Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ole Palmstrøm

ole@lomedia.no

– Dette er den beste delen av jobben min, sier malerikonservator Karen Mengshoel og bøyer seg fram med en liten pensel i høyre hånd.

Foran seg har hun deler av et alterskap fra 1600-tallet, der fargene skal friskes opp.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) driver uavhengig forskning, men en stor del av feltet de jobber på, reguleres av kulturminneloven fra 1978.

Nå er en ny lov på gang, og dette skaper mye uro, forteller kollega Mark Oldham som er tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

Så mye uro og usikkerhet at en rekke kolleger, først og fremst arkeologer, har søkt seg over i andre stillinger og til og med andre yrker.

Graver ut middelalderbyer

En av kjerneoppgavene ved NIKU er ansvaret for arkeologiske undersøkelser i norske middelalderbyer.

Her gjør de ansatte stadig nye og spennende funn, blant annet i Middelalderparken i Oslo og i sentrum av Tønsberg.

Men i arbeidet med en ny lov har det kommet forslag om at ansvaret skal overføres til fire ulike universitetsmuseer.

Hvis det skjer, vil det ikke bare føre til store endinger for arkeologene, men også for alle andre som jobber på NIKU – som for eksempel Mengshoel og de andre konservatorene.

40 prosent av omsetningen til NIKU stammer fra utgravinger. Og uten disse inntektene, blir det vanskeligere å drifte instituttet, forteller Oldham.

– Hva skjer da med resten av arbeidsplassene her? spør han retorisk.

Usikkerheten blant arkeologene har fått flere til å tenke at det lureste er å finne annet arbeid.

– Mange har sluttet. De søker seg til tryggere yrker. Arbeidsmarkedet for arkeologer er veldig «låst» mens vi venter på den nye loven, for ingen vet hvem som kan rekruttere, sier Oldham.

Dermed søker de seg blant annet til kommuner for å drive med planarbeid, som er noe mange har gode forutsetninger for å jobbe med.

Mark Oldham er tillitsvalgt for NTL hos Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Ole Palmstrøm

Har slitt en stund

Allerede før en slik endring, har NIKU slitt med inntektene de siste årene, i likhet med store deler av forskningssektoren.

– Rammebetingelsene for forskningsinstituttene er blitt veldig dårlige. Vi har lave grunnbevilgninger og økt konkurranse fra både privat sektor og offentlig sektor, sier Mark Oldham.

– Vi sitter på høyt utdannet ekspertise, staten burde bruke oss mer til oppdragsforskning.

Han synes det er et paradoks at regjeringen etterlyser omstillingsvilje i en instituttsektor som sliter, uten at de samtidig tilbyr friske midler.

– Konsekvensen her hos oss, er usikkerhet på et overordnet plan, i tillegg til et nytt lovforslaget som bare gir økt næring til uroen.

De ved NIKU som ikke jobber med utgravinger, har blant annet oppgaver som konservering av kunst, arkitektur og bygningsvern og kulturmiljø og planarbeid.

Bruk av geo-radar for å sjekke hva som skjuler seg under bakken uten å grave, er blitt mer og mer brukt.

Ansatte ved NIKU har blant annet bidratt til å oppdage Gjellestadskipet ved Halden, middelalderkaupangen ved Hamar, og bergkunst i Tingvoll.

Et tomrom

Det er uklart hvor lang tid det vil ta før en ny lov kommer på plass og hva den til slutt vil inneholde.

I mellomtiden sitter de ulike involverte partene på gjerdet og avventer situasjonen, forteller Oldham.

– Mye er veldig låst. Det er som et tomrom. Vi vet for eksempel ikke om det kan komme på plass avtaler om virksomhetsoverdragelse for de ansatte som eventuelt får en ny arbeidsgiver.

Klima‑ og miljødepartementet har ifølge Oldham ikke tatt noen aktiv del i prosessen.

Signalene instituttet har fått, går på at dette er noe de involverte partene selv må samarbeide om.

– Men det er jo litt vanskelig når alt er så uavklart. Både fagforeningene i NIKU, altså NTL og Forskerforbundet, og ledelsen ønsker at dette samordnes på et overordnet plan. Vi etterlyser mer handling og støtte fra departementet.

– Må heve blikket

Oldham frykter også for at uten en slik styring fra toppen, kan fordelingen av arbeidsoppgavene ende opp i en konkurranse mellom museene som ønsker nye oppdrag.

– Departementet kan heve blikket og ta valg som er best for sektoren som helhet, ikke bare for hver enkelt institusjon.

– Her i NIKU har vi bygget opp veldig god kompetanse over tid, ikke minst i forbindelse med utgravingene i middelalderbyene. Nå brytes denne ned igjen ved at folk søker seg bort fra sektoren.

Oldham påpeker at dette også er dumt for det større bildet, for det kan bli vanskelig å rekruttere når det en dag blir slått fast hvem som får ansvaret for utgravinger i middelalderbyer.