Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Det årlige matsvinnet i en gjennomsnittlig norsk husholdning er rundt 42 kilo per person. Regner vi i tillegg med alt som kastes i matbransjen, står Norge for minst 390.000 tonn i året, nok til å fylle 30 katedraler. Det ønsker Marte Lønvik Bjørnsund og hennes kolleger i Matsentralen Trøndelag å endre på.

Niende oktober fikk Verdens Matvareprogram fredsprisen for sitt arbeid med å hjelpe land som sliter med hungersnød og naturkatastrofer. De driver også en rekke utviklingsprosjekter. Blant annet jobber de for å utrydde fattigdom og redusere matsvinn.

Mat til flyktninger

En av de organisasjonene som jobber mest med å gjøre noe med matsvinn i Norge, er Matsentralen Norge.

I regjeringens statsbudsjettforslag for 2021 er det satt av 7,8 millioner kroner til Matsentralen Norge. Det er summen de selv søkte om.

Det er daglig leder Marte Lønvik Bjørnsund på trøndelagskontoret glad for. Hun tar imot Kjell Aune, leder i NNN Trøndelag, med åpne armer for å vise fram arbeidet hun og hennes kolleger gjør.

Diakon Tone Njøs fra Melhus laster bilen full av mat sammen med sine foreldre Arne og Tove. Nok mat til å mette ti familier på Melhus som er ekstra sårbare.

Mange av de som mottar mat er papirløse flyktninger. På lageret jobber det også 2-3 frivillige.

Les også: Sofie (24) spiser maten som butikkene kaster

Som julekvelden

I snart tre år har diakonen fra Melhus vært ukentlig på Matsentralen for å hente mat og drikke som de kan levere ut til de mest sårbare i bygda.

Rundt 120 kilo mat får de med seg også denne gangen og takker Bjørnsund for den viktige jobben hun gjør.

– Det er fantastisk å levere ut maten. Noen sier det er som rene julekvelden når vi kommer. En del av de vanskeligstilte familiene har mange munner å mette. Jeg blir rørt av den takknemligheten vi blir møtt med når vi leverer, sier Tove Njøs.

Gir til de mest sårbare

Tove Njøs er pensjonist, men jobber frivillig for å hjelpe datteren med dette.

Bjørnsunds kollega på sentralen, Jort Reitsma, smiler bredt. Også han synes arbeidet er meningsfylt. De deler på en 150 prosent stilling for at lønnsmidlene skal strekke til.

De tre millionene i startkapital til ombyggingen av lokalene til Matsentralen Trøndelag kommer fra Sparebankstiftelsen.

Arkitekt Marte Lønvik Bjørnsund fikk selv muligheten til å designe alle rom til formålet – å lagre og distribuere mat og drikke til vanskeligstilte i Trøndelag og omegn. Hun har nå ansvaret for å distribuere rundt 20-30 tonn mat i måneden.

I oktober i fjor fikk hun inn hele 40 tonn mat og drikke som måtte distribueres til de mest sårbare familiene.

40 medlemmer

For å få maten ut raskt, har hun nå 40 faste medlemsorganisasjoner som kommer og henter og distribuerer mat. Det er flere menigheter, men også Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Røde Kors bidrar.

I tillegg har hun direkte kontakt med grossister og produsenter som lar dem hente overskuddsgrønnsaker og mat. På bordet står nå selleri som hun har hentet fra Frosta, og kaffen som serveres er overskudd fra Coop.

– Jeg blir ydmyk av all positiviteten vi møter. Vår utfordring er å få alt ut så raskt som mulig. Det vi ikke klarer å få ut går til kompost. Så her skal ikke noe gå til spille, sier Bjørnsund.

– Vi trenger alltid flere leverandører som vil gi. Behovet er stort, og det er mye overskuddsmat. Det føles veldig meningsfylt å bidra så konkret til at flere av FNs bærekraftmål oppnås, sier Bjørnsund.

Les også: Vi må respektere og oppvurdere innsatsen bøndene gjør, mener biolog Marie Aukrust

Gjør en forskjell

Kjell Aune er imponert over arbeidet og over det brennende engasjementet til de som jobber her.

Bjørnsund viser oss rundt. Underveis får vi smakebiter. Vi forstår at dette virkelig er kvalitetsvarer. Selv har hun bodd og jobbet i flere land og har et globalt perspektiv på utfordringene med matsvinn.

– Visste dere at 1/3 av all mat som produseres globalt aldri blir spist? spør hun.

På grunn av korona har det vært få besøkende i det siste, men hun blir ofte spurt om å fortelle hva de gjør.

Robin Hood i Trøndelag

– Tenk at 1/3 av matsvinnet alene kunne mettet alle som sulter i verden i dag, sier Bjørnsund og legger til at de på en måte er som Robin Hood og tar fra der det er overskudd og gir til der det er underskudd.

Hun og Aune er enige om at det blir for dumt at det i dag nesten lønner seg for de store produsentene å kaste overskuddsmaten i stedet for å gi den bort.

Det finnes mennesker som ville satt så stor pris på den maten fordi den betyr mer enn et måltid for dem.

Maten kan bety at man får råd til å sende barna sine på fritidsaktiviteter eller invitere noen på middag.

– Vi gir mat, mennesker og miljø en ny sjanse. Jeg er opptatt av sirkulærøkonomi, å sørge for en bærekraftig utvikling. Vi skal gjøre vårt for at maten blir gjenvunnet, distribuert eller kompostert, sier Marte Lønvik Bjørnsund.