Samferdselsministeren:
– Godsnæringen må overleve
Godsselskapene på jernbanen har falt fra ett etter ett. De to gjenværende selskapene i Norge taper store penger hver gang det er feil på jernbanen. Det er det flere som taper på.
Robin Olsen (t.v.), administrerende direktør i CargoNet, og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård er bekymret for føgene av dårlig lønnsomhet for godsselskapene på jernbanen.
Morten Hansen
Saken oppsummert
morten@lomedia.no
Norge risikerer å stå uten godsselskaper på jernbanen hvis ikke noe blir gjort med lønnsomheten.
Det gjør samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) bekymret. I en debatt arrangert av Norsk Jernbaneforbund (NJF) og Spekter under Arendalsuka gjentok han at målet er at det skal fraktes mer gods på jernbanen.
– Jernbanen er mer miljø- og klimavennlig, den er energieffektiv, og hvis mer gods kan fraktes på skinner blir det bedre framkommelighet og trafikksikkerhet på veiene, sier Nygård.
I tillegg har godsselskapene en sentral plass i sivil og militær beredskap.
Taper penger
Det er ikke mangel på kunder som er problemet, men infrastruktur som gjør det nærmest umulig å drive forutsigbart. Tidligere i sommer gikk det et ras over Raumabanen. I følge OnRail, som frakter gods på strekningen, går selskapet glipp av 750.000 kroner i inntekter hver uke strekningen er stengt. Det er forventet at Raumabanen vil bli åpnet tidligst 1. oktober.
Tidligere i år var Dovrebanen stengt i snaue tre måneder på grunn av arbeider på Otta Bru. Året før var Dovrebanen stengt ved Randklev bru.
– Vår bransje tapte 300 millioner kroner forrige år. For hver avgang som ikke gikk tapte vi 200.000 kroner. Vi fikk 6000 kroner i kompensasjon. Nylig gikk BLS konkurs. Det sier seg selv at dette ikke går i lengden, sa Robin Olsen, administrerende direktør i CargoNet, under debatten.
Trenger mye materiell
Og må de siste to selskapene parkere lokomotivene, er det flere enn godskundene som vil lide. Forsvaret er helt avhengige av en velfungerende jernbane.
Tore Listou, førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole, slår fast at Forsvaret trenger steder for av- og på-lasting, sidespor til militærleirene, vedlikeholdskapasitet og ikke minst transportkapasitet. Mye transportkapasitet. Og etter at Finland og Sverige ble med i Nato har dette behovet økt.
– I en eventuell krigssituasjon kan vi se for oss at vi må transportere 100.000 soldater i løpet av et halvt års tid. En tommelfingerregel er at hver soldat trenger en konteiner med utstyr, sier Listou.
Tore Listou
Morten Hansen
Må på skinner
Han påpeker at så mye personell og utstyr, i tillegg til tungt materiell, ikke er egnet til å frakte på veiene. For det første vil det ta mye lengre tid enn nødvendig. I tillegg vi det skape utfordringer for befolkningen.
– Man ønsker at folk kommer fram til barnehagen, hjemmehjelpen kommer fram til de som trenger hjelp, og at mat og medisiner ikke blir stående fast i på grunn av en militær konvoi, sier Listou.
Flere tiltak må komme
Samferdselsminister Nygård understreker at det er gjort tiltak som vil bedre forutsigbarheten, men er klar på at flere tiltak må komme.
– Tiden hvor man fraktet folk med lokomotiv og vogner er nok over. Togsett er det foretrukne både i Norge og i Europa. Vi kan ikke la vær å bestille togsett for å sikre beredskapen. Og da er vi tilbake til starten: Godsselskapene må overleve, understreker Nygård.

Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.

Nå: 0 stillingsannonser