Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Bane NOR mener man ikke trenger å være fagarbeider for å være leder for el-sikkerhet ved arbeid på elektriske anlegg i jernbanen. Tillitsvalgte er bekymret over at ufaglærte hyres inn til å gjøre en jobb de ikke er kvalifisert for.

– Vi har i lang tid vært bekymret for utviklingen av holdninger til elsikkerheten på Jernbanen, sier Janina Hortman og Lars Oellingrath, henholdsvis leder og nestleder i Elektropersonalets Landsråd i Norsk Jernbaneforbund.

(artikkelen fortsetter under bildet)

LEDER: Janina Hortman er leder i Elektropersonalets Landsråd i Norsk Jernbaneforbund.

Ole Palmstrøm

Både DSB og tillitsvalgte i NJF og EL og IT Forbundet er klare på at forskriften stiller krav til bruk av fagarbeidere for å være leder for EL-sikkerhet.

Hortman og Oellingrath reagerer på det de mener er manglende forståelse for el-sikkerhet i Bane NOR.

Begge erfarer at det er folk uten elektrofaglig kompetanse som utøver funksjonen leder for EL-sikkerhet (LFS) ute på arbeidssteder nær ved komplekse strømførende høyspentanlegg.

Jernbaneforbundet organiserer rundt 500 medlemmer innen elektro, fordelt på tele, lavspent, energi, signalmontører og togelektrikere. De fleste av disse jobber til stadighet i og nær spenningsførende anlegg.

• Enormt etterslep: Norsk jernbane trenger 6 milliarder i året for å rydde unna alle feil og mangler

Brøt forskrifter

Bane NOR fikk tidligere år et overtredelsesgebyr på 100.000 kroner av Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) etter en nestenulykke i forbindelse med arbeid på et høyspenningsanlegg på strekningen Moi – Egersund på Sørlandsbanen i oktober 2018. Noe som kunne ha endt med dødelig utgang for en av de involverte. Anlegget der uhellet fant sted var eid av Bane NOR.

DSB mener Bane NOR har brutt både forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid på elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK) §5 og forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) §§ 6,10 og 12, samt at det også er avvik i internkontrollforskriften § 5 i form av manglende rutiner for å sikre at kravene i forskriftene over ble etterlevd.

Bane NOR vil anke DSBs avgjørelse inn for Justis- og beredskapsdepartementet. Janina, Lars og Are frykter departementet vil ta mer hensyn til økonomiske konsekvenser enn kvalifikasjonskrav.

• Les også: Ny undersøkelse: Flertallet av oss mener at jernbanen blir dårligere med konkurranse

Leder for Sikkerhet

Striden står om hva slags kvalifikasjoner som skal gjelde for funksjonen som Leder for EL-sikkerhet (LFS) ved jernbanearbeider. Mens DSB mener det er krav om at LFS må ha relevant fagbrev og elektrofaglige kvalifikasjoner for det bestemte arbeidet, bestrider Bane NOR dette. Selskapet mener det ikke kan utledes av gjeldende regelverk at det stilles et ettertrykkelig krav om dette og at de tradisjonelle arbeidsoppgavene for LFS er sikring av arbeidssted. Bane NOR mener at det har vært en gjengs oppfatning i bransjen og etablert praksis for at det som hovedregel ikke kreves fagbrev innen elektrofag for å kunne fungere som LFS.

Hortman og Oellingrath mener dette er holdninger som stammer helt tilbake til den gangen jernbanen hadde sine egne forskrifter. Først på tampen av forrige århundre fikk også jernbanen de samme bestemmelsene som andre offentlige anlegg. Bane NORs kompetanse og holdninger er farget av at viktigheten av høyspentanlegget og el-sikkerhet er sekundært i forhold til skinner, broer etc., mener de.

– På 90-tallet var det overtallighet på banemontører, da kunne du få en kort opplæring for å kunne være leder for EL- sikkerhet for gjennom å ta hånd om sikkerheten ved arbeidsstedet, ved f. eks en påkjørt elg, trefall eller lignende, som må heises med kran. Det har endt opp med at vi i dag har bedrifter som kun livnærer seg av å levere ledere for EL-sikkerhet til jernbaneanlegg, Dette er vanligvis folk som er ufaglærte og ikke har noen elektrofaglig bakgrunn, forklarer Janina Hortman.

Hortman sier dette har kunnet skje under dekke av at det som regel går bra. Det har ikke vært mange ulykker i forbindelse med jernbanearbeider, med strøm involvert, i Norge.

Stressende arbeidsforhold

Lars Oellingrath jobber til vanlig som leder for kobling (LFK) på driftssentralen, som skal kommunisere med LFS ute på anleggene for å kunne foreta sikker til- og frakobling. Lars opplever ganske ofte at LFS har liten eller ingen elektrofaglig kompetanse.

– Å jobbe på elektriske anlegg i jernbaneanlegg er ikke som å jobbe i e-verksbransjen. Det er hele tiden press på tid pga. korte opphold, en time her og en time der. Det skal jobbes mellom togavganger, det er stressende arbeidsforhold og mye nattjobbing, forklarer Oellingrath.

De tillitsvalgte frykter at hensynene til økonomi og fremdrift går foran sikkerhet.

– Det skal satses milliarder på oppgradering av jernbanen i Norge, samtidig som vi nå ser konsekvensene av samferdselsreformen og oppsplittingen av jernbanesektoren i Norge. Mange prosjekter er allerede forsinket, og de økonomiske rammene er sprengt. Vi frykter at etterlevelse av forskriften og krav til å bruke fagarbeidere som LFS vil bli brukt av Bane NOR som argument for at forsinkelser og kostnader vil øke ytterligere. Dette vil igjen føre til ytterligere press fra Bane NORpå uthuling av forskriftens bestemmelser, sier Hortman og Oellingrath.

– Vi er også bekymret for at samferdselsdepartementet og regjeringen vil gi Bane NOR medhold i dette for å få ned kostnadene og ikke skape ytterligere forsinkelser. Med dagens regjering ville ikke dette overraske oss, hevder de.

Hjelper el-kolleger

Forbundssekretær i EL og IT Forbundet, Are Solli, har engasjert seg i denne saken for å bistå sine kolleger i Jernbaneforbundet. Dette er en viktig sak som begge forbund har interesse av og Solli mener det er alvorlig hvis Bane NOR skulle vinne fram med sitt syn og at det kan få konsekvenser langt utover jernbanesektoren hvis så skulle skje.

– Bane NOR viser en holdning til el-sikkerhet som vi trodde vi ikke skulle oppleve fra et seriøst selskap. Jeg forventer at de ikke kommer til å få medhold i klagen sin. Men hvis det viser seg at det kan sås tvil om omfanget av regelverket må vi sørge for å få endret forskriften om Elsikkerhet så raskt som mulig slik at dette ikke kan feiltolkes. Det er uansett et regelverk som er klar for revisjon, sier Are Solli.

Han sammenligner problematikken i Bane NOR med en tilsvarende sak fra 2016 der Statnett og entreprenørselskapet Dalekovod var involvert. En kroatisk linjearbeider omkom.

DSB fikk medhold

I 2018 konkluderte Justis- og beredskapsdepartementet i en ankesak med at Statnett og Dalekovod ikke hadde brukt kvalifisert personell til sikkerhetsarbeid. Leder for sikkerhet og den avdøde hadde ikke kvalifikasjoner i overensstemmelse med kravene i forskriftene og Statnett hadde som overordnet planlegger ikke forsikret seg om at det ble benyttet kvalifisert personell i arbeidet med å sikre linjen.

DSB fikk fullt medhold i deres tolkning av forskriftene og hvilke kvalifikasjonskrav som skal stilles til leder for sikkerhet og den som skal utføre sikkerhetsarbeid på elektriske anlegg under linjebygging.

– El og IT Forbundet har vært med revisjonene helt siden 1995 for å være med og lage et regelverk som ivaretar sikkerheten, sier Solli.

(artikkelen fortsetter under bildet)

EL OG IT: Are Solli er forbundssekretær i EL og IT Forbundet.

Leif Martin Kirknes

– Vi er opptatt av at sikkerheten skal bli ivaretatt i alle deler av energisektoren, selvsagt inklusive de som jobber med elektrisitet på jernbanen. Vi kan ikke se på at Bane NOR utfordrer elsikkerheten som også vil ramme våre medlemmer, dette kan bare få et utfall i dep behandling av anken etter vår mening, og det er at BaneNor må kun bruke fagfolk til leder av Elsikkerhet. Noe annet kan ikke vi finne oss i. Her må sikkerhet gå foran økonomiske konsekvenser og eventuelt forsinkelser i prosjekter, sier Solli.

Bane NOR svarer

Bane NOR er forelagt kritikken fra de tillitsvalgte og kommunikasjonssjef for bane og drift i selskapet, Kristina Bolstad Picard bekrefter at de har klaget på pålegget.

Her er Bane NORs svar:

– At enkelte ansatte er bekymret for elsikkerheten på våre anlegg, tar vi selvsagt på største alvor. Sikkerhet har alltid første prioritet i vårt arbeid. Kompleksiteten på jernbanen gjør at vi alltid må se sikkerhet i sammenheng, både elsikkerhet og trafikksikkerhet, og de lover og forskrifter som følger av dette.

– Vi ser veldig alvorlig på hendelsen på Moi – Egersund, og vi har iverksatt flere tiltak for å sikre at dette ikke skjer igjen. Vi gjør et stort løft på elsikkerhet sammen med trafikksikkerhet, fordi vi har et større aktivitetsnivå på jernbanen. Vi må være sikre på at all vår aktivitet langs jernbanen skjer på en trygg måte.

– Det er riktig at vi har fått et pålegg og varsel om foretaksgebyr fra DSB. Vi har lagt fram en omfattende tiltaksplan for DSB. Nå venter vi på DSBs tilbakemelding på denne. Vi er for øvrig enig med El og IT Forbundet i at forskriftsteksten ikke er tydelig nok. Dette er også bakgrunnen for at vi har valgt å klage på pålegget.

Bjørn A. Grimsad

Ole Palmstrøm