Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener praksisen ved sykehjemmene i Oslo kommune viser at sykmeldtes medvirkningsplikt allerede er for sterk.

Det regjeringsnedsatte Sysselsettingsutvalget vil på sin side ha «mer samspill» mellom den sykmeldte, Nav, arbeidsgiveren mens folk er sykmeldt fra jobben, altså øke de sykemeldtes «medvirkningsplikt».

Dette vil gjøre det lettere for arbeidsgiverne å drive aktiv oppfølging med sikte på at sykmeldte skal kunne komme tilbake i arbeid, mener flertallet i utvalget som nylig leverte sin rapport til arbeids- og sosialministeren.

LO, som var med i utvalget, sa seg uenig i forslagene om å øke pliktene til sykmeldte.

– Føler de må si ja uansett

Kjartan Goksøyr mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Han beskriver konsekvensene av det gjeldende regelverket slik:

– Syke får ikke mulighet til hvile og fred, fordi arbeidsgiver er så tett på de ansatte mens de er sykmeldt. Til tider er det et veldig hardt press, sier han.

– Det er så mye tilrettelegging at folk til slutt møter på jobb selv om de trenger hvile, sier han.

Goksøyr forteller at sykmeldte skal inn til samtale med ledelsen på arbeidsplassen annenhver uke, uansett sykdomsårsak.

– Mange føler de ikke har noe annet valg enn å si ja til det arbeidsgiver foreslår, sier Goksøyr.

– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå».

Goksøyr mener reglene for sykmeldtes plikt til medvirkning dessuten er såpass runde at arbeidsgiver kan foreslå arbeid for den sykmeldte som går rundt det legen har anbefalt.

HR-direktør i Sykehjemsetaten sier hun ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene fra Goksøyr. Les hennes svar nederst i saken

Kronikk: «Tror du at sykmelding fra lege sikrer deg sykepenger og rett til å være borte fra jobben til du blir frisk? Eller at sykmeldte har vern mot oppsigelse? Det var før, det», skriver Ebba Wergeland

Vil ha sykefraværet ned

Sykehjemsetaten har siden 2014 arbeidet systematisk med å få ned sykefraværet, opplyser HR-avdelingen i etaten. Da var sykefraværet 11,3 prosent. I 2019 var det nede i 8,5 prosent

– Men de menneskelige kostnadene er ikke tatt med i regnestykket. Langtidskostnaden er slitasjen på de ansatte på sykehjemmene, sier han. De har mange tunge og kompliserte løft hver eneste dag, og mange har muskel- og skjelettplager, påpeker Goksøyr.

I fjor var sykefraværet økt til 10,4 prosent, opplyser HR-avdelingen i sykehjemsetaten. Trolig er korona-pandemien årsaken til økningen.

Mye lest: LO og fagbevegelsen fikk stoppet forslag om kutt i sykelønna

– River ned tillit

Fagforbundets Goksøyr sier han savner et mer nyansert opplegg.

– Selvfølgelig må arbeidsgiver følge tett opp folk de mistenker skulker, men det er helt galt å behandle ansatte generelt på den måten. Det river ned helt nødvendig tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Han sier det er få som tør og orker å stå fram og fortelle om dette.

– Folk frykter å forverre forholdet til arbeidsgiver.

Debatt: «Arbeidslinja er en trussel mot den norske modellen og arbeidstakerne»

HR-direktøren: – Vi kan sikkert bli enda bedre

HR-direktøren i Sykehjemsetaten i Oslo sier hun ikke kjenner seg igjen i framstillingen til Fagforbundets hovedtillitsvalgte av etatens oppfølging av sykmeldte. Utover det ønsker hun ikke å kommentere uttalelsene hans.

– Mange ansatte setter pris på tett oppfølging fra arbeidsgiveren mens de er sykmeldte, sier HR-direktør Gro Prøis Tynning til FriFagbevegelse.

Hun påpeker at forskning viser at hyppig kontakt med arbeidsplassen øker sannsynligheten for retur til arbeid ved langvarig sykmelding.

Kommentar: «Det er bare de rike i Norge som kan få enda mer, uten at det påvirker 'systemet'»

Vil forebygge sykdom

HR-direktøren viser til at lavere sykefravær er et mål i avtalen om inkluderende arbeidsliv og at loven stiller krav til medvirkning fra sykmeldte.

– Arbeidstakere som er sykmeldt plikter å prøve ut sin arbeidsevne kort tid etter at sykmeldingen oppsto, fastslår HR-direktøren.

Hun forteller at sykehjemmene har varierte arbeidsoppgaver å tilby sykmeldte, noe som er i tråd med lovpålagte krav til arbeidsgiver om tilrettelegging. Å lese avisen for beboerne og å gå tur med beboerne, er eksempler på tilrettelagte oppgaver, forteller Tynning.

– Vi bruker skjønn. Vi ber ikke syke komme på jobb. Det betyr at vi oppfordrer til gradert sykmelding på bakgrunn av tilrettelegging og ber sykmeldte om å prøve ut og gi informasjon om sin funksjonsevne. Vi kan sikkert bli enda bedre på tilrettelegging og oppfølging, legger hun til.

HR-direktøren sier målet med oppfølging av sykmeldte er å forebygge sykdom og å redusere sykefraværet. Hun mener det er bra av mange grunner: For de ansatte er det bra at så mange som mulig er på jobb. Og ikke minst er det til beboernes beste å få forholde seg til de samme menneskene. Med høyt sykefravær må sykehjemmene leie inn personell beboerne ikke kjenner.