JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Partimåling for januar

400.000 velgere har forlatt Ap siden valget i 2021

Ingen regjeringspartier har mistet så mange velgere på så kort tid som Ap, ifølge valgforsker.
Partileder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for velgerflukten fra Ap siden valget i 2021.

Partileder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for velgerflukten fra Ap siden valget i 2021.

Jan-Erik Østlie

aslak@lomedia.no

– Dette er et dramatisk fall for Ap. Partiet har mistet velgere på kortere tid enn noen annet regjeringsparti så lenge vi har hatt meningsmålinger, sier Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, til FriFagbevegelse.

783.394 personer stemte på Ap ved valget for halvannet år siden. Mer enn halvparten av disse velgerne – 51 prosent – har enten gått til et annet parti eller satt seg på gjerdet.

Det viser partimålingen som Opinion har utført for FriFagbevegelse, Dagsavisen og Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) i januar.

Høyre overgangsvinner

Høyre nyter godt av masseflukten siden 2021-valget og har sikret seg hele 133.000 velgere fra Ap.

– Overgangen fra Ap til Høyre blant velgerne er påfallende i denne målingen, mener Bergh.

Partiet lekker nå omtrent like mange 2021-velgere til Høyre som til gjerdet. 400.000 velgere har forlatt Ap siden partiet vant stortingsvalget i september 2021.

Ifølge valgforskeren er det en tydelig politisk retning på bevegelsene i januar.

– Først og fremst handler det om styringsdyktighet. Velgerne opplever at regjeringen er for utydelige sammenlignet med hvordan Solberg-regjeringen håndterte koronakrisen, sier han.

Trygg politikk

18,5 prosent oppslutning for Ap på denne målingen er en svak framgang fra desember. 49 prosent av de som stemte på partiet ved forrige valg, ville ha gjort det samme nå. Det er kun regjeringspartner Sp som har en lavere lojalitet.

– Vi skal ligge høyere enn dette. Fokuset vårt er riktignok ikke på målinger, men på å levere trygg politikk for de usikre tidene vi står i. Gjør vi det, tror jeg vi vil se flere målinger som går i riktig retning, sier partisekretær Kjersti Stenseng i Ap.  

På spørsmål om hvordan Ap skal få tilbake velgere som har forlatt partiet, svarer hun følgende:

– Vår viktigste oppgave akkurat nå er å svare på de utfordringene mange kjenner på og gi folk trygghet.

– Regjeringa jobber for å sikre Europas laveste ledighet, redusere ulikheten mellom folk og videreutvikle trygg velferd i hele landet. Dette er store oppgaver som vi skal løse i fellesskap, påpeker Stenseng.  

Mye delt: Tillitsvalgt mener Ap bortforklarer strømkrisa: – Folk er ikke dumme

Mister usikre velgere

En foruroligende faktor for Ap er partiets usikre velgere fra forrige stortingsvalg. En stor andel har nå hoppet ned fra gjerdet og landet på et annet parti. Andelen lå på 26 prosent i november og desember, men ligger nå på 17,5 prosent.

– Velgerne som går fra Ap til Høyre, ligger ideologisk sett i midten. Det er ikke venstresiden i Ap som forsvinner. De sentrumsorienterte er opptatt av trygghet og god økonomisk styring, påpeker valgforskeren.

Stenseng har stor tro på fremtidsutsiktene for Ap.

– Vi har mange dyktige ordførere og kandidater som er i full gang med den store jobben fram til valget i september, sier hun.

Kommentar: «For Støre og Ap er det ingen løsning å fjerne seg fra LO»

Større enn Ap, Sp og SV

Høyres oppslutning i januar – 33,5 prosent – er den høyeste på disse partimålingene siden februar 2013. Partiet er noe større enn Ap, Sp og SV (33,2 prosent) til sammen.

– Dette er en kjempehyggelig tillitserklæring i en urolig tid, sier Henrik Asheim, nestleder i Høyre, til FriFagbevegelse.

17 prosent av Aps velgere fra 2021-valget stiller seg bak Høyre.

– Noe av årsaken er at Ap på flere områder fjerner seg fra virkeligheten mange lever i – ved siden av at partiet har gått til venstre på mange politiske områder, sier Asheim.

Et ansvarlig styringsparti

Høyre og Frp får til sammen 88 mandater og har flertall. Kravet for flertall på Stortinget er 85 mandater.

– Høyresiden i norsk politikk kunne knapt ha fått en bedre måling enn dette, mener Johannes Bergh.

– Velgerbevegelsene har vært store siden valget, men Høyre kan ikke ta den store oppslutningen for gitt langt inn i framtida. Det er ikke bare lojale velgere som partiet nå har i ryggen, sier Bergh.

Velgerlojaliteten fra forrige valg, derimot, er bunnsolid. Ni av ti som oppgir at de stemte på partiet ved valget i 2021, ville ha gjort det samme om det var valg i morgen.

– Målingen viser at velgerne vil ha en annen kurs og en annen regjering, hevder nestlederen i Høyre.

– En viktig faktor er usikkerheten med stigende priser, økte renter og en urolig verden. Da er det ikke protestpartiene, men et ansvarlig styringsparti, som velgerne etterlyser. Vi er ikke opptatt av å kritisere regjeringa, men å holde det vi lover, sier han.

Mye lest: Støre og Arbeiderpartiet er historisk upopulære. Her er fagbevegelsens løsning

Solid over sperregrensa

For Sp, Aps regjeringspartner, ser det lysere ut enn på lenge – til tross for en velgerlojalitet på svake 40 prosent.

Etter å ha sett 5-tallet i tre målinger på rad fra oktober til desember i fjor, gjør partiet et byks og får en oppslutning på 7,1 prosent i januar.

Snittet på 5,9 prosent det siste halvåret blekner imidlertid mot valgresultatet på 13,5 prosent i 2021.

– Alt i alt er oppslutningen en moderat god nyhet for Ap og Sp. Partiene holder stand sammenlignet med de siste månedene, poengterer Bergh.

Kategorien med andre partier vokser seg større – fra 2,9 prosent oppslutning i desember til 5,1 prosent nå.

– Det kan være protestvelgere som er misfornøyde med de etablerte partiene og søker etter alternativer, sier han.

Fakta om målingen

• Opinions barometer for januar er basert på 1.000 telefonintervjuer i perioden 3.–9. januar 2023.  

• 70 prosent har avgitt svar om partireferanse.

• Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom én og tre prosentpoeng.

Annonse
Annonse

Fakta om målingen

• Opinions barometer for januar er basert på 1.000 telefonintervjuer i perioden 3.–9. januar 2023.  

• 70 prosent har avgitt svar om partireferanse.

• Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom én og tre prosentpoeng.