Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

 – Det har vært mange samtaler mellom tillitsvalgte i elektroforeningen i Jernbaneforbundet og oss. Vi frykter at Bane Nor nå får grønt lys for en implementeringsperiode på så mye som fem år. Det er etter vår mening uakseptabelt, sier Are Solli, forbundssekretær i EL og IT Forbundet.

– Vi kan ikke akseptere at det gis anledning til å fortsette med et lovbrudd i nye fem år etter at man er pålagt å følge gjeldende forskrift med krav til å bruke fagarbeidere. 

Det var i november nyheten kom om at 400 av totalt 750 personer som til nå har kunnet jobbe som leder for el-sikkerhet (LFS) på norske jernbaneprosjekt, ikke lenger får lov til det - fordi de mangler fagbrev som energimontør.

Bakgrunn: Tillitsvalgte spår kaos på norsk jernbane

Justis- og beredskapsdepartementet slo ettertrykkelig fast at alle som jobber som leder for sikkerhet (LFS) må ha ett relevant elektrofagbrev.

I brevet fra departementet står det også at denne avgjørelsen er endelig og ikke kan påklages.

– Vi var meget fornøyd med denne avgjørelsen fra departementet og at den endelige tolkningen av forskriften er at det kun skal brukes fagarbeidere med relevant elektrofagbrev som leder for elsikkerhet. Dette er viktig å få fastslått for hele elektrobransjen og ikke bare innenfor jernbanen, sier Solli.

Fire år gammel klagesak 

Nettverk skrev om saken tilbake i 2020, da Bane Nor fikk et overtredelsesgebyr på 100.000 kroner av Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) etter en ulykke i forbindelse med arbeid på et høyspenningsanlegg på Sørlandsbanen to år tidligere. 

DSB mente Bane Nor hadde brutt med forskriften om kvalifikasjonskrav for arbeid på elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK), samt forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) på samme type anlegg. 

Bane Nor anket DSBs avgjørelse inn for Justis- og beredskapsdepartementet. 

Denne avgjørelsen har både elektrotillitsvalgte i Jernbaneforbundet, og en spent Are Solli i EL og IT Forbundet, ventet på helt siden anken ble sendt inn. 

Da avgjørelsen kom ble den mottatt med glede blant dem som lenge har vært bekymret for sikkerhetskulturen på jernbanen, men som et lite sjokk for dem som hadde håpet på en litt annen utgang. 

Blant dem som har uttalt seg kritisk til avgjørelsen er entreprenørforeningen, som har medlemmer som leier ut personellet som nå faller utenfor kvalifikasjonskravet til LFS og politikere som frykter stans eller forsinkelser i jernbaneprosjekter.

Dette svarer Bane Nor

I desember og januar har det etter det Nettverk erfarer vært hektisk møtevirksomhet mellom Bane Nor, DSB og departementet for å finne en løsning slik at det ikke skal bli forsinkelser på planlagte arbeider. 

Energidirektør i Bane Nor, Kjetil Mikelborg, skriver i en epost til FriFagbevegelse at de har hatt flere gode og konstruktive møter med DSB for å se på konsekvensene av vedtaket og hva som må gjøres for at de skal etterkomme det. 

– Det er etablert to arbeidsgrupper mellom Bane Nor og DSB som møtes ukentlig for å få på plass et rammeverk som gir forsvarlig tid til å effektivisere arbeidsprosesser, utdanne og rekruttere kompetanse som oppfyller kravene. 

– Målet er at man i løpet av februar får på plass en ordning for en implementeringsfase som gjør at virksomheter som leverer LFS-kompetanse til Bane Nor må påregne endrede krav for at faglært kompetanse økes og ufaglært kompetanse fases ut, skriver Mikelborg. 

Svekker sikkerheten i elektrobransjen

Dette svaret beroliger ikke Are Solli, eller de tillitsvalgte blant elektropersonalet i Norsk Jernbaneforbund.

De frykter at Bane Nor skal få innvilget en lang implementeringsperiode, slik at det blir nye år med LFS'er som mangler nødvendig kompetanse.

De frykter også hva slags presedens dette vil gi, og hva slags følger en oppmykning av regelverket vil gi.

– Vi vet at Bane Nor argumenterer med at viktige samfunnsmessige prosjekter risikerer å stoppe opp, og satt opp mot en argumentasjon som inkluderer samfunnsmessig beredskap og forsvar vil en faglig diskusjon rundt kompetanse lett kunne bli veid og funnet for lett. Men vi kan ikke sette elsikkerheten til side på grunn av påstander om økte kostnader og prosjekter som stopper opp, sier Solli.

– For oss som er opptatt av sikkerhet og kompetansekrav, ikke bare på jernbanen - men i hele elektrobransjen, er dette urovekkende. Det vil kunne ha en stor smitteeffekt. 

– Jeg frykter at dette vil kunne svekke arbeidet med elsikkerhet i Norge generelt, konsekvensene kan bli dramatiske. 

Are Solli i EL og IT Forbundet (midten) sammen med tillitsvalgte Janina Hortman og Lars Oellinggrath i Norsk Jernbaneforbund.

Knut Viggen

– Vi hadde nylig et tilfelle innen veibygging der et utenlandsk foretak mistet retten til å drive elektrisk arbeid i Norge fordi man ikke hadde faglig ansvarlig, noe vi synes er helt riktig, forklarer Solli.

Savner åpenhet og involvering

Forbundssekretær i EL og IT Forbundet forstår at det er krevende å få til en rask endring som gjør at man klarer å oppfylle dette kravet.

– Det er her vi savner mer åpenhet og involvering fra Bane Nors side på hva som kan være fornuftige og akseptable veier videre. Nå burde flere av organisasjonene innen elektrobransjen inviteres til møte med Bane Nor og så kan vi videre se på hvordan dette kan få en løsning uten at det svekker elsikkerheten i resten av bransjen.

Solli oppfatter det slik at planen til Bane Nor å hente inn igjen alle de ufaglærte via entreprenører, og så fase disse ut over en femårsperiode. Neste plan er å få endret gjeldende forskrift i DSB i løpet av den samme perioden.

– Hvis Bane Nor har noen som helst formening om at vi kommer til å akseptere en forskriftsendring som skulle gjøre det lovlig å ikke bruke fagarbeidere som leder for sikkerhet så kan vi varsle allerede nå at det er en tapt sak for Bane Nor. Det tok åtte år og komme i mål forrige gang FEK ble revidert, advarer han.  

– Verken DSB eller andre bør tro at det blir noe enklere å få til en endring som svekker elsikkerheten både for kunder og arbeidstakere i bransjen. Vi frykter også at det kan bli stort politisk trykk for en liberalisering av regelverket, det er skremmende med tanke på at det er til for alles sikkerhet, avslutter Solli.