Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Nestleder Maria Aasen-Svensrud (Ap) i justiskomiteen på Stortinget møtte denne uka NFF-tillitsvalgt Petter Lajord-Stilén ved Bredtveit fengsel.

Bakgrunnen var den varslede stortingsmeldingen om kriminalomsorgen.

Bakteppet er alvorlig, med den krevende situasjonen for kvinnefengselet Bredtveit og den innsatte som tok sitt eget liv i mars.

– Vi er her først og fremst for å lytte, men vil også fortelle dere at vi nå jobber med en helhetlig stortingsmelding som tar for seg ulike deler av kriminalomsorgen, inkludert kvinnesoningen, sier hun i møte med ansatte.

Tillitsvalgt Lajord-Stilén har en klar beskjed:

– Jeg er glad for at regjeringen har varslet at det kommer en stortingsmelding. Men den kan ikke bare inneholde fine ord. Da må også ressursene følge med, sier han.

– Vi i førstelinjen er fortvila

Lajord-Stilén lytter til politikere, men sier at han og kollegene har ikke merket noen endring siden regjeringsskifte.

– Situasjonen på Bredtveit fengsel har vært kritisk, vi er fortsatt underbemannet og føler at vi ikke klarer å følge opp innsatte med ekstra utfordringer, sier han. 

Lajord-Stilén forventer mer av en rødgrønn regjering. Etter selvmordet på Bredtvedt tidligere år har fengselsleder Doris Bakken gått av og mange ansatte føler seg usikker på fremtiden.

– Måten Bakken måtte gå på, syntes ansatte ikke var greit og debatten etterpå har gjort mange av mine kolleger usikre.

– Det er mye snakk om at det skal åpnes en kvinneavdeling i Skien men vi vet ikke noe mer konkret. Hva betyr dette for oss som jobber her? Vi i førstelinjen er fortvila og mange velger å slutte. Hva gjøres med den store flukten fra kriminalomsorgen, spør han.

Aktuelt: Fire selvmord i Bodø fengsel siden 2021

Ansatteflukten

Han er bekymret for utviklingen de siste årene og har sett mange av kollegene skifte beite og det er også aspiranter på Krus som velger andre yrker når de er ferdige.

– Lønna er fortsatt lav sammenlignet med andre etater vi kan sammenligne oss med og vi har ekstremt press på oss. Om ti år går en hel generasjon av med pensjon, sier han.

Hans fagforbund har i lengre tid bedt om å få tilført mer ressurser slik at de kan utføre det samfunnsoppdraget de er satt til. Men med en så stram økonomisk situasjon er det vanskelig, innrømmer han.

– Folk begynner å miste troa på kriminalomsorgen og situasjonen er ikke blitt bedre etter regjeringsskifte, sier han.

Han vet at regjeringen bevilget ekstra midler over statsbudsjettet men minner om at dette ble spist opp av blant annet høye leieutgifter og strøm.

– Vi på gulvet har ikke sett disse pengene, sier han.

Lajord-Stilén mener at færre ansatte også går utover kvaliteten på innholdet for de innsatte.

– De fleste innsatte sier at de stort sett har det bra, men vi ansatte er stressa fordi vi ikke får fulgt opp de kvinnene som har ekstra behov og utfordringer på en forsvarlig måte, sier han.

Mye lest: Blant Norges farligste menn har Caroline funnet sitt kall: – Jeg er dritstolt av yrket mitt

Forholdene for kvinner som soner har blitt kraftig kritisert i det siste, og på Bredtveit fengsel forteller Petter Lajord-Stilén om en vanskelig situasjon.

Nina Hanssen

Tre ting på ønskelista

Det er tre ting han har på sin ønskeliste til politikerne:

– Mer bemanning, mer ressurser og mer kompetanse for å hjelpe innsatte med ekstra behov. Jeg opplever at alle ansatte har et ønske om å gjøre en best mulig jobb for å følge opp de innsatte, og gjøre det samfunnsoppdraget vi er satt til. Men under de rådende forhold er dette så å si umulig, sier han.

Aasen-Svendsrud har en klar misjon om å gjenreise norsk kriminalomsorg. Hun er smertelig klar over at de ekstra bevilgningene denne regjeringen ga som skulle gå til økt bemanning ble spist opp av strøm og leiekostnader.

– Dessverre har åtte år med ostehøvelkutt i offentlig sektor gått hardt utover kriminalomsorgen også, og jeg forstår godt frustrasjonen i etaten nå. Dette tar vi på alvor og ønsker å reversere, sier hun.

Aasen-Svendsrud mener det haster med å komme i gang med stortingsmeldingen. Hun vil lytte til de som har skoa på og jobber i etaten, men er også opptatt av at de innsatte får mulighet til å leve et tilnærmet normalt liv i en unormal situasjon.

– Jeg vil ha et straffesystem som virker, og som er rettferdig. Samfunnet skal reagere på lovbrudd av allmennpreventive hensyn, men også bidra til den enkeltes rehabilitering, slik at de som har sonet ferdig, kan tilbakeføres til samfunnet på en trygg og god måte, sier hun, og legger til at hun er fullt klar over at det trengs flere ansatte i etaten.

Hun drømmer om en like visjonær stortingsmelding «Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn» som den lengst sittende justisministeren Knut Storberget leverte i 2007.

Aktuelt: Fengsels-Norge innfører akutte tiltak etter selvmord

Færre vil ha strenge straffer

Aasen-Svendsrud mener det er grunnlag for å bygge videre på denne stortingsmeldingen. Hun er glad for at en omfattende studie som nylig ble publisert, viser at færre folk mener det er behov for strengere straffer i rettssystemet.

Det er Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet som står bak studiet om folks straffevillighet som ble publisert februar 2023.

I 2010 mente over seks av ti at straffenivået i Norge var for mildt, og at de ønsket strengere straffer. Nå svarer bare 4 av 10 at de vil ha strengere straffer. Samtidig er folk også mer positive til bruk av fotlenke og samfunnsstraff.

– Vi vil i stortingsmeldingen lage en ny helhetlig melding om straffegjennomføring der vi ønsker en bred involvering fra alle parter inkludert fagforeningene NFF og KY, sier hun.

Politikeren har selv jobbet som lærer i fengsel tidligere og brenner for å lage en god kriminalomsorgspolitikk.

– Jeg er opptatt av at vi jobber for å sikre en god balanse mellom fengsler med høy og lav sikkerhet, samt øke muligheten for straffegjennomføring i samfunnet. Men for oss er det også viktig å legge til rette for utdanning og reell arbeidstrening under soningstiden i alle landets fengsler, med mål om kompetansebevis, sier hun.  

Aasen-Svendsrud er også klar på at det må være rusmestringsenheter i alle landets fengsler, og hun vil stanse den økte bruken av isolasjon og etablere sikkerhetshjem for forvaringsdømte i tett samarbeid med helseforetakene.

Til de ansatte på Bredtveit lover hun også at de skal jobbe for at kvinner sikres en fullverdig og likeverdig straffegjennomføring på lik linje med menn, samt avvikle all samsoning mellom kvinner og menn.

Hun håper på en bred oppslutning fra de andre partiene på stortinget. SV har allerede etterlyst en egen melding om kvinnesoning, og Aasen-Svendsrud lover at den helhetlige meldingen vil ha søkelys på det også.

– Jeg mener vi har en god justispolitiker fra Sp som også er helt på linje med oss om hvordan kriminalomsorgen skal se ut. Vi er enige om å øke ressursene til denne sektoren framover, sier hun.  

AUF melder seg på

Før landsmøtet til Ap, som startet torsdag, ser det ut som at de fengselsansatte også har fått en ny og viktig støttespiller.

For ungdommene i AUF er også opptatt av styrke kriminalomsorgen i Norge. Sentralstyremedlem Fabian Wahl Sandvold i AUF mener at kriminalomsorgens samfunnsoppdrag er essensen av sosialdemokratisk tankegods. 

– At uansett hvem du er, hvor du kommer fra og hva du har i bagasjen, vil du likevel få en ny sjanse etter soning. Derfor engasjer også vi i AUF oss i dette, sier han.

Sandvold forteller at nedbyggingen av kriminalomsorgen har vist hvor store konsekvenser kuttpolitikk får for innsatte, ansatte og forebygging av ny kriminalitet. 

– Vi er nå opptatte av å styrke økonomien til kriminalomsorgen, for å øke bemanningen, motvirke isolasjon og styrke programarbeidet. Men vi er også for å styrke kvinners soningstilbud, ved å bygge nye kvinnefengsler og sørge for at kvinner kan sone nærmest mulig eget hjem, sier han.