Nytt lønnstrinn gir baker- og konditorbransjen et løft: – Tetter litt av gapet
Det ble en kamp om kronene i lønnsforhandlingene for bakere og konditorene.
Det sentrale lønnsoppgjøret er over for den største overenskomsten i baker- og konditorbransjen.
Erlend Angelo
erlend@lomedia.no
Sent natt til lørdag ble Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og NHO Mat og Drikke enige i oppgjøret for baker- og konditorfagene.
Som spådd på forhånd: Det ble et lønnsoppgjør der lønna var det klart viktigste kravet.
Og NNN nådde målet om å få innført et nytt lønnstrinn på ansiennitetsstigen. Dermed kan oppgjøret oppsummeres slik:
• Et generelt på sju kroner timen for alle
• Innføring av et ettårs ansiennitetstrinn. Satsen er tre kroner i timen
• 3- og 6-års ansiennitetstrinnet økes begge med 50 øre, til 4,50 kroner på begge satsene.
• Nattillegget økes med 1,75 kroner i timen
Minstelønna ble kraftig oppjustert i forkant av oppgjøret. Den nye minstelønna er inkludert årets generelle tillegg.
Gis til alle
Det viktigste med de nye ansiennitetssatsene er at de har såkalt «utgående effekt». Det sikrer at alle faktisk får ansiennitetstilleggene, også de som har lokale avtaler som er bedre enn de sentrale satsene.
• Les hele enighetsprotokollen her
– Denne bransjen har sakket akterut sammenlignet med resten av næringsmiddelindustrien, og det er partene enig om. Derfor var det viktig å få inn det nye ansiennitetstrinnet. Det var et sterkt krav som satt langt inne, men vi fikk det til, og det treffer de aller fleste i bransjen, forteller forbundssekretær Ingunn Vambeseth i NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund).
Trenger lokale forhandlinger
Hvor mye den enkelte får, varierer litt ut fra når man ble ansatt, hva slags lønn man hadde før oppgjøret og hvilken ansiennitet man hadde. Men noen kommer ut av oppgjøret med så mye som 11 kroner i timen. Om en regner et årsverk på 1950 timer, så betyr det en økning i årslønna på 21.450 kroner.
– Det er ikke feil å si at det er et historisk godt oppgjør. Hele gapet er ikke tett, men vi har kommet et stykke på vei, sier Vambeseth til NNN-arbeideren.
Men for å komme videre, er bransjen avhengig av det nå forhandles reelt i de lokale forhandlingene, understreker forbundssekretæren.
Det betyr kort oppsummert at man skal forhandle ut fra den lokale bedriftens forutsetninger.
– Vi trenger de lokale forhandlingene for å komme seg videre oppover, sier Vambeseth, som sammen med en godt fornøyd forhandlingsdelegasjon sender ut resultatet på uravstemning med frist 31. mai.
Når forhandler NNN årets lønnsoppgjør?
22.–23. april: Bryggerier og mineralvannfabrikker
24.–25. april: Kjøttindustrien
29.–30. april: Meieriindustrien
29.–30. april: Mat- og drikkevare-industrien
2.–3. mai: Bakeri- og konditorfagene
6. mai: Mat- og drikkevareindustrien (Virke)*
7. mai: Møller og fôrblanderier (Virke)
7. mai: Bakeri og konditorfagene (Virke)
7.–8. mai: Fiskeindustrien (Sjømat Norge)
13.–14. mai: Sjokolade, sukkervare og snacksindustrien
21.–22. mai: Melkebearbeidende industri
21.–22. mai: Møller- og fôrblanderier
22. mai: Margarinfabrikkene
22. mai: Idun
29.–30. mai: Egg- og fjærfekjøttindustrien
10.–11. juni: Vin- og brennevinsbransjen
* Noen bransjer ser ut til å forhandle dobbelt. Det stemmer bare delvis. Arbeidsgiverne er derimot organisert i ulike arbeidsgiverforeninger. Da har man gjerne separate forhandlinger, der den avtalen med fleste medlemmer forhandles først. I oversikten er motparten NHO Mat og Drikke, om ikke annet er spesifisert.