Martin Næss Kristiansen

I år er det såkalt hovedoppgjør, som betyr at det skal forhandles om både lønn og andre rettigheter i arbeidslivet.

– Det kan se ut som at Fellesforbundet og LO forbereder seg på et oppgjør der penger, altså lønn, er viktigst. Så er jeg spent på om det kommer et krav om sykelønna og i så fall fra hvem.

Det sier Fafo-forsker Kristine Nergaard, som er ekspert på blant annet fagbevegelse og lønnsforhandlinger.

De siste ukene har både leder av Fellesforbundet, Christian Justnes, og sjefen for Norsk Industri, Harald Solberg, startet tautrekkingen om lønnsvekst.

Justnes varslet allerede i FriFagbevegelse 23. desember at lønna og folks kjøpekraft skal opp i 2026. Solberg har på sin side varslet at det må bli mye lavere lønnsvekst enn i fjor.

– De signaliserer egentlig bare at et oppgjør nærmer seg, kommenterer Nergaard.

Aktuelt: Når får du ny lønn? Viktige datoer i årets oppgjør

Alltid dragkamp om lønna

For selv om begge parter også gjerne tar med seg en god porsjon fornuft inn i forhandlingene, er disse utspillene bare å regne som et standard oppspark, ifølge forskeren.

– Vi får høre vante toner fra begge sider ved at arbeidstakerne viser til at norsk industri går godt og arbeidsgiverne advarer om mørke skyer som truer i horisonten, og kan vise til for eksempel Donald Trumps tolltrusler, sier Nergaard og understreker:

– Lønnsoppgjøret er alltid en dragkamp, som bare kan ende med enighet hvis begge siders krav er innenfor rimelighetens grenser. Og så kan det virke som at de er nesten enige, men det er de jo ikke. Det viser for eksempel oppgjøret i 2023, da uenigheten ikke sto om mer eller mindre penger, men likevel endte med en stor streik, påpeker eksperten.

Mens Fellesforbundet åpenbart er opptatt av å lande et godt oppgjør for industrien, vil de samtidig måtte fremme balanserte krav. Det er også tradisjon for å tilpasse kravene til gjeldende arbeidsmarked og økonomi, viser hun til:

– De kan ikke dra det så langt at det går utover arbeidsplasser. Fellesforbundet bruker å si: Vi har ikke tradisjon for å forhandle medlemmene våre ut av porten.

Kommentar: NHO og LO har funnet en god tone

Venter på lønnstallene

Frontfagsmodellen betyr at industrien, avhengig av eksport og utenlandsk toll, forhandler først og dermed setter rammene for resten av arbeidstakersiden før det braker løs i mars.

5. mars vedtar NHO sin forhandlingsposisjon, mens 23. mars er datoen for overrekkelsen av krav mellom Fellesforbundet og Norsk Industri samt oppstart for forhandlingene, ifølge FriFagbevegelse, som har laget oversikt over viktige datoer i årets lønnsoppgjør.

Norges Bank anslår en lønnsvekst i år på 4,2 prosent og prisvekst på 2,4 prosent – altså en reallønnsvekst på 1,8. Anslagene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) gir en noe lavere antatt reallønnsvekst, altså hvor mye lønnsveksten er høyere enn prisveksten.

– Så langt, før fjerde kvartal er regnet inn, hadde vi ifølge SSB en reallønnsvekst på 1,7 prosent i fjor. Det forventes en reallønnsvekst også i år, men lavere enn i 2025. Reallønnsveksten ble høyere i fjor enn det som var forventet og lå til grunn for frontfaget, kommenterer Nergaard.

Hun viser til at partene i lønnsoppgjøret har tallene, men at alle andre må vente på rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som kommer 13. februar.

– Før TBU-rapporten er kommet, og fjoråret ikke er avgjort, er det vanskelig å si hva den nøyaktige veksten for 2025 ble. Men jeg tror at det til våren blir nok et oppgjør med reallønnsvekst. Det blir spennende å se hvor godt industrien traff ramma i fjor. Det er også et spørsmål om hvor bekymret industrien vil være for usikkerheten som preger eksporten i forbindelse med internasjonale tollavgifter, forklarer Nergaard.

Aktuelt: Dette frykter norske lommebøker mest i 2026

Kan påvirke frontfaget

Fafo-forskeren peker også på at fjorårets lønnsvekst i industrien kan få konsekvenser for årets oppgjør.

– I fjor var ramma i frontfaget på 4,4 prosent, som har ligget til grunn for oppgjør i offentlig sektor. Hvis TBU-tallene for industrien lander godt over 4,4 prosent, vil vi kanskje få et mer krevende oppgjør i offentlig sektor, som vanligvis har en lønnsvekst som ligger nær ramma, sier Nergaard.

Og legger til:

– Tallene kan også påvirke frontfagsoppgjøret. Hvis funksjonærer og ledere i fjor stakk av med mer enn arbeiderne, kan det påvirke hvordan Fellesforbundet tenker omkring sine krav.

Hun tror imidlertid at vårens forhandlinger vil forløpe uten den helt store dramatikken og at lønn vil stå sentralt.

– Selv om jeg tror at noen kommer til å dra inn krav om sykelønna, har vi imidlertid ikke signaler om at store fellessaker fra arbeidstakersiden kommer inn i oppgjøret, som for eksempel ny avtalefestet pensjon (AFP). Det er noe som fort kan ta oppmerksomheten bort fra lønn, poengterer Nergaard.

Hun mener at det samtidig er krevende og usikre tider å ha et lønnsoppgjør, hvor man både skal sikre at folk har en jobb å gå til samtidig med at de får bedre råd.

– Vi har startet et nytt år med litt middels bekymring for norsk økonomi, tenker jeg, og tror vi har foran oss et ganske gjennomsnittlig oppgjør, det vil si at partene er ganske jevne. I år vil trolig begge sider finne gode argumenter for sine krav.

Fått med deg denne? LO-ledelsen har fått ny lønn