Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Bjørn Leirvik (foto)

– For å få en bedre jernbane må vi prioritere vedlikeholdet. Det betyr og at vi må få tid til å gjøre jobben, sier banemontør og lokfører Martine Bratt (30) fra Mo i Rana.

– Da kan politikerne ikke love at det skal gå flere tog.

Stortingsvalget ligger an til å bli svært jevnt, og seier til den ene eller andre siden kan få store utslag for norske arbeidstakere.

Under den blåblå regjeringsperioden var jernbanereformen et stort stridstema, både på Stortinget og blant de ansatte.

Martine Bratt er tydelig på hva som er den viktigste saken i årets valg:

– Mer vedlikehold istedenfor flere tog.

Da Erna Solberg var statsminister, i perioden 2013 til 2021, ble noen av de største endringene av norsk jernbane gjennom tidene gjennomført:

Mer anbud og konkurranse, og flere aktører og mer oppsplitting var noe av endringene.

Den sittende regjeringen har reversert noe av dette. 

Vil ikke ha mer omorganisering

For Bratt, som begynte på jernbanen i 2016, har byttet logo på arbeidstøyet flere ganger.

Fra Jernbaneverket, til Bane Nor, til Spordrift og så tilbake til Bane Nor. 

– Vi er fornøyde med at vi er tilbake i Bane Nor. Jeg tror nok de aller fleste av kollegaene mine er redd for at det skal bli en ny omorganisering. Det vil ramme jernbanen. Vi må klare å beholde den som nå, sier Bratt.

Men noe var bra

Hun vil ikke svartmale alle endringene til Solberg-regjeringen. Noe var positivt.

Bratt mener tankegangen til de som jobbet i Spordrift ble endret. Det ble et større fokus på å levere og dokumentere.

Dette har blitt med tilbake til Bane Nor.

– Det handler ikke bare om å gjøre jobben. Vi må vise hva som er gjort og hvordan. I tillegg fikk vi vist at også vi kan gjøre større jobber, sier Bratt.

Endring for endringens del

Likevel vil hun ikke tilbake til slik det var.

Hun mener få var opptatt av å finne ut av hvilke følger endringene fikk. Det viktigste var at endringene ble gjort.

I tillegg opplevde hun at den lokale kunnskapen ble nedvurdert. 

– Det eneste som var klart, var at vi skulle fungere som en entreprenør og at vi skulle konkurrere i et marked, sier Bratt.

Vaktmester og konkurranse

Hun poengterer at det har vært konkurranse på jernbanen i veldig mange år, lenge før hun startet å jobbe der. 

Bratt opplevde at det som var Bane Nors hovedoppgave, vaktmesterfunksjonen, ble borte i iveren etter å være en del av et marked.

– Bane Nor har på en måte tatt seg av det daglige vedlikeholdet, mens andre selskaper har konkurrert om de større oppdragene.

– Når også Spordrift skulle konkurrere, gikk det ut over vedlikeholdet. Alle de små tingene som bare blir gjort, og som det kanskje ikke er så mye penger i å holde på med, ble litt glemt. 

Tid og fagarbeidere

Derfor er hun glad for at det nå satses på vedlikehold. Bratt mener det må prioriteres riktig for at Norge skal få tilbake en jernbane som fungerer.

Hun er klar på at det ikke kan kjøres like mange tog på banestrekningene, for folkene som jobber i sporet, er avhengig av tid til å utføre vedlikeholdet.

– Færre tog og direktører, flere fagarbeidere og mer tid til vedlikehold, foreslår Bratt som slagord.