Sosial dumping:
Sjømannsforbundet krever at Iselin Nybø omflagger Hurtigrutens skip
Norsk Sjømannsforbund (NSF) vil at Hurtigrutenskipet MS Fridtjof Nansen skal slettes fra NIS-registeret. De fikk ingen støtte hos Sjøfartsdirektoratet, nå går de til øverste hold.
ULOVLIG DRIFT: Norsk Sjømannsforbund og Terje Hernes Pettersen krever at næringsminister Iselin Nybø sletter MS Fridjof Nansen fra NIS-registeret.
Tri Nguyen Dinh
tri@lomedia.no
MS Fridtjof Nansen ligger til kai i Hellesylt og fungerer som hotell. Som NIS-registrert skip (Norsk internasjonalt skipsregister) kan de operere med internasjonale vilkår og lønninger ned mot 29 kroner i timen.
Straks Sjømannsforbundet fikk vite dette ba de Sjøfartsdirektoratet om å slette Fridtjof Nansen fra NIS-registeret. Direktoratet mente på sin side at Hurtigruten drev innenfor loven.
«Norsk Sjømannsforbund er uenig i Sjøfartsdirektoratets tolkning av NIS-loven og forskriften», skriver de til næringsdepartementet.
Nå krever de et klart svar om departementet har samme forståelse som Sjøfartsdirektoratet. I motsatt fall skal skipet umiddelbart slettes fra NIS og registreres i NOR (Norsk ordinært skipsregister), mener NSF.
«Den ulovlige aktiviteten er i gang og vi ber derfor om at saken prioriteres», skriver de.
AUF raser over Hurtigruten: Ber Stortinget og regjeringen rydde opp
Feil bruk av loven
– Da loven ble vedtatt i 1987 var hensikten å bedre konkurransesituasjonen til norske skip i utenriksfart, sier Sjømannsforbundets advokat Terje Hernes Pettersen.
Han viser til innledningen i loven hvor det står:
«Departementet understreker at hensikten med å opprette et norsk internasjonalt skipsregister, er å bedre konkurransesituasjonen for drift av skip i utenriks fart under norsk flagg.»
– Stortinget la til grunn at skip i NIS kunne ha sjøfolk ansatt på internasjonale vilkår for å unngå utflagging. For å unngå at NIS skulle konkurrere med NOR-fartøy, som har norske vilkår, ble det gitt et generelt forbud for NIS skip å frakte gods og passasjerer mellom norske havner. Det framkommer ingen steder i forarbeidene til loven at det ble åpnet opp for at NIS-skip skal kunne operere som hotellskip i norsk havn.
Hernes Pettersen viser også til et brev datert 18. januar 2018 mellom Norsk sjømannsforbund og næringsdepartementet der daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen skriver: «Hva gjelder situasjonen på NIS-skip som brukes som hotellskip i norske havner kan jeg ikke se at dette er i tråd med NIS-registerets formål.»
Begrenset oppmyking i norske farvann
I 2015 ble det, etter en nasjonal høring, gitt adgang til at NIS cruiseskip kunne frakte passasjerer mellom norske havner dersom dette var en del av en internasjonal reise. Det ble stilt som krav at det dreide seg om et cruise og at skipet anløp minst to utenlandske havner. Departementet uttalte i høringsbrevet:
«Det ligger i cruisekonseptets natur at passasjerene blir med cruiseskipet på en rundreise der de får anledning til å gå på sightseeing i ulike havner cruiseskipet anløper. Cruiseskip som for eksempel starter i Bergen, med anløp i Bodø, Tromsø, Russland, Svalbard, London og har siste stopp i eksempelvis København, vil med denne endringen gis anledning til å registreres i NIS.
For å unngå at hensynet bak fartsområdebegrensningen i NIS-loven § 4 svekkes, og likeledes unngå at NOR-registeret undergraves, er det satt som vilkår at passasjerene ikke har anledning til å kjøpe billetter kun mellom norske havner.»
Ny anvendelse av loven
– Det framgår ingen steder i høringsbrevet at det ble åpnet opp for at et cruiseskip i NIS skulle kunne ligge i ro i en norsk havn og operere som et hotell, slik Fridtjof Nansen benyttes, sier Hernes Pettersen.
Han påpeker at frem til Sjøfartsdirektoratets svar om Hurtigrutens bruk av NIS-skip som hotell har det aldri vært kommunisert fra direktoratets side eller departementets side at et cruiseskip i NIS kan ligge i en lengre periode i norsk havn som hotell med mannskap betalt på internasjonalt nivå.
– Vi mener direktoratet legger til grunn en tolking av loven som direkte strider mot lovgivers intensjoner.
Aktuelt: Fellesforbundet og Sjømannsforbundet anmelder Hurtigruten for lovbrudd
Departementet må på banen
Næringsdepartementet bekrefter at de har fått bred fra Sjømannsforbundet og vil behandle informasjonen. Informasjonsrådgiver Lisa Nordøen skriver i en epost til Maritim Logg at tilsvarende spørsmål også har kommet til departementet via skriftlige spørsmål fra Stortinget.
«Næringsministeren vil svare Stortinget, og vi kommer tilbake til deg etter dette», er beskjeden fra Nordøen.
Politikere hardt ut mot Hurtigruten
Både Frps Sylvi Listhaug og Aps Terje Aasland krever nå redegjørelse fra næringsdepartementet hvorvidt Hurtigruten og Sjøfartsdirektoratet har tolket NIS-regelen riktig og hva slags intensjon NIS skal ha.
– Dette er cowboy-tilstander hvor vi får etablert cruiseskip med det formål at de skal drive hotell-lønninger ned mot 29 kroner i timen, sier Aasland.
Han er krystallklar på at NIS-loven må ha blitt brutt og at det ikke skal være mulig å tolke loven dit hen at man kan bruke en cruisebåt som hotell på norske havner.
– Hvis det er lov, er loven feil. Da må vi endre loven, sier Aasland.
Dårlig dømmekraft
Også Sylvi Listhaug er kritisk til Hurtigrutens hotelldrift.
Til VG sier hun at Hurtigruten har vist dårlig dømmekraft når de bruker utenlandsk arbeidskraft i Norge samtidig som så mange norske sjøfolk er permitterte i disse dager.
Hurtigruten avviser påstandene fra Sjømannsforbundet, Terje Aasland og Sylvi Lishaug.
Direktør for myndighetskontakt i Hurtigruten Anne Marit Bjørnflaten sier at rederiet ikke ønsker å bruke sine ekspedisjonsskip som flytende hoteller i norske fjorder.
– Sjøfartsdirektoratet har allerede avklart at vi ligger godt innenfor NIS-regelverket. Dessuten har vi i dette konkrete tilfellet tilbudt mannskapet lønn i tråd med norske vilkår, så vi er ikke enige i kritikken fra Listhaug og Aasland.
Ifølge Bjørnflaten kan ikke MS Fritjof Nansen defineres som hotellskip. Dette fordi produksjonsselskapet har chartret skipet og det gir ikke mulighet for publikum å booke overnattinger der.
– Å si at dette åpner for at cruiseskip generelt kan ankre opp som langtidshoteller i norske havner og drive hotellvirksomhet i konkurranse med norske hoteller, stemmer derfor ikke, sier Bjørnflaten.
Dette er en sak fra
Vi skriver om sjøfolk, havfiskere, maritime ledere og ansatte i maritime yrker.