Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Det er i en podkast hos Nettavisen at Statnett-direktør Hilde Tonne sier hun hun håper strømstøtteordningen snart fases ut.

– Vi er et land som tjener masse penger på energikrisen. Vi har ekstremt god råd. Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sier hun i podkasten Stavrum & Eikeland.

– Så er vi lei oss for at det koster litt mer på hytta. Jeg blir litt matt av det.

I praksis gjør strømstøtten at strøm i Norge koster mye mindre enn hva resten av europeerne må betale, poengterer hun.

Aktuelt: Strømprisene faller – regningene blir høyere

Laber vindkraft-iver

Samtidig påpeker Statnett-sjefen at Norge kommer til å ende opp med å ikke lenger klare å produsere nok strøm til å drifte landet selv, hvis vi ikke øker kraftproduksjonen.

Det kan være tilfellet om 3–5 år, tror hun.

Les også: – Vi er i ferd med å havne skikkelig bakpå

Tonne mener strømstøtten fjerner motivasjonen for å bygge ut mer kraft. I Sverige og i Danmark er det et folkekrav om å bygge ut vindkraft på land, ifølge Statnett-sjefen.

– I Norge er det et folkekrav om å ikke bygge vindkraft på land. Strømmen koster bare 77 øre per kilowattime. Den ordningen håper jeg vi faser ut etter hvert her også, så vi får en forståelse av hva energi faktisk koster, sier hun.

Pris/markeds-effekt

I Danmark førte økende strømpriser til en holdningsendring rundt vindkraft fra «not in my backyard» og over til «nå må vi komme i gang fordi det koster 2–3 kroner», ifølge Tonne.

– De prissignalene skal du ikke undervurdere, poengterer hun, men understreker at vraking av strømstøtte er et politisk valg.

– Hva politikerne velger å gjøre – jeg tror ikke de kommer til å gjøre det. Men de må være klar over effekten. Hvordan skal vi da få forståelse for at det må bygges ny produksjon?

Les også: Slik skal Statkraft få fart på kraftproduksjonen i Norge

Industrien

Tonne advarer om at hvis Norge ikke bygger ut mer vindkraftkraft, så kan det ende med at de mer vindkraftivrige svenskene får konkurransefortrinn.

Risikoen er at strømprisen i Norge blir høyere enn i Sverige hvis vi ikke er tilstrekkelig selvforsynt med strøm.

– Hvis ikke det skjer, da får vi høye priser. Da får industrien så høye priser at de kan komme til å reise til Sverige. Der investeres det massivt i vind på land, sier Tonne.

Godt nett

Hun mener vi er på rett spor mot mer vindkraft-aksept i at lokalbefolkningen nå skal få mer tilbake for å stille med arealer, og mener også det er lurt å åpne for diskusjoner om ting som mastehøyder og turbinbladlengder.

Tonne mener det norske interne strømnettet i det store og hele er godt rustet sammenlignet med strømnettene ellers i Europa, men at de har mange planer for å forbedre det.

Mange av planene involverer avansert teknologi som kunstig intelligens for å kunne balansere vindkraft og solkraft med vannkraft.

Tonne erkjenner at det er en svakhet i forbindelsen mellom nord og sør.

Kommentar: 110 millioner ting som er galt med strømprisene

Offentlig kraftkontroll

EL og IT-leder Geir Ove Kulseth har et annet syn på saken. Han ville heller gjort om på strømstøtten.

– Problemet er ikke strømstøtten i seg selv, men måten den er innrettet som belønner høyt forbruk, skriver han til Nettverk i e-post.

Kulseth poengterer at Norge har sterk offentlig eierskap til krafta og politisk kontroll over kraftinntektene, i motsetning til andre land i Europa.

Det er det som har muliggjort strømstøtte i Norge, ifølge Kulseth.

– Strømstøtten er bra og viktig fordi den omfordeler uvanlig høye inntekter fra kraftselskapene og stat til oss forbrukere. Når det er fellesskapet, og ikke private som eier kraftproduksjonen, kan kraftinntektene brukes på offentlige tilbud og tjenester som vi alle nyter godt av og inntektene kan brukes på å hjelpe forbrukerne med uvanlig høye strømregninger, poengterer han.

Enøk

Men han legger til at det er viktig å ikke legge opp til ukritisk bruk av energi, ettersom Norge vil trenge mye fornybar energi framover.

Han er enig med Tonne i at det må produseres mer kraft, men legger til at det også må spares mer på strømmen.

– Mer sparing vil gi mindre behov for ny produksjon, og skal folk spare må de ha et bevisst forhold til hva energien koster, erkjenner Kulseth.

– Det vi trenger er en raus strømstøtte for normalforbruk, og samtidig gjøre det lønnsomt å gjennomføre energisparende tiltak for de med høyest forbruk.

Les også: EL og IT blant 35 organisasjoner med ENØK-krav til politikerne

Staten bestemmer over Statnett

Mani Hussaini (Ap) fra energikomiteen på Stortinget minner om at Statnett er et statsforetak som eies av Energidepartementet, altså staten, og med det altså oss alle.

– Hva sjefen i Statnett mener er ganske irrelevant. Hennes jobb er å gjøre det regjeringa bestemmer, skriver han til Nettverk i en SMS.

– Regjeringa har siden 2021 sagt at folk skal trygges og skjermes for de ekstraordinære stømprisene, og at strømstøtta blir så lenge vi har ekstraordinære strømpriser, forsikrer han.

Vesentlige oppdateringer: Artikkelen er oppdatert med to avsnitt med Geir Ove Kulseth 22. februar klokka 15:45 og et med Mani Hussaini klokka 17:05.