Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

Normann Lønøy er blant de eldste i gjengen på ankerhåndteringsskipet Horizon Arctic. I dag har han fast og sikker jobb i et offshoreskip med det norske NOR-flagget, men Normann har fått oppleve utflaggingsspøkelset.

– Da båten jeg jobbet i flagget om til Bahamas-flagg fikk jeg riktignok beholde jobben. Vi var fire-fem nordmenn som fikk bli med videre og jeg var den eneste norske på dekk. Ellers var det polske og rumenske sjøfolk. Jeg husker at kollegaen min fra Polen tjente 1600 dollar [14.500 kroner] i måneden. Han fikk ikke betalt for friturene, men han fikk 250 dollar i «return bonus», hvis han kom tilbake og jobbet, sier Lønøy.

p

Viktig krav

Til sammenligning tjente Lønøy rundt 50.000 kroner i måneden, med 1-1 turnus.

– Det var veldig rart å jobbe med sjøfolk som tjente mindre samtidig som man på en måte hadde samme jobb. Til slutt ble jeg også byttet ut fordi jeg var for dyr. Dette var i 2005, minnes Lønøy.

– Vi føler oss trygge og har det bra her i Horizon Arctic, men det er likevel veldig viktig at Norge stiller krav om norske vilkår i Norge hvis vi vil bevare norsk maritim kompetanse. Et slikt krav vil beskytte de som jobber og gjøre det attraktivt for unge sjøfolk som skal rekrutteres. Det finnes ikke sjøfolk som er uenig i dette, sier Lønøy.

Steinar og kollegene protesterte da Color Line brukte tipsen til å dekke arbeidsgiveravgift. Nå får de pengene tilbake

Ble for dyr

Også matros Paul Nolsøe ble utsatt for utflagging.

I 2013 ble skipet han jobbet på flagget om til et bekvemmelighetsflagg med internasjonale vilkår om bord.

Nolsøe er fra Færøyene, men har jobbet i Norge med norsk lønn i mange år.

– Vi mistet jobbene våre fordi det var billigere å bruke mannskap på internasjonale vilkår. Det er jo ikke noe kjekt å bli valgt bort på den måten, så det hadde vært bra om Norge innførte krav om norske vilkår når skip opererer i norske farvann og på sokkelen, sier Nolsøe.

Det ironiske er at når Maritim Logg er i Bergen for å besøke Horizon Arctic så ligger det et færøyskflagget supplyskip, som driftes på utenlandske vilkår, rett ved siden av. Dette skipet opererer også på norsk sokkel – i samme farvann som skip med norsk flagg.

– Vi kjenner til skipet og mannskapet. De tjener 20-30 prosent mindre enn oss. Det blir skjev konkurranse når et slikt skip skal konkurrere om de samme kontraktene som norske skip. Faren er at flere vil flagge ut for å dumpe lønninger så lenge det er lov. Faren er at rederier gjør det for å ikke tape i konkurransen om kontrakter, sier Nolsøe.

PÅ BROA: Førstestyrmann Per Rune Kausland har erfart at det blir færre norske sjøfolk siden han begynte som sjømann. Han ber om politiske grep for å bevare norsk maritim kompetanse.

Tri Nguyen Dinh

Attraktiv kompetanse

Enn så lenge er det flest skip med NOR-flagg på sokkelen. Her er det norsk lønn og norske vilkår om bord. NOR-flagget på skipet gjør at sjøfolk som bor i Norge, som er avhengig av norsk lønn, fremdeles er attraktive for rederne.

– Men blir det for mange skip som kan ha utenlandske lønnsvilkår så blir det verre for oss. Mange norske sjøfolk vil måtte skifte segment og kanskje også yrke. Da vil den norske maritime kompetansen forvitre, sier matroskollega Iver Viddal.

Sjøfolkene om bord har mistet flere kollegaer med årene. Mange har gått fra offshore service til brønnbåt, fiskeri og rigg.

– Vi har mistet mange kollegaer, nå som ting er på vei opp igjen er det faktisk vanskelig å få ta i nok folk med riktig kompetanse. Vi skal være forsiktig med å la kompetansen forsvinne. Folk som forlater segmenter og i verste fall de maritime yrkene kommer ikke plutselig tilbake, den kompetansen kan forsvinne for godt. Det bør tas politiske grep for å forhindre dette, sier Viddal.

Krav om norsk lønn er viktig for å beskytte norske sjøfolk og for at sjømannsyrket skal bli attraktivt å velge i fremtiden. Det vil nasjonen tjene på