JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ulf Berntsen / Dagsavisen

Ålgårdbanen:

Denne jernbane-strekningen kan forsvinne for godt

Jernbanenettet i Norge krymper. Togene kjører i dag på flere hundre færre kilometer med jernbane enn på det meste.


02.07.2020
14:48
02.07.2020 14:48

Nå er det igangsatt en prosess som kan føre til at muligheten for å gjenoppta driften på fem nedlagte banestrekninger blir gravlagt for alltid.

– Hvis banene tas ut av det nasjonale jernbanenettet, kan det bli aktuelt å bruke traseene til andre formål og fjerne jernbaneinstallasjonene, opplyser kommunikasjonssjef Svein Horrisland i Jernbanedirektoratet.

Les også: «Jo, Knut Arild Hareide – du privatiserer jernbanen»

Kamp for Ålgårdbanen

I Rogaland kjempes det nå desperat for å unngå at dette blir utfallet for én av disse fem banestrekningene, Ålgårdbanen, et 12 kilometer langt sidespor til Jærbanen.

Naturvernforbundet Rogaland, Ålgårdbanens venner og organisasjonen For Jernbane står sammen i denne kampen. De mener at en gjenåpning vil:

• Kunne gjøres for en relativt sett rimelig penge, i underkant av én milliard kroner.

• Bidra til at flere kan reise kollektivt, ikke bare på Ålgårdbanen, men også på Jærbanen .

• Muliggjøre en rimeligere utbedring av parallelle E39, noe som i større grad vil ivareta boområder og jordvernhensyn.

• Bidra til å nå Stortingets målsettinger om kutt i klimagassutslipp, nullvekst i personbiltrafikken i storbyområdene og redusert nedbygging av matjord.

Saken fortsetter under bildet.

Slik så det ut på Ålgård stasjon i 1976.

Slik så det ut på Ålgård stasjon i 1976.

Ulf Berntsen

– Ikke aktivitet på flere år

Med tanke på at regjeringen høylytt har fortalt om stadig nye rekordbevilgninger til jernbanen de senere årene, kan det framstå som merkelig at fjerning av banestrekninger samtidig er et tema. Dagsavisen har stilt spørsmål om dette til både Bane Nor og Jernbanedirektoratet. Sistnevnte har svart for begge.

– Bane Nor har foreslått å ta fem banestrekninger ut av det nasjonale jernbanenettet siden det ikke har vært aktivitet der på flere år, bortsett fra dresinkjøring og noe museumstog på Valdresbanen. Banene ble lagt ned i 1989, opplyser kommunikasjonssjef Svein Horrisland i Jernbanedirektoratet.

– De fem strekningene er Valdresbanen Røste-Dokka, Numedalsbanen Flesberg-Rollag, Namsosbanen, Ålgårdbanen og deler av Brevikbanen.

Tommelen ned for to

– Jernbanedirektoratet har sluttet seg til forslaget vedrørende Valdresbanen og Namsosbanen og oversendt anbefalingen til Samferdselsdepartementet. De øvrige strekningene er det fortsatt dialog om, fortsetter Horrisland.

– Hvor mange kilometer er det statlige jernbanenettet i Norge nå?

– Nå er nettet på 4.200 kilometer, inkludert 352 kilometer uten regulær trafikk, svarer Horrisland.

Fikk du med deg denne? Fortsatt fett å være jernbanesjef: Dette tjener toppene i jernbanen

– Hvor mange kilometer var det på det lengste?

– Det nasjonale jernbanenettet var på sitt lengste i 1955 med 4.485 kilometer.

– Kan det oppstå en situasjon hvor det igjen kan bli aktuelt å gjenåpne banestrekninger hvor trafikken er innstilt i dag?

– Selv om det er ønskelig med mer bruk av jernbanetransport i framtiden, vurderes det framtidige potensialet på flere av disse banene som svært lite. Men det finnes lokale interesser, blant annet på Ålgårdbanen, som ønsker å ta banen i bruk igjen, svarer Horrisland.

Nedlagt etter 64 år

Så var vi der igjen, da, på Ålgårdbanen. Den ble åpnet i 1924 og vedtatt nedlagt av Stortinget i 1988, mens det fortsatt var helt ålreit å kjøre mer og mer med fossilbiler. Driften på deler av banen fortsatte fram til 2001.

I dag er skinnene rustne og til dels nedgrodde, men så sent som i 2012 analyserte det daværende Jernbaneverket seg fram til at banen kunne gjenåpnes for et beløp på mellom 580 og 787 millioner kroner.

Leder av Ålgårdbanens venner, Trond Egil Aasen Bøe, mener det vil være vel anvendte penger, også justert opp til dagens prisnivå.

– Ålgård, som er enden på sporet, har 10.000-11.000 innbyggere. Det var bare en femdel så mange som bodde der før banen ble lagt ned. Den gang var det dessuten slik at de fleste som bodde der, også jobbet der. I dag er det 60-70 prosent som pendler i retning Stavanger til jobb og skole, forteller han.

Gjør som morfar

Alternativet til en gjenåpning er en storstilt veiutbygging, noe Bøe har lite til overs for.

– Det blir litt feil i den tiden vi er i, at det er en ensidig satsing på vei som skal løse trafikkproblemene.

Les også: Mariann (39) skulle egentlig bli kunstformidler. I stedet ble jernbane og fagforening den store lidenskapen

Han ønsker seg derfor en gjenåpning av Ålgårdbanen med to-tre større holdeplasser på strekningen mellom Ålgård og Ganddal, i den andre enden av banen.

– NSB mente det var mer moderne med buss, og ville overføre passasjerene til buss da Ålgårdbanen ble lagt ned. På 1980-tallet ble det også vurdert å innstille passasjertrafikken på Jærbanen. Heldigvis valgte de å gjøre det motsatte, og heller ruste opp banen. Siden har det vært flere hundre prosent økning i trafikken. Jeg tror noe lignende vil kunne skje med Ålgårdbanen også, sier Bøe.

For ham vil en eventuell gjenåpning bli minneverdig, også på et personlig plan.

– Jeg er lokfører og tredje generasjon jernbanemann. Morfar kjørte tog på Ålgårdbanen, forteller Bøe.

Gjenåpninger i utlandet

Norge har på ingen måte vært alene om å legge ned jernbanestrekninger. Det samme har skjedd ute i Europa. Men i motsetning til hva som er tilfellet her til lands, har de i andre land begynt å gjenåpne nedlagte strekninger i stort monn.

I et brev til blant annet Samferdselsdepartementet, ramser Ålgårdbanens venner, Naturvernforbundet Rogaland og For jernbane opp en rekke eksempler på dette både i Sverige, Spania, Wales, Skottland og Tyskland.

Om strekningen Böblingen-Dettenhausen i Tyskland skriver de følgende:

«På midten av 90-tallet var banen uten trafikk og gjengrodd. Innbyggerne tok saken i egne hender og rydda banen. Lokale myndigheter fikk kjøpt banen for en symbolsk sum og satt den i kjørbar stand. Trafikkvekst 1996-2013 var på 300 prosent. Nå investeres det i elektrifisering og kryssingsspor for å kunne tilby 15/30-minuttersavganger og kortere reisetider.»

– Det var en tabbe

– Det eneste eksempelet vi har på noe lignende i Norge er en delvis gjenåpning av Numedalsbanen, noen kilometer i forbindelse med frakt av pukk og tømmer, forteller Kjell Erik Onsrud, leder i For jernbane.

– Hva tenker du om at vi har langt færre kilometer med jernbane i Norge enn i 1955?

– Ifølge Norsk Jernbaneklubb var jernbanenettet på det lengste i 1957 med 4.498 kilometer, svarer Onsrud.

Fikk du med deg denne? Tvillingene Gudrun og Halldis er kvinner i et mannsdominert togmiljø: – Liker den ukompliserte væremåten

Det er 13 kilometer mer enn det Jernbanedirektoratet oppgir til Dagsavisen.

– Mye av det som er blitt lagt ned er smalsporede sidebaner, bygd på rimeligste vis og hvor hastigheten ikke var høy, fortsetter Onsrud.

– Men det var en tabbe å legge ned både Kragerøbanen, Flekkefjordbanen, banen mellom Voss og Granvin og Valdresbanen. I området hvor Valdresbanen gikk, satser de nå stort på utbygging av riksveien i stedet, forteller han.

– Sterkt beklagelig

– Dette er en sterkt beklagelig utvikling, sier Hallgeir Langeland om nedleggelsene av banestrekninger.

Han var i mange år samferdselspolitisk talsperson for SV på Stortinget. I dag er han leder av Naturvernforbundet Rogaland.

– I stedet for å bruke jernbanen til å gjøre noe med klimagassproblemene, bygges det motorveier an masse, også i Rogaland. Det er uforståelig at dette skjer, mener Langeland.

– Viljen til å prioritere jernbanen er ikke stor på Stortinget. I stedet lages det nye veiselskap. Mens lokale politikere skjønner betydningen av jernbane, er ikke våre nasjonale politikere like gode.

– En gjenåpning av Ålgårdbanen vil være logisk, supplerer Onsrud.

02.07.2020
14:48
02.07.2020 14:48



Mest lest

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Hanna Skotheim

Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Håvard Sæbø

Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler  seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

Ole Dag Kvamme

Nadija går postruta med skuddsikker vest

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Alf Ragnar Olsen

Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

Brian Cliff Olguin

NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Colourbox

Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Brian Cliff Olguin

Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Håvard Sæbø

Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse

Debatt

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Håvard Sæbø

Sliterordningen er en bløff


Flere saker