Jernbane og tog
For mange gods-operatører på for liten plass: Nå vil Bane Nor ta driften i egen regi
Med tre operatører og mer gods på jernbanen, begynner det å bli trangt på godsterminalene. Nå vurderer Bane Nor å ta over driften av terminalene de selv eier.
I dag drifter de forskjellige godsselskapene terminalene, som for eksempel på Alnabru. Nå vurderer Bane Nor å opprette et eget driftsselskap.
Erlend Dalhaug Daae
morten.hansen@lomedia.no
I en internmelding til alle ansatte i Bane Nor, som NJF-magasinet har fått tilgang på, skriver foretaket at de har «besluttet at Bane Nor skal overta driften av terminalene i egen regi».
Det står videre at dette skal skje via et eget selskap som også har ansvar for bemanning og organisasjon.
I en epost til NJF-magasinet understreker Henning Scheel, konserndirektør for Kunde og marked i Bane Nor, at foretaket ikke har vedtatt at de skal ta over terminaloperasjonene.
– Bane Nor arbeider videre med en modell for å ta over i egen regi. Beslutning regner vi med å ta i løpet av høsten, skriver han i en epost.
– Vi mener det er mulig å få mer ut av dagens terminaler, spesielt på Alnabru der kapasiteten nærmer seg bristepunktet, skriver Scheel.
Terminalen på Alnabru er en av de største terminalene for jernbanegods i Nord-Europa.
Kapasiteten er sprengt: Bane Nor må si nei til mer gods på skinner
Tryggere og mer effektivt
Konserndirektøren påpeker at Bane Nor har en krevende sikkerhetssituasjon med flere operatører som bruker det samme begrensede arealet.
– Ved å gå fra tre operatører som i dag, til en, vil vi oppnå en tryggere og mer effektiv drift som vil legge til rette for mer gods på bane, skriver Scheel.
Han skriver videre at Bane Nor ønsker et tett og godt samarbeid med fagforeningene og dagens operatører for å få til en eventuell overtakelse så smidig som mulig.
Egnet løsning
Mariann Ravnanger Nilsen, hovedtillitsvalgt for Norsk Jernbaneforbund (NJF) i CargoNet, synes det er fornuftig at Bane Nor bruker tid på avgjørelsen.
Hun understreker at hun i utgangspunktet ikke har noe imot statsforetaket som eier. Hun mener det er en mer egnet løsning enn konkurranseutsetting som, etter det NJF-magasinet erfarer, har vært diskutert.
– Først og fremst er vi glade for at det ikke blir konkurranseutsetting, som i Oslo Havn. Et eget driftsselskap vil sikre trygge og gode arbeidsplasser, i tillegg til at vi mener det vil gi en bedre drift, sier Nilsen.
Mariann Ravnanger Nilsen synes det er fornuftig at Bane Nor bruker tid på avgjørelsen.
Sissel M. Rasmussen
– Må bruke kompetansen
Hun understreker at det er nødvendig at dagens driftere, som for eksempel CargoNet, blir godt involvert i arbeidet med etablering av et driftsselskap. For selv om Bane Nor i dag eier de fysiske terminalene, påpeker hun at selskapet ikke har erfaring med å drifte dem.
– Jeg er litt redd for at Bane Nor ender opp med å bare se terminaldriften fra sitt ståsted. Det vil ramme kundene. Et nytt driftsselskap må ta i bruk terminalerfaringen som operatørene sitter på. De som håndterer Alnabru i dag er selvsagt de som må håndtere den i fortsettelsen, sier Nilsen.
Jernbaneforbundets tillitsvalgte påpeker at det ikke bare er å kopiere driftsopplegget til andre terminaler.
– En jernbaneterminal kan for eksempel ikke sammenlignes med en havneterminal. Vi kan heller ikke basere oss på kunnskap fra de store, internasjonale godsterminalene. Selv Alnabruterminalen blir veldig liten sammenliknet med disse, sier Nilsen.
Hun mener en omlegging av dagens ordning, hvor godsselskapene selv drifter terminalen, vil få konsekvenser for selskap som CargoNet og Green Cargo.
– Vi vil miste en del av fleksibiliteten vi har i dag. Den må erstattes med gode strukturer og dialog, sier Nilsen.
Kundene viktigst
Ingvild Storås, administrerende direktør i CargoNet, vil ikke kommentere en konkret modell før den er endelig besluttet.
Hun understreker at de i tiden fram til det skjer, gir innspill til Bane Nor for å påvirke at det velges en driftsmodell der godsoperatørene er tett involvert. Modellen må understøtte hovedmålet om at mer av godset i Norge blir fraktet på jernbanen.
– Derfor er vi opptatt av at det blir en modell som setter nærheten til kundene først, og som ser helheten i godstransporten, sier Storås.
Hun påpeker at kompetansen på jernbanegods sitter hos de som frakter godset i dag. Også hun mener det er nødvendig at godsoperatørene blir lyttet til.
– På den måten får man dekket kundenes behov, sikret tilstrekkelig sikkerhet på terminalene og skapt arbeidsplasser som folk ønsker å bli værende i.
Storås understreker at så langt i prosessen er dialogen med Bane Nor god.
– Vi opplever at Bane Nor lytter og er åpne for innspill, sier Storås.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.