Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Årets lønnsoppgjør i staten er på oppløpssiden. Partene må nemlig ha hjelp av Riksmekleren for å bli enige.

Torsdag formiddag begynte meklingen etter at det 30. april ble brudd i forhandlingene mellom staten og LO Stat, Akademikerne, Unio Stat og YS Stat.

Ingen av de fire hovedsammenslutningene som forhandlet parallelt, kom fram til noen avtale med staten.

Dersom partene ikke kommer til enighet innen midnatt 28. mai, blir det streik. 180.000 ansatte i staten er omfattet av dette lønnsoppgjøret. 

LO Stat: – Utfordrende

Elisabeth Steen Onshus leder LO Stat med rundt 44.000 medlemmer.

De jobber i alle deler av statlig sektor, blant annet i departementene, i skatteetaten, ved domstolene og i Mattilsynet.

– Vi har en ambisjon om å finne de gode løsningene, men det blir utfordrende, og vi er avhengig av at alle parter vil bidra, sier lederen i LO Stat. 

– Alle våre medlemmer, uansett hvilket lønnsnivå de er på, merker dyrtida. Derfor er det helt avgjørende at staten sørger for at hele laget løftes. Vi oppfatter ikke at tilbudene fra staten løser dette, sier Onshus.

Ambisjon om løsning

Onshus ønsker ikke nå å spekulere i faren for at årets oppgjør kan ende i konflikt.

– Vi ønsker først og fremst å finne en løsning. Vi skal derfor bruke kreftene på det, sier LO Stat-lederen.

– Men så er det jo også slik at det motsatte kan skje. Derfor må vi også legge planer for et slikt utfall. Det er vi, og våre forbund, godt i gang med, forteller hun.

LO Stat hadde to hovedkrav i forhandlingene - likelydende avtaler i staten og økt kjøpekraft for medlemmene.

Spørsmålet er hvordan lønnstilleggene skal fordeles:

Som sentrale tillegg som gis til alle, eller at tilleggene gis i lokale forhandlinger ute i hver enkelt etat. LO-forbundene ønsker det første.

To hovedkrav

Da forhandlingene startet 16. april, la LO Stat to hovedkrav på bordet:

Likelydende avtaler i staten og økt kjøpekraft for medlemmene.

Siden 2016 har tariffavtalene de forskjellige fagforeningene har med staten, vært ulikt formulert.

I praksis er det to avtaler, med Akademikerne og Unio på den ene siden og LO Stat og YS Stat på den andre. Dette har LO Stat i flere år jobbet for å få endret.

Når det gjelder lønnsløftet, er kravet fra LO Stat at pengene i hovedsak gis som et sentralt, generelt tillegg.

Streiket seg til seier

Statsoppgjøret for to år siden endte i konflikt, to streiker og en negativ uravstemning.

Unio og Akademikerne streiket seg til seier og fikk beholde tariffavtalene med staten.

Regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd mot streikene til Unio og Akademikerne. Det nedstemte oppgjøret til LO Stat gikk til frivillig lønnsnemnd.

Kjennelsene til Rikslønnsnemnda ble sett på som en triumf for Unio og Akademikerne og et sviende nederlag for LO Stat.

Mens Unio og Akademikerne fikk inn i en ny tariffperiode der hovedkravet i praksis var innfridd, ble LO Stat tvunget inn i avtalen medlemmene sa nei til i uravstemning.

Aktuelt: Statsansatte kan ende opp med null i lønnsvekst