NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

– Det er flott at dere arrangerer en slik konferanse for 12.året på rad, men min oppfordring til dere er å begrave ordet integrering, snakk heller om hvordan vi kan inkludere alle i det norske samfunn, oppfordret han.

• «Det er mange minoritetskvinner som ikke har fast jobb og får praksisplass etter praksisplass. De vet ikke hva de får i pensjon. De kan ikke planlegge ferie»

Vertskapet var fornøyd med at rundt 200 deltakere hadde funnet veien til den 12. Mangfolds- og integreringskonferansen. Konferansen arrangeres av LO Stat, i samarbeid med Trondheim kommune, Norsk Folkehjelp og Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi).

En av dem som ble utfordret til å fortelle sin egen historie som innvandrer, var Muzaffer Kara, som er kurdisk innvandrer fra Tyrkia.

Kara fortalte åpent og ærlig om hvordan han ble utfordret på å være en del av to kulturer. Særlig var det tøft under striden om Mohammed-karikaturen, da familien ba han si at det ikke er lov å tegne Mohammed, mens hans norske venner krevde svar på hvorfor dette ikke skulle være lov i et land med ytrings- og pressefrihet.

Inkludering skaper tillit

– For meg er det ikke aktuelt å være enten helt norsk eller helt kurdisk. Norge er et mangfoldig og flerkulturelt land og vi må alle finne våre egne identiteter. Jeg har bare et ønske til dere: Slutt å prate om integrering. Snakk heller om hvordan vi kan inkludere alle mennesker. Det skaper tillit, sa han, som selv som lokalpolitiker har fått ansvar for friluftsaker i Trondheim.

• Azari etterlyser oppfølging av vedtaket fra LO-kongressen om et minoritetsnettverk i LO

Regjeringen gjør Norge kaldere

En annen som ble bedt om å dele sin historie, var Sara Shafighi (21), opprinnelig fra Iran. Hun er også bystyremedlem for Arbeiderpartiet.

I sin 1.mai-tale tidligere i år, sa Shafighi at Solbergregjeringen gjør Norge kaldere med sin politikk og oppfordret dem til å lage sin egen TV-serie med navnet « Slik gjør vi Norge kaldere. Minutt for minutt».

På dagens konferanse fortalte hun om hvordan hennes familie bestående av mor, far, henne og to brødre ble mottatt da de kom til Norge i 2001.

– Mine foreldre tok jobber, men språket var en barriere - og det ble en del misforståelser. Jeg tror dialog er svaret på det meste. Det er nå mange hete debatter som pågår og selv jobber jeg med å holde hodet kaldt og hjertet varmt, sa hun.

Shafighi berømmet Norsk Folkehjelps prosjekt «Menneskebiblioteket», som hun selv har deltatt i.

– Ideen er at bøkene er mennesker som ungdom kan snakke med. Jeg var en innvandrerbok og fikk mange spørsmål. Det var godt når ungdom takket meg etterpå. Det er så flott med mangfold og vi skal lære av hverandres kulturer, sa hun.

• – Innvandrere må bli spurt om de ønsker å stille til valg

Respekt er å tenke på nytt

En av dem som skapte liv og latter i salen, var den italiensk-engelske innvandreren Pellegrino Riccardi, som nå bor med sin norske familie i Lommedalen - eller «the pocket valley», som han sa.

Med glimt i øyet, fortalte han sin historie om da han som rockemusiker var oppvarmingsband for U2, til han i 1993 møtte sin norske kone på Quart-festivalen og tok et modig valg og flyttet til Norge.

– Min far hadde en forestilling om at jeg skulle reise ut i verden - så han kalte meg Pellegrino. Men at jeg skulle få tre barn med blå øyne og lyst hår, hadde han ikke forventet.

– Nå har du reist veldig langt, sa min pappa, fortalte foredragsholder og forfatter Pellegrino.

Han er oppvokst i England med italienske foreldre, men har bodd i Norge i over 20 år.

Med stor selvironi, fortalte han om hvordan folk oppfattet han forskjellig om han pratet med britisk, italiensk eller norsk aksent.

Nylig ble han misforstått da han kritiserte den norske dugnadsånden, der foreldre blir bedt om å hjelpe til på 17.mai-arrangementer på skolene. Det ble det store medieoverskrifter av og det han har lært av det, er å ikke kritisere det han ikke forstår.

– Det viktigste er at vi har respekt for hverandre. Respekt betyr på latin "å se ting på nytt". Det tror jeg vi alle kan følge, sa han.

En av de som deltok på konferansen, var FO-medlem Vera Ofori Kwaah, som opprinnelig kommer fra Ghana. Hun jobber til vanlig på Gartnerhaugen, som er et bofelleskap for unge.

– Jeg har blitt veldig inspirert av å delta her i dag. Jeg kom for å lære mer om mangfold og har lært masse. Blant annet er jeg enig at vi skal slutte å snakke om integrering, men heller snakke om inkludering, sa hun.

• «Skal man ta kampen mot det reaksjonære høyre, er det ikke mot sentrum man må se»

Slo tilbake myter om muslimer

Det er mange myter om innvandrere i Norge. Blant annet ble folk spurt før valgkampen om de føler at norske verdier blir truet.

– Hele 80 prosent av Fremskrittspartiets velgere svarte ja på dette, minte Lars Børseth folk på.

For å ha et felles ståsted og harde fakta, så var forsker Silje Vatne Pettersen invitert til å holde et foredrag om hvordan situasjonen er akkurat nå.

Pettersen er til vanlig koordinator for innvandrerrelatert statistikk og analyse. Det har hun jobbet med siden 2002.

Silje Vatne Pettersen er koordinator for innvandrerrelatert statistikk og analyse i SSB

Nina Hanssen

Perretsen fortalte at det er innvandrere fra 221 land i Norge i dag. Rundt 725.000 er innvandrere, mens 150.000 er norskfødte i innvandrerfamilier.

– Vi pleier å skille mellom disse, da disse gruppene har to ulike løp, sa hun. Hun sa at de fleste var arbeidsinnvandrere fra Polen.

– Snart skal 24.000 mennesker, som har gått gjennom introduksjonsprogrammet, ut i jobb og utdanning. Det blir en stor utfordring, sier hun.

Pettersen sa at det er flere mennesker som kommer fra Afrika og Asia de siste årene, på grunn av kriser og familiegjenforening.

– SSB pleier ikke registrere folk etter religion eller livssyn, men på grunn av debatter i medier har vi sett på organisasjoner som mottar støtte fra staten. De muslimske trossamfunnene som mottar statsstøtte, sier at de har 148.200 medlemmer, men det er ingen grunn til å påstå at det blir flere innvandrer i fremtiden enn nordmenn født i Norge, sier hun.

– Det er vanskelig å forutsi hvor mange innvandrere som vil komme i fremtiden. Det er avhengig av flere faktorer. Blant annet hvordan arbeidsmarkedet vårt ser ut, holdninger til folk og hvor attraktiv det er her i Norge, men også selvsagt forhold utenfor landet. Det er gjort endel fremskrivingstatistikk. Vi ser at det fortsatt er store forskjeller mellom grupper. Det går langsomt og er vanskelig, men det er tegn til tilnærming, sier hun.