Debattinnlegg av Terje Aasland

Næringspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Jeg hadde forventet en smule anstendighet fra Frp i saken om innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk i Norge. Men den gang ei. Til tross for fagre løfter vendte Frp ryggen til norske sjøfolk i Stortinget den 16. April i år.

I tillegg er de så frekke at de går til frontalangrep på Arbeiderpartiet og de samme sjøfolkene i etterkant, med et angrep blottet for argumenter med rot i den virkelige verden. Det er ikke bare skamløst, det er respektløst ovenfor våre hardtarbeidende og dyktige sjøfolk.

La meg først avklare hva forskjellen på vårt og Frps forslag innebar. Arbeiderpartiets forslag er konkret. Vi ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg som skal foreslå lovendringer og ordninger for å gjennomføre norske lønns- og arbeidsvilkår for den skipsfarten som foregår i norske farvann og på norsk sokkel. Utvalgets forslag skal framlegges i den varslede stortingsmeldingen om maritim næring.

Hvorfor gjør vi det så konkret? Rett og slett fordi det for mange ganger har vært drøftinger, nedsatt utvalg, gjennomført utredninger og satt politiske ambisjoner om å stille et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår, men resultatene har uteblitt. Derfor står Arbeiderpartiet ved våre prinsipper om at sosial dumping eller bruk av underbetalt arbeidskraft er uønsket - om det er ute på en byggeplass, på en oljeplattform, en rigg eller om bord i en båt.

Frp ønsker med sitt forslag flere utredninger. Dette til tross for at saken allerede er nøye utredet fra flere hold, deriblant fra regjeringen selv (en regjering Frp på det tidspunkt var en del av).

Alle konkluderer i stort med det samme. Ja, det er juridisk mulig, og ja, det er positivt for Norge å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår.

Rederne har ikke fått de svarene de på forhånd har ønsket seg. Frp gir derfor rederne enda flere ekstraomganger. Vi burde i stedet sørget for framgang i saken.

Med vårt forslag ba vi spesifikt om et partssammensatt utvalg med et todelt oppdrag: utarbeidelse av forslag til hvordan et krav konkret kan innføres, samt hvilken virkning disse forslagene ville ha for den norske maritime næringen forøvrig. Fremskrittspartiet sørget for at dette forslaget ble nedstemt.

Vårt forslag ville selvsagt også sett på konsekvensene av en gjennomføring. Når Frp i sine leserinnlegg sier det motsatte, så er det galt. Påstanden fra Frp avslører at de ikke har satt seg inn i sakens realiteter.

I sitt leserbrev bruker de også mye plass på å problematisere fartøy som går mellom norske og utenlandske havner. Disse fartøyene er ikke en del av denne saken, men gjøres til tross for det til et hovedpoeng fra Frps side. Vi trenger ikke nye utredninger. Vi trenger politikere som gidder å lese de utredningene som allerede er utført.

Frp fortsetter til tross for sviket å kalle seg partiet for norske sjøfolk. Det samme partiet som på 80-tallet gikk i bresjen for innføringen av NIS-registret. Det samme partiet som fra regjeringskontorene ville sende 700 norske sjøfolk i Color Line til nærmeste Nav-kontor. Og det samme partiet som påførte sjøfolkene tusenvis av kroner i skatteskjerpelser da partiets leder var finansminister.

Det holder ikke å si at man er partiet for noen som helst. Det er i praksis man viser hvem man er til for. Frp har de seneste årene vist seg om et av landets fremste rederpartier. Våre sjøfolk må dessverre seile sin egen sjø med denne politikken.

Arbeiderpartiet har gjennom flere år ønsket å innføre krav til norske lønns- og arbeidsvilkår på kyst og sokkel. Vi gir selvsagt ikke opp denne kampen og håper på folkets støtte til dette i 2021.