Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Prisstigen til Alta Kraftlag har to trinn og er basert på antall ampere i sikringsskapet i stedet for hvor mye kilowatt som brukes en gitt time i en måned, slik de fleste andre nettselskap har gjort.

– For oss trumfer kundetilfredshet og leveringssikkerhet alt. Vi skal som kraftlag ivareta samfunnets og medlemmenes langsiktige interesse, sier Per-Erik Ramstad, direktør i Alta Kraftlag.

Han må si seg enig med Huseierne, som har ment ny nettleiemodell er uforutsigbar, kompleks og vanskelig å forstå og tilpasse seg, at det i dag ikke finnes smartdingser som kan regne seg fram til en måte å hjelpe forbrukerne basert på prismodellen og at det uansett ikke er modellene som endrer forbruket og gir bedre utnyttelse av strømnettet, men menneskene som er strømkunder.

– Ikke plage kundene

Kraftlaget forsøkte å sette opp en prisstigemodell a lá det NVE har lagt opp til og de fleste andre nettselskaper har gjort, men erkjente raskt at det kom til å bli vanskelig for kundene å forholde seg til den.

– Vi bestemte oss for å ikke bruke den bransjemodellen, sier Ramstad.

Han peker på at med mindre du har et wattmeter fra 70-tallet eller en sanntidsmåler du kan følge med på må du jo ha et familiemedlem stående ved sikringsskapet for å rope hver gang forbruket begynner å bi høyt. Det som hadde blitt spart på regninga av det, hadde måtte brukes på nervemedisin, spøker han,

– Vi skal ikke plage kundene, medlemmene våre, med slikt. Grunnen til at vi holder på med det vi gjør er at vi vil gjøre det best for kundene, ikke noe annet.

Debatt: «Ta politisk kontroll over strømprisene»

Lovlig – og innovativ

Derfor har de pønsket ut en modell som er i henhold til hva NVE rent formelt har bedt om i forskriften, men uten å ta hensyn til hvordan NVE har uttalt at de ser for seg å ønske dette løst.

NVE har krevet at nettleia skal bestå av et fastledd og et energiledd. Fastleddet skal differensieres på grunnlag av kundens etterspørsel etter effekt. Inntektene fra energileddet kan maksimalt utgjøre 50 prosent av nettselskapets inntekter fra hver kundegruppe, krever NVE.

– Vår nettleiemodell skal være innenfor forskriften til NVE, men ikke noe mer, vi trenger ikke forholde oss til NVEs «intensjoner».

Debatt: «Hvor ble det av tanken om strøm som fellesgode?»

To trinn

Alta Kraftlag har svart på NVEs forskrift ved å lage en prisstige med to trinn. Trinn én er høyt, og 99 prosent av kundene vil være der. Det er basert på hvor stor sikring kunden har, for det er i et minste en faktor kunden vet hva er siden det står i sikringsboksen.

– Ingen trenger da å bli terrorisert av at de ikke vet hva de forholder seg til, påpeker Ramstad.

– Dersom vi får problemer i nettet av elbillading hos kundene så innfører vi natt og dagtariffer eller elbiltariffer eller noe som treffer. Vi kommer ikke til å benytte effektariffering eller noe annet som gjør dette komplisert, sier Ramstad.

Debatt: «Gi folk verdigheten tilbake, hjelp dem til å ta kontroll over strømforbruket»

Skammer seg over egen bransje

Han lurer på hvordan nettariffen det ble lagt opp til står seg mot energilovens formålsparagraf om at blant annet overføring av energi skal foregå på en «samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.»

– Vi har 2,5 millioner husholdninger i Norge. Vi kan ikke plage dem fordi det er kapasitetsproblemer. Jeg er ikke så stolt over oss som bransje for hva vi har fått til her, men vi har gjort så godt som vi kan innenfor regelverket, sier Ramstad.

Det er ikke første gang Ramstad har uttrykt misnøye med nye regelverk. I nest siste utgave av Nettverk før jul, var han skarp i kritikken av innføringen av «funksjonelt og selskapsmessig skille.»

Øverst: modellen Alta Kraftlag vurderte. Underst: modellen de landet på.

Leif Martin Kirknes

Ps. For ordens skyld opplyser vi om at Nettverks reporter i denne saken tidligere har skrevet et meningsinnlegg om ny nettleie, som stiller spørsmål ved timingen av innføringen.