Tor Sandberg, Dagsavisen

Onsdag kunne Dagsavisen opplyse at det nå er 29 ledere med over én million kroner i lønn i FHI, mot «bare» 16 i 2015, samme år som regjeringen iverksatte sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen).

Samtidig har antallet lederstillinger økt til 84, mot 71 for fire år siden, selv om antallet ansatte er redusert med 200, etter kutt i regjeringens bevilgninger til FHI.

Dagsavisen har spurt Helse- og omsorgsdepartementet om hva politisk ledelse der synes om denne utviklingen, og har fått følgende svar fra statssekretær Anne Bramo (Frp).

– Vi har tillit til at virksomhetene organiserer seg og lønner ansatte, inkludert ledere, på en måte som er hensiktsmessig for dem, begynner Bramo.

• Dobbelt så mange ledere har millionlønn etter effektivisering i Folkehelseinstituttet

– Ingen ambisjoner

– Vi har ingen ønsker eller ambisjoner om å detaljstyre våre underliggende etater og virksomheter, fortsetter hun.

– Folkehelseinstituttet har en lederfaktor på linje med sammenlignbare institusjoner i helseforvaltningen. Og som det fremgår av Dagsavisens oppslag i går, økte lederlønningene på FHI i perioden 2015-2018 vesentlig mindre enn lønnsutviklingen for øvrige ansatte.

SVs Kari Elisabeth Kaski er ikke fornøyd med statssekretærens tilbakemelding til Dagsavisen.

– Et veldig passivt svar som føyer seg inn i den overordnede passiviteten til regjeringen etter at den iverksatte ABE-reformen. Regjeringen har siden fortsatt med flate ostehøvelkutt med lukkede øyne og bare håpet på at det går bra, konstaterer Kaski.

Disse ostehøvelkuttene har i minimal grad rammet de statlige toppledernes lommebøker. En oversikt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som FriFagbevegelse omtalte for snart ett år siden, viser at det da var 4.326 ledere i statlig forvaltning og embetsverk som tjente mer enn stortingsrepresentantene. De hadde en lønn på nær 930.000 kroner på det tidspunktet. 129 statsansatte tjente mer enn statsminister Erna Solberg (H), som har en lønn på drøyt 1,6 millioner kroner.

• Solvor (56) må gå etter effektivisering, mens antall ledere med millionlønn skyter til værs

– Økende forskjeller

– Veksten i lederlønningene i staten har vært formidabel de siste årene, og det fører til økende forskjeller i Norge. Dette sitter regjeringen bare stille og ser på, fortsetter Kaski.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg er best lønnet av de sju dusin lederne i FHI. Hun har nå nær 1,5 millioner kroner i lønn, nesten 200.000 kroner mer enn i 2015.

Den lønnen er det Helse- og omsorgsdepartementet som har fastsatt.

– En gjennomgang av lønnsnivået for våre etatsledere viste at hun lå for lavt. Hun ble derfor løftet, forklarte departementsråd Bjørn-Inge Larsen i Helse- og omsorgsdepartementet, til Dagsavisen i onsdagens artikkel.

Av fredagens utgave av Dagsavisen, gikk det fram at det finnes dem som er vesentlig dårligere betalt i FHI enn både Stoltenberg og alle de øvrige lederne. Solvor Tellefsen, som nå mot sitt ønske må slutte etter nær 18 år i FHI, har fortsatt bare en lønn på i underkant av 450.000 kroner i året.

SV følger nå opp Dagsavisens artikkel om flere ledere og færre ansatte i FHI, ved å stille følgende skriftlige spørsmål til kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H): «Har statsråden noen oversikt som viser utviklingen i antall ledere per medarbeider innen statsforvaltningen de siste årene?»

• Her er regjeringens nye ostehøvelkutt i staten

– Bekymringsfullt

– I eksempelet fra Folkehelseinstituttet, som også har fått ekstra kutt, ser vi at dette (ABE-reformen, journ. anmrk) i praksis har ført til kutt blant dem som gjør jobben, mens ledelsesnivået eser ut, skriver Kaski i sin begrunnelse for spørsmålet.

Der omtaler hun også de høye lederlønningene i staten, blant annet det at styrelederen i Helse Nord nå har nær 2,1 millioner kroner i lønn. Kaski viser videre til at det i 2015 kom nye retningslinjer om at lederlønningene i statens skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende.

– Vi har også tidligere vært opptatt av veksten i lønningene til statlige ledere. Det som skjer i FHI føyer seg inn i denne utviklingen, og dette synes vi er bekymringsfullt, understreker Kaski til Dagsavisen.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook