Jernbanepakke 4:
Slik mener Hareide at EUs fjerde jernbanepakke kan omgås
Selv med EUs fjerde jernbanepakke er det mulig til å tildele jernbanestrekninger for persontransport uten anbudsrunde.
Ole Palmstrøm
helge@lomedia.no
Det kommer fram i et svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Arne Nævra (SV) til samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).
Spørsmålet er stilt på bakgrunn av en debatt i Dagsnytt 18, hvor Nævra mener Hareide spente buen høyt i forhold til muligheter for å omgå EUs fjerde jernbanepakke, som innebærer krav om bruk av anbud for å stimulere konkurranse.
Vedtatt fredag
Norge ble implementert inn i denne avtalen sist fredag etter å ha blitt vedtatt med knappest mulig margin av det «gamle» Stortinget. I det «nye» Stortinget ville resultatet blitt annerledes.
EUs jernbanepakke 4 er nå en del av norsk lov: – Regjeringen gir blaffen i at de nettopp har tapt
Hareide mente i Dagsnytt 18 at man likevel uten vanskeligheter kan fortsette tildeling av jernbanestrekninger for persontransport til togoperatører direkte også etter at jernbanepakke 4 fra EU er vedtatt og implementert i norsk lovverk, gjennom en god begrunnelse til EU.
Unntak mulig
I tillegg har Statens jernbanetilsyn en rolle med å vurdere om dette regelverket er riktig etterlevd, skriver Knut Arild Hareide i sitt svar.
Den avtroppende samferdselsministeren fastholder at det er et stort rom for unntak etter de nye reglene i EUs fjerde jernbanepakke.
Solberg om EUs fjerde jernbanepakke: – Tradisjon for å gjennomføre stortingsvedtak
Først og fremst gir bestemmelsene i kollektivtransportforordningen, som skal regulere konkurransen, mulighet til å tildele kontrakter uten å gjennomføre anbudskonkurranse.
– Jeg legger til grunn at det er dette regelverket representanten Nævra viser til i spørsmålet, skriver Hareide i svaret.
Så forklarer han:
– Hovedregelen er at kontrakter om offentlig tjenesteyting skal inngås etter en anbudskonkurranse, men det er også adgang til tildeling direkte i enkelte opplistede situasjoner. Disse er omtalt nærmere i departementets høringsnotat om nye forskrifter som gjennomfører fjerde jernbanepakke av 26. juni 2020, skriver Knut Arild Hareide.
Jakter smutthull: NJF-lederen håper og tror at det fins smutthull i EUs jernbanereform
Her er unntakene Hareide spesielt viser til:
* Det er adgang til å tildele direkte avtaler i en overgangsperiode fram til 25. desember 2023. Varigheten av slike kontrakter skal være høyst ti år.
* Hvis en direkte tildeling vil kunne føre til bedre kvalitet eller mer kostnadseffektive tjenester ut fra visse særtrekk ved det aktuelle jernbanenettet, sammenlignet med tidligere tildelte kontrakter.
– Det var særlig dette unntaket jeg snakket om i debatten 20. september. Ved bruk av denne unntaksmuligheten vil Statens jernbanetilsyn kunne vurdere om vilkårene for direktetildeling er oppfylt hvis noen ber om det, påpeker Hareide.
– Det vil altså være adgang til direktetildeling dersom man kan begrunne at dette er et bedre alternativ enn konkurranseutsetting, poengterer Hareide.
Ikke noe nytt
Det er spesielt det siste avtroppende stortingsrepresentant Arne Nævra (SV) reagerer på, selv om han mener Knut Arild Hareide formelt sett har sitt på det tørre.
– At man kan tildele strekninger uten anbud fram til 2024 stemmer, det er ikke noe nytt. Det har vært kjent hele tiden, sier Arne Nævra til FriFagbevegelse.
– Men å begrunne at det gir bedre kvalitet og er mer kostnadseffektivt å tildele uten anbud, er ingen enkel oppgave. Det er i utgangspunktet vanskelig å dokumentere, mener han.
– Hvis man bruker samme metode som blant annet Go-Ahead brukte da de vant sitt anbud, hvor de regnet på et altfor høyt passasjertall, er det absolutt mulig. Men det vil også kreve en begrunnelse for hvorfor du antar at passasjertallet vil øke så kraftig, sier Nævra.
– Så jeg mener nok at Knut Arild Hareide gikk opp som en løve og ned som en skinnfell i svaret han kommer med her, sier Arne Nævra.
Nyskaping og innovasjon
Knut Arild Hareide viser til at regjeringen Solberg gradvis har innført konkurranse om persontogkontraktene, «for å skape mer effektive togtjenester med et minst like godt tilbud til de reisende for et lavere statlig bidrag».
Samtidig stimulerer konkurranse til «nyskapning og innovasjon for å få flere til å reise med tog», mener regjeringen.
– Togtilbudet blir stadig bedre og mer attraktivt for de reisende, og staten betaler mindre nå enn vi ville ha gjort hvis vi hadde fortsatt med å tildele kontrakter direkte for hele jernbanenettet. Jeg forventer at en ny regjering som heller ønsker å tildele disse kontraktene direkte kan vise til gode grunner for å gjøre det, heter det i svaret.
Fem såkalte trafikkpakker er allerede utdelt etter anbudsrunde. De har gått til SJ, Vy og Go-Ahead. To trafikkpakker gjenstår.
Jernbanepakke IV
Forordning, eller lov, om offentlig persontransport med jernbane og på vei.
• Innebærer krav til obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om offentlig tjenesteytelse av persontransport med jernbane, på lik linje som for andre kollektivtransporttjenester på vei og bane.
• Åpner for muligheten til å tildele kontrakter direkte, uten anbud og konkurranse, dersom visse vilkår er oppfylt og nasjonal lovgivning ikke forbyr det. Blant annet hvis dette vil bedre kvalitet eller kostnadseffektivitet, manglende interesse på tilbydere eller fare for trafikkavbrudd.
• Vedtatt i EU 14. desember 2016.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.
Flere saker
Jernbanepakke IV
Forordning, eller lov, om offentlig persontransport med jernbane og på vei.
• Innebærer krav til obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om offentlig tjenesteytelse av persontransport med jernbane, på lik linje som for andre kollektivtransporttjenester på vei og bane.
• Åpner for muligheten til å tildele kontrakter direkte, uten anbud og konkurranse, dersom visse vilkår er oppfylt og nasjonal lovgivning ikke forbyr det. Blant annet hvis dette vil bedre kvalitet eller kostnadseffektivitet, manglende interesse på tilbydere eller fare for trafikkavbrudd.
• Vedtatt i EU 14. desember 2016.