelverk, så ordninga bli forutsigbar og treffer de den er tiltenkt.

Skuffa pionerer

Oljepioner Josef har nesten mistet hele taleevnen. Hans datter, Lise Heng, er glad for at det er satt av penger i revidert nasjonalbudsjett, men:

– Samtidig er jeg skuffet av at det enda ikke er avklart hvem ordningen skal omfatte og størrelse på erstatningen. Det er gledelig at ting går framover, likevel skuffet at selve ordningen dreneres enda mer, skriver hun i en tekstmelding.

Én av kollegaene til Josef, Bjarne Kapstad, har selv måtte leve med skadene han fikk av jobben i Nordsjøen. Han er heller ikke i jubelrus over dagens nyhet:

– Veldig skuffa. Vi etterlyste størrelse på kompensasjon, men fikk det ikke. Hvor mange må dø innen januar?

Spør Kapstad retorisk, før han legger til at det er positivt at det kommer penger til å sette i gang arbeidet.

Stortingsrepresentant og arbeidspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen, forventet at ordningen var klar nå.

– Jeg har full forståelse for at mange oljepionerer nå er skuffet, for det er vi og. Det har gått et halvt år siden vedtaket. De burde hatt løsningen klar, og garantert oppstart første januar neste år, skriver han i en epost.

Fortsatt arbeid fram til i høst

Styrke-lederen er glad for at det kommer, men er klar for å jobbe videre med deres krav til endelig ordning er ferdigstilt.

Petter Pettersen

Leder av Forbundet Styrke, Frode Alfheim, er glad for at det nå settes i gang arbeidet med en kompensasjonsordning.

– Det skulle vært på plass for lenge siden, men dette er en milepæl og en bekreftelse på at den kommer. Da er det viktig å få nemnda på plass, så de kan starte jobben med søknader og erstatning så fort som mulig.

LO-Forbundet Styrke organiserer blant annet store deler av norsk oljebransje. Flere av pionerene er eller har vært medlem der.

– For våre medlemmer er bekreftelsen på at kompensasjonen kommer viktig. Samtidig blir det videre arbeidet for å ferdigstille ordninga viktig for oss – der skal vi fortsatt jobbe med våre krav inn mot endelig ordning er klar til statsbudsjettet i høst, sier Alfheim til FriFagbevegelse.

Han påpeker at det nå må jobbes raskt, så flest mulig får oppleve å få erstatninga de har krav på.

Fornøyd, men utålmodig

LOs nyvalgte 2. nestleder, Are Tomasgard, sier de er fornøyd med at det nå brukes 14 millioner for å få på plass et system så raskt som mulig.

Are Tomasgard, 2. nestleder i LO, er fornøyd med millionene som nå kommer. Men LO er utålmodige på oljepionerenes vegne.

Petter Pettersen / Arkiv

De har sammen med forbundene jobbet for at medlemmene deres som jobbet i oljeindustrien i pionertiden skal få kompensasjon.

– Mange ansatte ble utsatt for belastninger og en mye større risiko enn senere generasjoner. Mange fikk varige helseutfordringer knyttet til arbeid med farlige kjemikalier, sier han.

Tomasgard forventer at tilstrekkelig med økonomiske midler legges inn i statsbudsjettet for 2026.

– Vi er utålmodige, og har derfor store forventninger til at dette systemet kommer på plass allerede i løpet av inneværende år – slik at staten kan begynne å behandle og utbetale penger tidlig i 2026.

Kritikk for å gi én gruppe særbehandling

Kritikere av en slik egen og særskilt ordning kan stille spørsmål ved at én gruppe prioriteres framfor andre yrkesgrupper.

Den bekymringa deler ikke Brenna.

– Vi skal alltid være opptatt av at generelle ordninger for HMS og for yrkesskader skal favne alle. Og en slik egen ordning skal ikke forringe den generelle ordninga for yrkesskadeerstatning.

Hun påpeker at én av grunnene til at det er nødvendig med en særskilt ordning for oljepionerene, er at det ikke var gjort en helhetlig gjennomgang av hvilke skader de har fått som følge av jobben de gjorde, før kommisjonen kom med sin rapport.

– Det vi så der viser at det er grunn til at de får en egen ordning. Verken storting eller regjering tar lett på å skulle gjøre det, men i dette tilfellet var det på sin plass.

Brenna håper det som kommer i revidert nasjonalbudsjett gir oljepionerene en trygghet for at kompensasjonen kommer.

Oppdateringer i saken:

Onsdag 14. mai kl. 10:50 - kommentar fra Are Tomasgard.

Kl. 11:45 - kommentar fra Frode Alfheim.

Kl. 13:30 - kommentarer fra Lise Heng, Bjarne Kapstad og Dagfinn Henrik Olsen.