JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
«Ane» varslet om at de var for få på jobb, opp mot beboergruppen de hadde boende. Illustrasjonsfoto.

«Ane» varslet om at de var for få på jobb, opp mot beboergruppen de hadde boende. Illustrasjonsfoto.

Colourbox

Tidligere ansatt ved Frelsesarmeens barnevernsinstitusjon:

– Det var som om vi drev en psykiatrisk avdeling, bare uten vern og sikkerhetstiltak, sier miljøterapeut

«Ane» jobbet med svært syk ungdom, men Frelsesarmeens barnevernsinstitusjon hadde verken alarm eller taukutter. Hun etterlyser sikkerhetstiltak og bemanning. Selv fikk hun psykiske helseplager av jobben.



30.03.2021
09:33
30.03.2021 09:33

anne@lomedia.no

«Ane» jobbet i fem år ved en av Frelsesarmeens barnevernsinstitusjoner, hvor Bufetat kjøpte flere av plassene. Fram til høsten 2019 da hun sluttet, opplevde hun at flere av jentene de fikk inn var svært psykisk syke. Det var selvskading omtrent daglig i perioder og reelle selvmordsforsøk. En av beboerne opplevde hun som spesielt syk. Hun var utrygg på jobb og ble til slutt sykemeldt med symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

– Det var som om vi drev en barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP), bare uten vern og sikkerhetstiltak som ville fulgt med hvis vi hadde vært et sykehus. Vi hadde verken taukutter – til raskt å kutte tau og ledninger i truede situasjoner, alarm eller nok personale, sier barnevernspedagog «Ane».

– I urolige perioder er det kjempeviktig å ha slike sikkerhetstiltak, sier «Ane», som var miljøterapeut og praksisveileder ved institusjonen.

Mange, med mange historier

Hun fikk hjertebank da hun leste Fontenes saker om vold på barnevernsinstitusjon, om Jens Petter Christensen og «Trine» som begge har fått posttraumatisk stresslidelse etter belastninger på jobb. Hun skrev til oss på epost: «Vi er mange, med mange historier. Dessverre. Takk for at dere skriver om dette».

Hun synes det er vanskelig å stå fram med navn, selv om hun er i ny jobb. Hun håper likevel at det hun har å si om driften kan føre til endringer, til det bedre for ungdom og ansatte.

Les også: «Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid

Frelsesarmeens virksomhetsleder for barne- og familievern Anne Hernæs Hjelle og fagleder May Lisbeth Smeby sier at Frelsesarmeen har en fast policy på aldri å kommentere en personalsak, på grunn av personvern og taushetsplikt, og at de derfor svarer generelt:

– Frelsesarmeen har utelukkende omsorgsplasseringer i sine institusjoner. Derfor er taukutter i nøkkelknippe eller alarm vanligvis ikke et tema i våre institusjoner. Dette vil likevel komme på plass dersom det blir vurdert som et nødvendig sikkerhetstiltak, eller inntil andre løsninger er på plass, som at barnet får et annet og mer egnet tiltak, sier de.

Anne Hernæs Hjelle er virksomhetsleder i Frelsesarmeen for barne- og familievern.

Anne Hernæs Hjelle er virksomhetsleder i Frelsesarmeen for barne- og familievern.

Silje Eide

Personaltetthet kan trigge ungdom

Hjelle synes det er alvorlig å høre at en ansatt har opplevd ikke å ha «verktøykasse» tilgjengelig.

– Jeg vil gjerne høre fra avdelingsledere og verneombud dersom folk i våre institusjoner kjenner det sånn. Selv har vi registrert en nedgang i voldssituasjoner i avvikssystemet vårt, sier hun.

Aktuelt: – Hadde vi vært et vanlig hjem, ville vi blitt meldt til barnevernet, sier tidligere ansatt på barnevernsinstitusjon

Smeby påpeker at personaltetthet og sikkerhetstiltak som alarm ikke alltid er det mest effektfulle:

– Det kan gi uheldige signaler til beboere som får mange voksne rundt seg. Økt bemanning må i så fall brukes smart, for det kan trigge ungdom å ha mange til å passe på seg. Det kan også ha negativ effekt om beboere ser at de ansatte går rundt med taukutter og alarm, sier faglederen.

May Lisbeth Smeby er fagleder for barnevern i Frelsesarmeen.

May Lisbeth Smeby er fagleder for barnevern i Frelsesarmeen.

Frelsesarmeen

– Institusjonen tok imot for syk ungdom

Den direkte årsaken til at «Ane» ble sykemeldt og siden sluttet, var en beboer med såpass sterke smerteuttrykk at «Ane» ikke lenger klarte å se hvor grensen gikk. I ettertid ser hun hvor mye aggresjon hun aksepterte. Hun fikk beskjed om å gå og henge seg, og hun sto på kjøkkenet med ungdom som knuste glass. Noen ganger ville hun bare gå derfra, eller låse seg inne på kontoret. Men så lot hun være, fordi hun hadde forventninger til seg selv om hva hun skulle klare å stå i, og ut fra hvordan arbeidskulturen var. Egne grenser for hva man skal tåle ble visket ut. Noen ganger var hun den eneste på vakt som kunne møte ungdommen på det den trengte.

Les også: Ny studie avdekker at det er tabu å snakke om vold på barnevernsinstitusjoner

Hun droppet å gå på toalettet, tok seg ikke tid til å spise. Men det verste var å hele tiden bli satt i situasjoner som gikk utover hva hun egentlig burde tåle.

– Institusjonen tok imot for syk ungdom. Vi hadde ikke forutsetninger for å takle det, og det hjalp ikke å si fra, sier «Ane».

For å bli godkjent som institusjon, er kravet at minimum 50 prosent av de ansatte har fagutdanning innen utvalgte profesjoner. Med to på vakt, jobbet «Ane» ofte med en som ikke var utdannet i faget. Da kompetansekrav i institusjon var på høring i 2018, sendte hun et personlig svar til direktoratet.

– Hvorfor aksepteres det at en ufaglært skal ivareta traumatiserte barn som har vært utsatt for omsorgssvikt? Fordi «alle» kan lage middag, kjøre biltur eller se TV med ungdommen? Jobben handler om mye mer – grensesetting, endringsarbeid, familiearbeid. For at vi skal klare jobben forsvarlig, trengs det å bygge opp faglige miljøer ved institusjonene, og vi må være flere, sier hun.

Kan si nei til å ta imot syk ungdom

Virksomhetsleder i Frelsesarmeen påpeker at det settes inn tiltak dersom institusjonsleder melder fra om behov.

– Det er rom for få større bemanning rundt et barn, eller å ha færre på en avdeling. Enhetsleder har ansvar for å gjennomføre tiltak som er nødvendig, for å ivareta både den ansatte og ungdommen. Jeg, som virksomhetsleder, og min stab er involvert dersom det trengs godkjenninger utover enhetsleders handlingsrom, sier Hjelle.

Virksomhetsleder Anne Hernæs Hjelle i Frelsesarmeen påpeker at det settes inn tiltak dersom institusjonsleder melder fra om behov.

Virksomhetsleder Anne Hernæs Hjelle i Frelsesarmeen påpeker at det settes inn tiltak dersom institusjonsleder melder fra om behov.

Frelsesarmeen

Frelsesarmeen har 80 godkjente plasser fordelt på 7 institusjoner, der Bufetat har avtale om 57 av plassene. For tiden er det cirka 80 prosent belegg.

– Kan dere si nei til å ta imot ungdom som er svært syke?

– Ja. Dette handler om risikovurdering av barnet før plassering og dialog med plasserende instans. Men vi strekker oss langt for ungdommer som trenger hjelp, svarer Hjelle.

– Hva gjør dere hvis ungdom viser seg å være farligere enn risikovurderingen før plassering tilsa?

– Hvis negativ atferd øker, varsler vi Bufetat som plasserende instans. Det kan bli aktuelt å øke ressursene rundt beboeren. Dette kalles enkeltkjøp. Vi sier alltid ifra om ungdommen trenger annen hjelp, sier fagleder Smeby.

Smeby ser fram til at det skal gjøres helsekartlegging av barn og ungdom som barnevernet overtar omsorgen for.

Les mer: Nye rutiner for helsekartlegging av barn skal på plass: – Helsa må undersøkes før et barn flyttes ut av hjemmet, mener Barneombudet.

Hun deler barneombudets syn om at det må gjøres før barn flyttes ut av hjemmet.

– Det kan avdekke om omsorgsplass er det rette, eller om det er bedre for barnet å bo hjemme og få hjelp fra andre instanser, sier hun.

– Her er vi for få

«Ane» opplevde at flere av ungdommene hun skulle passe på og gi omsorg til, rømte og tryglet om å få flytte. De klaget på andre medboere og sa at de var utrygge.

– Vi som jobbet der prøvde å være deres talerør, uten at det skjedde noe, sier «Ane».

Hun forteller at ungdom kunne sitte redd og alene på rommet sitt og gråte, mens det ble knust glass og ødelagt ting et annet sted i huset. Når de ansatte fortalte om krevende arbeidshverdager og ba om bedre bemanning, ble det avfeid sentralt i organisasjonen.

Lest denne? Usynlige sykdommer: Tusenvis av arbeidstakere lever med konstante smerter som ingen ser. Brith Tone er en av dem

– Vi fikk til stadighet høre at vi var jo så dyktige, og Gud velsigne dere for arbeidet dere gjør. Vi pleide å si til hverandre at vi driter i den velsignelsen, vi trenger flere folk! To på vakt strekker ikke til når to ungdommer skader seg, en tredje tenner på noe og en fjerde sitter redd på rommet, sier «Ane».

Da tilsynsmyndighetene fra Bufdir kom for å kontrollere institusjonen, tok hun opp bemanningssituasjonen.

– Her er vi for få, sa jeg. De nikket og noterte. Etterpå fikk det likevel ingen følger. Jeg opplevde at vi ansatte fikk skylden for ikke å strekke til, sier «Ane».

– Det er lov å bytte beite

Hjelle sier de har en gitt bemanningsfaktor i avtalen opp mot målgruppen.

– Dersom det blir vurdert behov for økt bemanning, sikres dette i dialog med oppdragsgiver. De ansattes trygghet er svært viktig for oss, og vi vet at trygge voksne gir trygge barn. Enhetsleder har, sammen med verneombud, ansvar for å vurdere situasjonene hvor vi selv ønsker å sette inn ekstra bemanning utover oppdragsgivers rammer, sier Hjelle.

– Lar dere ungdom få flytte dersom de er utrygge og ber om det?

– Vi har verken myndighet eller ønske om å holde tilbake ungdom som ønsker å flytte. Barns medvirkning er svært viktig i vårt arbeid. Dersom slike tilfeller oppstår, vil vi kartlegge hvorfor ungdommen ønsker å flytte/er utrygge. Vi vil kunne iverksette strakstiltak, jobbe målrettet, og hjelpe barnet i dialog med Statsforvalter og plasserende instans, påpeker Hjelle.

Frelsesarmeens barnevernsinstitusjoner har 80 godkjente plasser fordelt på sju institusjoner. Her vises Frelsesarmeens kontaktsenter for rusavhengige på Grønland i Oslo.

Frelsesarmeens barnevernsinstitusjoner har 80 godkjente plasser fordelt på sju institusjoner. Her vises Frelsesarmeens kontaktsenter for rusavhengige på Grønland i Oslo.

Eirik Dahl Viggen

Hun understreker at de er svært opptatt av trivsel, trygghet og sikkerhet.

– Vold mot ansatte og andre barn på barnevernsinstitusjoner og spesielt på en omsorgsinstitusjon, er noe av det vanskeligste vi står i som arbeidsgiver.

– Hva tenker du om at en av deres ansatte fikk symptomer på psykisk sykdom av jobben?

– Det gjør veldig inntrykk å høre det, og det beklager vi! Å jobbe på en barnevernsinstitusjon er en tøff jobb. Det forteller meg at vi må bli flinkere til å forklare hvilket sted man søker jobb, og at det er lov å bytte beite, da denne jobb ikke er for alle. Man skal ikke true seg til å gå på en jobb man føler seg utrygg i, sier Hjelle.

Hun sier de vil sørge for at deres ansatte vet nok om hva det er å jobbe i institusjon med smerteuttrykk.

– Vi legger stor vekt på at den ansatte får opplæring og veiledning for å kunne mestre arbeidshverdagen med krav og utfordringer, sier hun.

Vold mot ansatte: – Vold mot politiet anmeldes alltid, hvorfor skal det være annerledes for ansatte på barnevernsinsinstitusjon?

Måtte ta debrifing selv

«Ane» forteller at en vikar var på jobb da en nyinnflyttet ungdom prøvde å ta livet sitt. Det var ingen leder på huset, grunnet ferieavvikling. Da hun selv kom på vakt dagen etter, kunne hun se at kollegaen var sterkt preget.

– Hun hadde ikke fått snakket med noen, så jeg ringte leder og ba om at vikaren måtte få debrifing. Jeg fikk beskjed om å ta det, forteller «Ane».

De neste månedene var det flere selvmordsforsøk. De ansatte brukte hverandre til å bearbeide hendelser, og ofte måtte de ta av fritiden sin.

– Når skulle vi ellers ha tid til det, sier «Ane».

Da hun selv ble syk, gikk det åtte måneder før arbeidsgiver henviste til bedriftshelsetjenesten. Da fikk hun tre samtaler med psykolog.

– Mer var det ikke økonomi til, sier hun.

Skal melde skader

Hjelle påpeker at de har et avviks- og forbedringssystem hvor ansatte fortløpende melder avvik, slik at de kan iverksette tiltak i tråd med behov.

– Her skal de ansatte melde fysiske og psykiske skademeldinger. Dette, sammen med muntlig dialog, legger grunnlaget for hvilken oppfølging de får. Enhetsleder følger opp den sykemeldte i tråd med Navs rutiner og våre interne rutiner. Disse skal sikre god oppfølging av den ansatte etter hendelser med vold, trusler og uheldige psykiske belastninger. Det gis også tilbud om samtaler, debrifing og bedriftshelsetjeneste, understreker Hjelle.

Før «Ane» sluttet i jobben, var hun tilbake i en mindre stillingsprosent og gjorde administrative oppgaver. Legen frarådet henne å jobbe i miljøet på institusjonen. Hun valgte til slutt å søke seg vekk og jobber nå med miljøterapi i kommunesektoren. Hun vet selv at hun var en dyktig miljøterapeut.

– Hvis rammene for sikkerhet og ivaretakelse av ansatte hadde vært på plass, kunne de beholdt meg.

Fått med deg denne? Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

Institusjonen tok imot for syk ungdom. Vi hadde ikke forutsetninger for å takle det, og det hjalp ikke å si fra

«Ane», barnevernspedagog

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
30.03.2021
09:33
30.03.2021 09:33



Mest lest

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

Håvard Sæbø

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Jan-Erik Østlie

Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

Ole Palmstrøm

Raj (63) har fått 24.700 kroner i lønnshopp på fem år. Kollegaen fikk nesten 100.000 kroner mer

LO og NHO ble enige i  årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

Håvard Sæbø

Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Emmie Olivia Kristiansen

16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten

Sissel M. Rasmussen

Tonje (18) anbefaler yrket som nesten ingen jenter velger

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

Brian Cliff Olguin

Nytt lønnsoppgjør i havn: 34.000 ansatte får ny lønn

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

Leif Martin Kirknes

Ny måling: Nå er Ap størst igjen. Det har ikke skjedd siden juni i fjor

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

Tormod Ytrehus

Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

LO Stat

Lønnsoppgjøret: Så mye får helsearbeidere, postbud og operasangere

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Emmie Olivia Kristiansen

Hva skjer i lønnsoppgjørene fremover? Åtte spørsmål og svar

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Vekter og tillitsvalgt Knut-Johannes Berg er lei av å sakke akterut på lønn. Derfor blir han provosert av NHOs krav i årets mellomoppgjør.

Vekter og tillitsvalgt Knut-Johannes Berg er lei av å sakke akterut på lønn. Derfor blir han provosert av NHOs krav i årets mellomoppgjør.

Sissel M. Rasmussen

Vekter Knut-Johannes er provosert: Om NHO får gjennomslag, vil han henge enda mer etter på lønn

Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Håvard Sæbø

Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her

Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Alf Ragnar Olsen

Nå starter lønnsoppgjøret for helsearbeidere, postbud og operasangere

Renhold er en yrkesgruppe med lav lønn. I år får LO-organiserte på denne overenskomsten et lavlønnstillegg på 1 krone per time.

Renhold er en yrkesgruppe med lav lønn. I år får LO-organiserte på denne overenskomsten et lavlønnstillegg på 1 krone per time.

Erlend Angelo

Derfor er lavtlønte kvinner så viktig for LO

Senterpartiet faller 4,6 prosentpoeng til en oppslutning på 14 prosent i målingen.

Senterpartiet faller 4,6 prosentpoeng til en oppslutning på 14 prosent i målingen.

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet kraftig fram i ny meningsmåling. Senterpartiet stuper

Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.

Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Wizz Air tapte rettssak mot tidligere ansatte: – Det bør være en ordentlig tankevekker

– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Øyvind Aukrust

Støre varsler full gjennomgang av Nav: Slik skal Norge bli best til å få folk i jobb igjen

Ragnhild Lied

Ragnhild Lied

Ole Palmstrøm

Unio vil kreve mer i lønnsvekst


Flere saker