Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Lønna for mange ansatte i verksdriften dupper så vidt over grensa for lavlønn med årets oppgjør.

– Det går rundt, siden jeg gjennom mange år har lært å leve nøkternt, sier verksbetjent i Oslo fengsel, Eva Rye-Holmboe (47).

Som mange andre verksbetjenter har hun både mye utdanning og lang fartstid i yrket sitt. Det lønner seg ikke her.

Da hun ble ansatt rett før pandemien, havnet hun på et lønnstrinn som betales med det LO regner som lavlønn.

Det skjedde selv om hun har både svennebrev som møbeltapetserer og hovedfag i visuell kommunikasjon fra Statens håndverks- og kunstindustriskole, og et langt yrkesliv som håndverker.

Det telte lite for fengselet.

Arbeidsdriften har over 500 ansatte rundt om i kriminalomsorgen. Mange av dem har bakgrunn fra privat næringsvirksomhet, ofte som håndverkere. Flere har lang formell utdanning på sine fagfelt.

I senere tid har etaten satset på økt inntjening fra driften, i form av salg av varer produsert i fengslene, alt fra vindeltrapper i stål til ølkasser og handlenett.

Flere bytter jobb: Ole Martin fikk nok av fengselslønna – byttet til jobb i Nav

Cubus reddet lønna

Lønnsoppgjøret i staten sist i april, endte med at alle statsansatte får økt årslønna med 31.000 kroner.

Nattillegget øker også, som en prosentsats av timelønna. Det var NFF-ledelsen fornøyd med. Men nattillegg treffer ikke verksbetjentene. De jobber bare dagtid.

Da Eva Rye-Holmboe ble ansatt, oppfordret sjefen henne til å innhente dokumentasjon fra Nav, så hun fikk et ekstra lønnstrinn.

Arbeidsgiver gikk med på det, siden hun ifølge Nav-papirene hadde hatt flere lørdagsvakter i 1997. Det var på en Cubus-butikk i Ålesund.

Takket være Cubus-jobben, er hun akkurat ikke lavtlønt.

Verkstedet sysselsetter ti innsatte. De produserer varer for salg i fengslenes nettbutikk, Prisonmade.no.

Her inne mellom høvelbenker og symaskiner er det ingen fengselsbetjenter. Dette er verksbetjentenes domene.

Rye-Holmboe har delt ansvar for det administrative samt for renhold, innkjøp av utstyr og salg. Hun utøver faget sitt, søm og produktdesign.

Dokumentasjon er en viktig del av jobben, så innsatte kan bruke erfaringene herfra på veien til fagbrev, og ellers på jobbmarkedet.

Livet bak murene: Blant Norges farligste menn har Caroline funnet sitt kall: – Jeg er dritstolt av yrket mitt

Kortvarig glede

Lønnstrinn 50, der hun er plassert, ga henne i fjor ei årslønn på 471.300 kroner. Hun var en av statens vel 15.000 lavtlønte.

Med årets lønnsoppgjør vipper hun litt over lavlønn, til 502.300 kroner. Det kan trengs, som aleneforsørger for to barn midt i en priskrise.

Flid med symaskinen har blitt en dyd av nødvendighet, hjemme går det mye i gjenbruk og redesign av klær, foruten arv av klær og brukt sportsutstyr.

Kunsthåndverker Eva Rye-Holmboe (47) elsker jobben, men savner verdsetting.

Eirik Dahl Viggen

Lønnsøkninga utgjør prosentvis mer jo dårligere du tjener.

– Der og da føltes det jo digg. Men samfunnet blir dyrere, så det spørs likevel om vi havner på et nivå som er fair, sier Rye-Holmboe.

Særaldersgrenser: Pensjonen for 200.000 arbeidstakere i Norge på bordet

Barjobb og barnehage

Noen T-banestopp lenger øst lyser morgensola opp systua på Bredtveit fengsel. Bente Bjor (43) forbereder seg på å ta imot inntil seks innsatte.

Fengselet har hatt mange medieoppslag denne våren, av tragiske grunner. Siden hun startet her i 2014, har Bjor opplevd «noen episoder», men som regel er det rolig inne på verkstedet.

Først nå, ni år etter ansettelsen, får hun sikkerhetsopplæring gjennom fengselsskolens verksbetjentutdanning.

Verksbetjentene hadde tidligere et eget risikotillegg, 50.000 kroner, siden de ikke var utdannet fengselsbetjenter.

For noen år siden ble disse pengene bakt inn i den ordinære årslønna.

Mastergraden hennes i klesdesign, så arbeidsgiver helt bort fra ved innplassering på lønnstrinn. Det til tross for at hun daglig bruker kunnskapen fra Kunsthøgskolen i Oslo, til produktdesign og søm.

En strøjobb på bar mens hun studerte teller mer, samt en jobb som barnehageassistent i første halvdel av 00-tallet.

– Etaten søker etter folk med relevant kompetanse, da må de lønne deretter. Å vaske gulv er ikke det samme som å kunne søm eller gartnerarbeid.

Klesdesigner Bente Bjor (43) vippet akkurat over lavlønn i år takket være det flate sentrale tillegget.

Eirik Dahl Viggen

Merker priskrisa

Bjor tok ei ettårig pedagogisk utdanning rett før hun ble verksbetjent.

– Pedagogikken har jeg mye nytte av, særlig når vi har en del innsatte med store utfordringer, sier Bjor.

Læreplaner og kompetansemål fra videregående opplæring er det også viktig å være oppdatert på, mener hun, siden fengselet har en viktig rolle med å kvalifisere straffedømte til skole eller jobb på utsiden. En praksisattest fra verkstedet kan gjøre stor forskjell for den enkelte løslatte.

Lønnsoppgjøret hever Bjor, som har lønnstrinn 49, sju tusenlapper over lavlønn. Men priskrisa gjør at hun savner noen ekstra lønnstrinn ekstra mye.

I 2021 kjøpte hun og mannen hus for første gang. Renteheving og øvrig prisvekst kan å spise opp hele lønnsveksten.

Heldigvis har hun en kveldsjobb ved siden av. Mens fengselsbetjentene kan jobbe natt og helg for å heve seg selv over lavlønn, tjener hun 600 kroner timen som yogainstruktør.

Mange slutter

Fengselet har ikke noe reelt handlingsrom på lønnsnivået. Kunne man ha lønnsplassert mer etter reell kompetanse så ville det vært mer attraktivt å søke disse stillingene, skriver konstituert fengselsleder på Bredtveit, Levi N. Tyriberget i en epost.

Oslo fengsel forholder seg til hovedtariffavtalen og lønnspolitikken. Uten egne godskrivingsregler eller særavtale, gir ikke annen kompetanse noe grunnlag for høyere lønn, ifølge fengselsleder på Oslo fengsel, Nils Leyell Finstad.

– Men vi ser at lønnsforskjellen mellom de med og uten turnus har blitt stor. Vi må få løftet flere verksbetjenter i dagstilling. Det er uforståelig at fengselsansatte skal ha så lav lønn sammenliknet med resten av staten. Det må tvinge seg fram noe når mange nå slutter.

– Det er uforståelig at fengselsansatte skal ha så lav lønn sammenliknet med resten av staten, sier Nils Leyell Finstad.

Eirik Dahl Viggen

Holder lønna tilbake

Å redusere det store mangfoldet i verksdriften, med fagbrev, mastergrader og unik spesialkompetanse til én stillingstittel, er med å holde lønna tilbake, tror faglærer på verksbetjentutdanninga ved Krus, Lene Brosché.

– Det reflekterer ikke jobben vi gjør, og det gjør det vanskeligere å stille lønnskrav. Det er ingen jobb som er mer meningsfull enn i kriminalomsorgen, men man skal jo kunne leve av den også.

Seniorrådgiver i Kriminalomrorgsdirektoratet (KDI), Atle Syvertsen, skriver i en epost at de for tiden er i dialog med fagorganisasjonene om lønnspolitikken for kriminalomsorgen, før den skal forhandles.