Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Det er ord som går igjen når ulike deler av mat- og drikkevareindustrien beskriver strømstøtten som ble lansert for næringslivet fredag.

– Dette er altfor dårlig! Kravet om at strømmen må utgjøre tre prosent av omsetningen gjør at mange kjøttbedrifter ikke kommer inn i ordningen. Og for dem som gjør det, så er en tremånedersperioden en stor svakhet, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen i KFL (Kjøtt- og fjørfjebransjens Landsforbund) til NNN-arbeideren.

– Mer opptatt av idretten enn mat

De største industribedriftene, som Nortura og Fatland, forstår lite av taket på 3,5 millioner kroner. Konkurransevridende, mener Nortura, som tror årets strømregning vil lande på rundt 600 millioner kroner.

Les også: Produserer mat med tap – nå roper industrien etter strømstøtte

– Den har derfor ingenting å si for store bedrifter som Nortura. Vi står på akkurat samme sted, bare at vi har fått en mer uheldig konkurransevridning, fordi noen av våre mindre konkurrenter kan benytte seg av ordningen, sier styreleder Trine Vaag i Nortura til Nationen.

Det er EØS-regelverket som setter taket på 3,5 millioner kroner. Kriseordninger som gis til bedrifter i kjølvannet av Ukraina-krigen, er begrenset til maksimalt 500.000 euro per bedrift, ifølge Nationen.

Næringsminister Jan Christian Vestre mente selv ordningen var meget sjenerøs da han la den fram. Petter Haas Brubakk, direktør i NHO Mat og Drikke, er ikke nødvendigvis helt enig.

– De store bedriftene har minst like stort behov for strømstøtte som de små, så vi er skuffet over at regjeringen ikke har tatt opp med ESA muligheten til å støtte store bedrifter. At ikke de store bedriftene får noen støtte fører til ytterligere uheldig konkurransevridende, sier Brubakk ifølge Nationen.

Regjeringens strømpakke til bedrifter ble presentert på en pressekonferanse 16. september. Fra venstre: Virke-direktør Stian Sigurdsen, LO-leder Peggy Hessen Følsvik, næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Ole Palmstrøm

Juul-Hansen i kjøttbransjen mener regjeringen burde gjort mer for den samfunnskritiske næringen.

– Det er interessant å se at idretten skal få en strømstøtteordning på opp mot 90 prosent. Det er bra. Men i et samfunnsperspektiv, i en usikker tid med krig og energidesperasjon, så er det viktigere for politikerne at vi kan sparke fotball og spille ishockey på kunstis enn å sikre at verdikjeden for mat holder det gående, sier Juul-Hansen til NNN-arbeideren.

Pengene tilbake

Heller ikke i bryggeridelen er man imponert over ordningen som ble lansert fredag.

– Vi skal ikke ha støtte, vi skal ha pengene våre tilbake, sier Christian Aass, daglig leder i Aass bryggeri, til Dagens Næringsliv.

Bryggerier trenger 1,1 millioner kilowatt-timer i året. Med snittprisen i august på 4,3 kroner tilsier det en strømkostnader på 4,7 millioner kroner. Til sammenligning ville samme forbruk i august 2021 gitt en strømkostnad på 1 million kroner. Og august 2021 var en dyr strømmåned historisk sett.

Aass mener derfor taket på 3,5 millioner kroner bare blir en dråpe i havet.

– Vi kvalifiserer til å søke, men det hjelper ikke noe. Det er en løsning som bærer preg av at man er livredd for at pengene skal ende opp hos utenlandske eiere. Vi er en norsk bedrift som har holdt på i 188 år, og betalt skatt i 188 år. Det verdsettes ikke i det hele tatt, sier Aass til DN – og sikter til regjeringens krav om utbytte-nekt for dem som benytter seg av strømstøtten.

Les mer: Lei harselering av bedrifter som ber om strømstøtte

Direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, Erlend Fuglum, er heller ikke fornøyd med ordningen som ble lansert fredag.

– For kort støtteperiode, for komplisert inngangsbillett og ingen oppretting av konkurransevridningen mellom landsdeler. Det er fortsatt stor fare for permitteringer og produksjonsstopp. Her er det mye Stortinget raskt må ta tak i, fastslår Fuglum i en pressemelding.

Tine faller utenfor

I Tine-konsernet er det lite å hente i strømpakken, opplyser konserntillitsvalgt Tor Arne Johansen til NNN-arbeideren. De innfrir nemlig ikke på kravet om at strømmen må utgjøre minst tre prosent av omsetningen.

– Selv om våre strømkostnader ser ut til å øke med over 400 millioner kroner i år, så faller vi altså utenfor ordningen. Det gir småbedrifter en konkurransefordel foran store, mener Johansen.

– Satsinga på fornybar og ENØK er også bra, men som jeg tolker det så er det lite å hente her for store aktører. Det vil uansett ta tid før dette får effekt, naturligvis, sier Johansen.

Han håper fastprisavtalene vil bidra i større grad. Det var disse næringsminister Vestre vektla som det varige og viktigste tiltaket for industrien under pressekonferansen forrige uke.

Disse skal i korthet kunne gjøre det enklere for bedrifter å inngå fastprisavtaler, men selv ordningen er ikke helt ferdig. Men fra 1. januar skal de være på plass, og Vestre understreket behovet for at kraftselskapene allerede nå startet konkurransen om kundene.

Skuffet sjømatindustri

Også i sjømatindustrien uttrykkes det stor skuffelse.

– Matproduksjon må likebehandles med landbruket. For oss er det helt uforståelig at man ikke skal ha like ordninger for matvareprodusentene, sier Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene, i en pressemelding.

– Vi må huske at dette er en veldig strømintensiv næring. Myndighetene har sagt at de ønsker mer bearbeiding av sjømat i Norge, men med dagens strømpriser, og strømstøtteordning frykter jeg for at man kan ende opp med at flere bedrifter må kaste inn håndkleet, sier Eriksson.

Les også: Plukket bær hos norsk bonde: Sara mistet bonusen da samboeren ble syk