Anna Nesje

anna.nesje@ntb.no

– I siste instans, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB om når det skal iverksettes eksportrestriksjoner på kraft og hva som må til for at det skal skje.

Før vi kommer dit at myndighetene må gripe inn overfor kraftprodusentene, skal skjerpede krav til bransjen og strengere kontroll bidra til at fyllingsgraden ikke kommer ned på et så lavt nivå at vi må innføre strømrasjonering.

– Vi har lagt opp til et trappetrinnssystem som begynner med å bevisstgjøre kraftselskapene på deres ansvar for å følge med på kraftsituasjonen, til å pålegge dem ansvar for at det er tilstrekkelig fylling i kraftmagasinene, sier Støre.

Da han og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) kalte inn til pressekonferanse fredag morgen, var overbygningen at Norge nå skal ta sterkere kontroll over kraftforsyningen og sikre at husholdninger og bedrifter er garantert strøm i støpslene 24 timer i døgnet, hele året.

Det skal alltid være vann i kraftmagasinene, og vi skal alltid ha tilgang på strøm, ifølge Støre.

Mens forsyningssikkerhet i Tyskland handler om å fylle opp gasslagrene før vinteren, vil det i Norge i stor grad handle om ikke å tømme vannmagasinene.

Derfor kan det i ytterste konsekvens bli nødvendig å redusere produksjon og kutte i eksporten når fyllingsgraden blir kritisk lav..

Vil dra i nødbremsen

– Hvis vi kommer i en situasjon hvor ingen av de andre tiltakene har ført til at vi har god nok kontroll eller unngår rasjonering, kan vi dra i nødbremsen, både på produksjonssiden og gjøre begrensninger på eksport, sier Aasland til NTB.

Verken han eller statsministeren ville eller kunne gi noe svar på hva som må til for at situasjonen skal bli alvorlig nok eller hvor lav fyllingsgraden må være, for å stanse eller begrense eksporten av kraft.

EØS-retten tillater bare at det gjøres i tilfeller der norsk forsyningssikkerhet er alvorlig truet.

I praksis betyr det at vi må står overfor en reell fare for strømrasjonering her i landet.

Den nye styringsmekanismen som regjeringen vil innføre, består blant annet av følgende tiltak:

* lovfesting av produsentenes ansvar for å bidra til forsyningssikkerheten for kraft

* krav om at produsentene utarbeider strategier for å ivareta forsyningssikkerheten og adgang for energimyndighetenes til å føre tilsyn og kontroll med disse, herunder sanksjoner

* adgang for energimyndighetene til å gripe inn i magasindisponeringen i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi.

Statsministeren understreker overfor NTB at regjeringen gjør andre ting for å lette belastningen de høye prisene har på folk og bedrifter. Det er liten grunn til å vente at tiltakene som ble lagt fram fredag, skal sørge for lavere kraftpriser. Det er heller ikke primærhensikten.

– Stabil forsyningssikkerhet gir grunnlag for stabile priser, sier Støre.

Kommentar: «Det begynner å bli ganske tydelig. Ap kommer ikke til å gjøre noe med strømprisene»

Opposisjonen ikke imponert

– Regjeringen har åpenbart behov for å fremstå handlekraftige, men velger her å slå inn åpne dører. De nye tiltakene er i realiteten en forskriftsfesting av praksis og en formalisering av rapporteringen selskapene allerede gjør, sier Høyres energipolitiske talsperson Nikolai Astrup til NTB.

I likhet med nær sagt en samlet opposisjon poengterer han at regjeringens siste strømgrep verken bidrar til lavere priser eller til å avhjelpe situasjonen for husholdningene og bedrifter som er nær ved å bukke under for prisnivået.

– Det er mest rapportering og lovfesting av et vagt ansvar. Dette er ikke å ta kontroll over kraftselskapene og eksporten, sier Sofie Marhaug, som sitter i energi- og miljøkomiteen for Rødt.

Frp mener norske vassdrag vil bli nærmest tørrlagte før regjeringens tiltak for å bremse eksporten slår inn. Partiet anklager også Senterpartiet for å bryte løfter.

– Dette vil ikke redusere de rekordhøye strømprisene folk og bedrifter opplever. På inn- og utpust har Senterpartiet lovet å ta kontroll over kraften og innføre eksportbegrensninger for å sikre lavere strømpris, uttaler stortingsrepresentant og Frps medlem i energi- og miljøkomiteen Marius Arion Nilsen i en epost til NTB.

KrFs Kjell Ingolf Ropstad er opprørt:

– Kort fortalt innføres nå en offentlig ordning som skal sikre at prisen blir høyere i Sør-Norge enn Europa når vannivåene kommer under et gitt nivå. Praktisk utveksling med andre land røres ikke. Regjeringen skal altså sørge for enda høyere pris, framholder han.

Aktuelt: LO-topper ønsker bedre strømstøtte: Nei, er svaret fra regjeringen

EØS-tilpasning

Arbeidet med å formalisere ordningen starter umiddelbart. Norges vassdrags- og energidirektorat har fått i oppdrag å starte forskriftsarbeidet, og Olje- og energidepartementet starter med lovarbeidet.

Ordningen skal ses i sammenheng med eksisterende virkemidler for svært anstrengte kraftsituasjoner (SAKS).

– Situasjonen vi nå ser i energimarkedene i Europa, kan strekke seg over lang tid. Energimyndighetene vil derfor vurdere kraftsituasjonen løpende og ta i bruk de ulike trinnene i mekanismen når behovet skulle tilsi det, sier Aasland.

Eksportrestriksjoner er i utgangspunktet forbudt etter EØS-retten. Men ifølge regjeringen kan noen restriksjoner likevel være tillatt når de begrunnes med forsyningssikkerhet.

– Det har vært en usikkerhet om hvorvidt og når eksportbegrensninger kan benyttes. Her finnes det imidlertid et handlingsrom innenfor EØS-retten vi ønsker å benytte, sier Aasland.

Mye lest: Norge har ikke nok strøm i 2027: – En selvpåført katastrofe