Illustrasjonsfoto fra Nortura-anlegg.
Erlend Angelo
Strømpris
Matindustrien mener strømstøtten er altfor dårlig
Liten effekt. Ikke tilstrekkelig. Konkurransevridende. Urettferdig.
erlend@lomedia.no
Det er ord som går igjen når ulike deler av mat- og drikkevareindustrien beskriver strømstøtten som ble lansert for næringslivet fredag.
– Dette er altfor dårlig! Kravet om at strømmen må utgjøre tre prosent av omsetningen gjør at mange kjøttbedrifter ikke kommer inn i ordningen. Og for dem som gjør det, så er en tremånedersperioden en stor svakhet, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen i KFL (Kjøtt- og fjørfjebransjens Landsforbund) til NNN-arbeideren.
– Mer opptatt av idretten enn mat
De største industribedriftene, som Nortura og Fatland, forstår lite av taket på 3,5 millioner kroner. Konkurransevridende, mener Nortura, som tror årets strømregning vil lande på rundt 600 millioner kroner.
Les også: Produserer mat med tap – nå roper industrien etter strømstøtte
– Den har derfor ingenting å si for store bedrifter som Nortura. Vi står på akkurat samme sted, bare at vi har fått en mer uheldig konkurransevridning, fordi noen av våre mindre konkurrenter kan benytte seg av ordningen, sier styreleder Trine Vaag i Nortura til Nationen.
Det er EØS-regelverket som setter taket på 3,5 millioner kroner. Kriseordninger som gis til bedrifter i kjølvannet av Ukraina-krigen, er begrenset til maksimalt 500.000 euro per bedrift, ifølge Nationen.
Næringsminister Jan Christian Vestre mente selv ordningen var meget sjenerøs da han la den fram. Petter Haas Brubakk, direktør i NHO Mat og Drikke, er ikke nødvendigvis helt enig.
– De store bedriftene har minst like stort behov for strømstøtte som de små, så vi er skuffet over at regjeringen ikke har tatt opp med ESA muligheten til å støtte store bedrifter. At ikke de store bedriftene får noen støtte fører til ytterligere uheldig konkurransevridende, sier Brubakk ifølge Nationen.
Regjeringens strømpakke til bedrifter ble presentert på en pressekonferanse 16. september. Fra venstre: Virke-direktør Stian Sigurdsen, LO-leder Peggy Hessen Følsvik, næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Ole Palmstrøm
Juul-Hansen i kjøttbransjen mener regjeringen burde gjort mer for den samfunnskritiske næringen.
– Det er interessant å se at idretten skal få en strømstøtteordning på opp mot 90 prosent. Det er bra. Men i et samfunnsperspektiv, i en usikker tid med krig og energidesperasjon, så er det viktigere for politikerne at vi kan sparke fotball og spille ishockey på kunstis enn å sikre at verdikjeden for mat holder det gående, sier Juul-Hansen til NNN-arbeideren.
Pengene tilbake
Heller ikke i bryggeridelen er man imponert over ordningen som ble lansert fredag.
– Vi skal ikke ha støtte, vi skal ha pengene våre tilbake, sier Christian Aass, daglig leder i Aass bryggeri, til Dagens Næringsliv.
Bryggerier trenger 1,1 millioner kilowatt-timer i året. Med snittprisen i august på 4,3 kroner tilsier det en strømkostnader på 4,7 millioner kroner. Til sammenligning ville samme forbruk i august 2021 gitt en strømkostnad på 1 million kroner. Og august 2021 var en dyr strømmåned historisk sett.
Aass mener derfor taket på 3,5 millioner kroner bare blir en dråpe i havet.
– Vi kvalifiserer til å søke, men det hjelper ikke noe. Det er en løsning som bærer preg av at man er livredd for at pengene skal ende opp hos utenlandske eiere. Vi er en norsk bedrift som har holdt på i 188 år, og betalt skatt i 188 år. Det verdsettes ikke i det hele tatt, sier Aass til DN – og sikter til regjeringens krav om utbytte-nekt for dem som benytter seg av strømstøtten.
Les mer: Lei harselering av bedrifter som ber om strømstøtte
Direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, Erlend Fuglum, er heller ikke fornøyd med ordningen som ble lansert fredag.
– For kort støtteperiode, for komplisert inngangsbillett og ingen oppretting av konkurransevridningen mellom landsdeler. Det er fortsatt stor fare for permitteringer og produksjonsstopp. Her er det mye Stortinget raskt må ta tak i, fastslår Fuglum i en pressemelding.
Tine faller utenfor
I Tine-konsernet er det lite å hente i strømpakken, opplyser konserntillitsvalgt Tor Arne Johansen til NNN-arbeideren. De innfrir nemlig ikke på kravet om at strømmen må utgjøre minst tre prosent av omsetningen.
– Selv om våre strømkostnader ser ut til å øke med over 400 millioner kroner i år, så faller vi altså utenfor ordningen. Det gir småbedrifter en konkurransefordel foran store, mener Johansen.
– Satsinga på fornybar og ENØK er også bra, men som jeg tolker det så er det lite å hente her for store aktører. Det vil uansett ta tid før dette får effekt, naturligvis, sier Johansen.
Han håper fastprisavtalene vil bidra i større grad. Det var disse næringsminister Vestre vektla som det varige og viktigste tiltaket for industrien under pressekonferansen forrige uke.
Disse skal i korthet kunne gjøre det enklere for bedrifter å inngå fastprisavtaler, men selv ordningen er ikke helt ferdig. Men fra 1. januar skal de være på plass, og Vestre understreket behovet for at kraftselskapene allerede nå startet konkurransen om kundene.
Skuffet sjømatindustri
Også i sjømatindustrien uttrykkes det stor skuffelse.
– Matproduksjon må likebehandles med landbruket. For oss er det helt uforståelig at man ikke skal ha like ordninger for matvareprodusentene, sier Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene, i en pressemelding.
– Vi må huske at dette er en veldig strømintensiv næring. Myndighetene har sagt at de ønsker mer bearbeiding av sjømat i Norge, men med dagens strømpriser, og strømstøtteordning frykter jeg for at man kan ende opp med at flere bedrifter må kaste inn håndkleet, sier Eriksson.
Les også: Plukket bær hos norsk bonde: Sara mistet bonusen da samboeren ble syk
Dette er ordningen
Regjeringens strømordning vil treffe rundt 20.000 bedrifter og har en kostnad på tre milliarder kroner. Regjeringen, LO, NHO og Virke er blitt enige om følgende tiltak:
• Forbedre tilgangen på fastprisavtaler
• Energitilskuddsordning
• Lånegarantiordning for å sikre likviditet
• Raskere utbygging av fornybar energi
Dette er ordningen
Regjeringens strømordning vil treffe rundt 20.000 bedrifter og har en kostnad på tre milliarder kroner. Regjeringen, LO, NHO og Virke er blitt enige om følgende tiltak:
• Forbedre tilgangen på fastprisavtaler
• Energitilskuddsordning
• Lånegarantiordning for å sikre likviditet
• Raskere utbygging av fornybar energi
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.
Guro Gulstuen Nordhagen
– Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
Kommentar
Colourbox
«Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg»
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
Spania er blant landa med lavest prisvekst i Europa. Men matprisene har økt kraftig.
Marcelo del Pozo / Reuters / NTB