Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Tirsdag ettermiddag på Hotel Bristol i Oslo: Ordstyrer Selda Ekiz avbryter plutselig en paneldeltaker.

Det er debatt på Nelfos årskonferanse. Nelfo er en landsforening i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og organiserer elektro-, ekom- og heisbedriftene i tillegg til systemintegratorene.

Det er rundt 250 deltakere i salen, i farten teller vi knapt 25 kvinner.

Temaet for samtalen er «Hvordan skal elektrobransjen tiltrekke seg flere kvinner?». En av debattantene snakker om «jentene» i bransjen.

– Kall dem «kvinner», avbryter ordstyrer Ekiz bestemt.

Debattanten bytter til «damer», som ordstyreren lar passere.

Etter panelsamtalen spurte FriFagbevegelse ordstyrer Ekiz om hendelsen.

– Jeg syns vi skal kalle folk for det de er, ikke infantilisere dem. Språk er makt. Det er min lille kjepphest, dette, sier Ekiz.

Nye tall: Fremdeles få kvinner

Kun tre prosent av elektrikerne er kvinner. Slik har det vært i årevis.

15 prosent kvinner og 24 prosent menn er helt enig i utsagnet om at elektrobransjen er avgjørende for fremtidens Norge. Det viser ferske tall fra en befolkningsundersøkelse som NHO har gjennomført i samarbeid med Ipsos. Denne undersøkelsen, pluss en fersk medlemsundersøkelse om bedriftenes arbeid med mangfold og rekruttering av kvinner, ble presentert for første gang på konferansen tirsdag.

Disse undersøkelsene viser denne virkeligheten:

13 prosent kvinner er helt enig i at elektrobransjen er avgjørende for det grønne skiftet. Tallet for menn er 22 prosent. Kun 16 prosent kvinner er helt enig i at elektrobransjen er en trygg arbeidsplass.

Kun 41 prosent av bedriftene har kvinnelige ansatte i fagstillinger. Av disse bedriftene mener 80 prosent at det er viktig å ha kvinnelige ansatte. Av de bedriftene som ikke har kvinnelige ansatte i fagstillinger, mener kun 30 prosent at det er viktig å få kvinnelige ansatte.

Det var seniorrådgiver Torunn Sirevaag i NHO som la fram de nye tallene.

– Det kan synes som om bransjen selv ikke har hatt mangfold og kjønnsmangfold høyt nok på agendaen, sier hun til FriFagbevegelse. Det mest utfordrende med funnene er ifølge Sirevaag at kvinner i så liten grad har kunnskap om elektrobransjen.

– Derfor ser de sannsynligvis ikke mulighetene i bransjen.

– Hvorfor er det sånn?

– Bransjen har ikke vært flinke nok til å vise bredden i hva de gjør, og det har vært mangel på kvinnelige forbilder. Holdninger styres i stor grad av stereotypier, og dette skyldes for lav kunnskap, sier Sirevaag.

AVBRØT DEBATT Fysiker Selda Ekiz reagerte på ordbruken om kvinner i elektrobransjen. Hun ledet panelsamtale på Nelfos årskonferanse tirsdag.

Sørlie Media/Nelfo

– Indoktrinerte verdier

Selda Ekiz sier at lav kvinneandel ikke er et ukjent tema for henne, som fysiker.

– Der har det også vært jobbet med rekruttering og ukultur. Det har vært bygget opp kvinnenettverk som har prøvd å støtte de kvinnene som har vært i et felt som også er veldig mannsdominert, i likhet med elektrobransjen.

En kvinneandel på nede i rundt tre prosent er lavere enn hun trodde.

– Dette er grunnleggende verdier indoktrinert over lang tid. Det skal mye til for å snu dem. Det skjer ikke på dagen.

– Nedslående holdninger

Virkelighetsbeskrivelsen ut fra de nye funnene som ble presentert tirsdag, er nedslående. Det mener både Svein Harald Larsen, fagsjef for utdanning i Nelfo og Atle Mørch Sjølie, HR-leder i Caverion.

Caverion har 2300 ansatte i Norge fordelt på 46 ulike avdelinger. Altså en gjennomsnitts Nelfo-bedrift i det lokale markedet, ifølge Sjølie. De har 230 kvinnelige ansatte, det er ni prosent. De har 12 prosent kvinnelige ledere, men kun fire prosent kvinnelige fagarbeidere. Kvinneandelen blant lærlingene der er sju prosent.

De ble hedret med Ingeborg-prisen tidligere i år, for kvinneinkludering av rørleggerne.

– Holdningene våre er nedslående. Bedriftene ser ikke verdien av å ansette kvinner. Vi har heller ikke klart å få ut budskapet om at elektrobransjen er en del av løsningen for framtida. Der må vi lenger fram i skoa, sier Sjølie.

Han utfordrer både Nelfo som organisasjon og bedriftene.

Ble arrestert

På elektrofag, på Vg1, går det akkurat nå 4800 gutter og ikke mer enn 300 jenter i år, ifølge Utdanningsdirektoratet sine tall. Det påpeker fagsjef Larsen i Nelfo.

– Vi må gjøre en større innsats mot rådgiverkorpset i ungdomsskolen. Det er for seint på videregående, da har de jo valgt, sier han.

Det var fagsjefen selv som ble avbrutt av ordstyrer Selda Ekiz i paneldebatten tirsdag.

– Jeg ble arrestert på det, og det tar jeg med stor ro. Jeg er helt enig med Selda, når vi snakker om voksne, omtaler man dem ikke som «jenter», sier Larsen.

Atle Mørch Sjølie i Caverion mener menn må tenke mer over sjargongen de har.

– Vi sier «kjekk jente» for å være hyggelig mann. Det er jo fullstendig feilslått.

«Montørjentene»

I 2012 ble Montørjentene etablert som en avdeling i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland. Nå åpner EL og IT Forbundet og motparten Nelfo pengesekken for tiltak som skal øke kvinneandelen i elektrobransjen.

Men bør de skifte navn?

– Du har «Kraftkvinnene» i kraftbransjen. Så har du Ingeborg-kvinnene i rørbransjen. Det betyr ikke så mye hva de kaller seg, det viktigste er at de er der, sier Svein Harald Larsen i Nelfo.

– De får gjøre det de vil. «Montørkvinnene» høres mer kraftfullt ut, det. Men du kan jo spørre dem, svarer Selda Ekiz lattermild.

Heidi Lie snakket på Nelfos årskonferanse tirsdag om hvordan det er å jobbe som eneste jente i en elektrobedrift. Hun jobber i Bravida og er også leder av Montørjentene.

– Navnet Montørjentene ble navnet det ble, den gangen for ti år siden. Ordbruken «jenter» eller «kvinner» handler om situasjon og også dialekt, sier Lie.

FÅ KVINNER 250 deltok på Nelfos årskonferanse tirsdag, de aller fleste var godt voksne menn.

Sørlie Media/Nelfo