Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Andersen har jobbet i Bodø fengsel, hvor det har vært fem selvmord og seks selvmordsforsøk de siste årene.

I over 20 år har hun tatt imot kjeft og har opplevd selvmord, opprør og vold og blitt kalt grove ukvemsord.

Hun er leder av Salten NFF, og ga en personlig rapport på landskonferansen til LO Stat, der kriminalomsorgen sto på dagsorden mandag.

Hun forteller om en kritisk hverdag for sine ansatte, som verken føler seg trygge eller er stolte over å jobbe i kriminalomsorgen.

– Av og til føler jeg meg som en søppelbøtte og går ofte hjem med vondt i magen, sa hun til en lydhør forsamling.

Andersen viste til at i november 2023 var Sivilombudet på besøk i Bodø fengsel og fant nedslående forhold.

Her opplevde ansatte arbeidspress og sa det ikke var tid til å følge med innsatte. Lav bemanning rammet dynamisk sikkerheten og det har vært mye mer vold i fengslene de siste årene.

– Bare i 2024 fram til august har vi hatt ti hendelser med alvorlig vold. Flere innsatte unngår fellesområder som følge av uro og konflikt. Og de ansatte har det heller ikke bra, sa Monica Andersen. 

Mye delt: Rus gjør at ansatte rømmer fra fengsel: – Folk er slitne

Nedslående resultater

– Hvis vi i Norge har verdens beste kriminalomsorg, så må det stå veldig dårlig til i resten av verden, sa Øystein Moen fra Norgesbarometeret på landskonferansen.

Moen var invitert for å fortelle foreløpige resultater fra en større rapport om kriminalomsorgen som skal legges fram på den tradisjonelle Sundvollenkonferansen i november.

Moen og Marius A. Flaget har hatt 16 kvalitative dybdeintervjuer med tillitsvalgte i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Fellesorganisasjonen (FO), tillitsvalgte for de straffedømte og ledere.

De foreløpige resultatene er nedslående.

Kronikk: Vi trenger fengselsbetjenter som er godt utdannet, betalt og ivaretatt

Ulik praksis og lite samarbeid

Ifølge Moen og Bakken er ikke helsetjenestene nok til stede i forhold til alle helseutfordringene, og det er fortsatt lite samspill både mellom kriminalomsorgen og friomsorgen og mellom kriminalomsorgen og kommunene.

– Det er tydelig behov for en kraftig opprustning av kriminalomsorgen i dag, der langt flere er på soning med elektronisk kontroll, mens det er tøffere klima i fengslene, sa han.

Han sa at selv om de som soner med lenke har lavere tilbakefall, så betyr dette samtidig at det blir mer belastning innen i fengslene da denne gruppa har vært avlastende og en ressurs for de ansatte i anstaltene.

– Denne gruppa har vært en veldig stabiliserende faktor og god hjelp for fengselsbetjentene. At disse nå soner hjemme betyr at forholdene i fengslene blir enda tøffere. Da trenger fengslene større ressurser og ikke mindre, sa han.

Moen mener endret straffegjennomføring krever endret ressursbruk, og at respondentene deres understreket at straff må oppfattes som ensartet i form av lik behandling og like muligheter.

Han la til at det er ingen tvil om at de trenger flere folk og mer ressurser inn i sektoren, og at det må bli mer attraktivt for flere fagpersoner å jobbe i kriminalomsorgen.

I dag er verken lønn eller arbeidsmiljø attraktivt, ifølge de som har svart på undersøkelsen.

Moen mener at hvis det ikke kommer mer ressurser, så klarer ikke kriminalomsorgen å levere på samfunnsoppdraget som er basert på humanistiske prinsipp og på individuelt tilrettelegging for de domfelte og ansatte.

Kommentar: Hva skal vi egentlig gjøre med de aller farligste forbryterne?

Straff som endrer

Visjonen til norsk kriminalomsorger er «straff som endrer» og med verdiene «åpenhet, trygghet og nytenkning».

Men i dag er situasjonen langt fra idyll. Noe både fengselsbetjentene i salen og NFFs forbundsleder Asle Aase var enig i.

Aase sa at situasjonen i sektoren er kritisk, og at alle rapporter som har kommet viser det samme.

Han sa at det nå er mye mediefokus på sektoren gjennom TV-serier og filmer, som viser at situasjonen er kritisk.

Mye lest: Glansbildet av «verdens beste fengsel» slår sprekker: – Vi fikk ti gode år

Mangler ressurser og folk

Aase er glad for at regjeringen har foreslått å sette av 2,8 milliarder kroner ekstra til bekjempelse av kriminalitet til neste år.

– Det står at 140 millioner skal settes av til kriminalomsorgen, hvorav 100 millioner til barneplasser og 40 millioner til lenkesoning. Men dette holder ikke. Vi håper på et større løft så vi kan levere på samfunnsoppdraget, sa han.

Underbemanning og mangel på ressurser har ført til mange episoder og et tøffere klima for alle ansatte.

– Situasjonen er svært kritikkverdig og det er liten tvil om at vi sliter med å levere på samfunnsoppdraget i dag, sa han.

Aase la til at NFF hver eneste dag jobber for å få folk til å stå i jobben og for at de skal ha gode og arbeidsvilkår. Men selv med ny regjering har ikke situasjonen blitt bedre i anstaltene.

Hver dag er det fengselsbetjenter som søker seg bort og det er heller ikke tilstrekkelig tilbud ute i kommunene til de som blir løslatt.

– Vi trenger penger og folk til sektoren og jeg håper nå regjeringen forstår alvoret når de kommer med statsbudsjettet, sa Asle Aase.

Kronikk: Fengselsbetjentene står ved et kritisk veiskille