Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– I mange år følte jeg meg alene da jeg gikk til sjefen og krevde tarifflønn og protesterte mot ugunstig arbeidstid. Det tok meg ni år før jeg leverte min oppsigelse. Men det har kostet, forteller Solli.

Etter at alle kollegaene i Kry Frisør sa opp jobbene sine, har flere tidligere ansatte rykket ut i mediene.

De har fått massiv støtte fra tidligere ansatte, som har bekreftet at forholdene i salongen har vært ugreie i mange år.

Hele 29 mennesker har stått fram med sine opplevelser fra salongen. Frifagbevegelse har snakket med flere av dem.

Denne saken ble først omtalt i Bodø NU

Følte meg alene

Tonje Mari Solli har jobbet som frisør i 14 år, og vært fagorganisert nesten like lenge i Fagforbundet.

I ni av disse årene jobbet hun fast i Kry, selv om lønna og arbeidstiden var ugunstig.

– Jeg hadde etter hvert en liste over ting jeg mente arbeidsgiver måtte ta tak i. Blant annet fikk vi ikke betalt overtid eller tillegg når vi ble nødt til å jobbe utover arbeidstid. Vi ble også bedt om å jobbe lengre på lørdager, noe jeg ikke synes var greit da jeg hadde en liten datter hjemme, forteller hun.

Det var krevende å stå i en slik jobbsituasjon i småbarnsfasen, og allerede i oktober 2022 ønsket hun å si opp.

Ballen begynte å rulle

I januar i år tok Solli mot til seg og leverte oppsigelsen. Da hadde hun allerede fått tilbud om ny jobb.

– Arbeidsgiver ble sint og slettet meg fra timeplanen i oppsigelsestiden, og ba meg sykmelde meg. Noe jeg ikke synes var greit, forteller hun.

For selv om arbeidsplassen hadde tariffavtale, har ikke arbeidsgiveren fulgt den.

Det var da hun kontaktet Vivian Jacobsen, leder i Fagforbundet Frisørenes Fagforening, at hun ble tatt med i et møte med sjefen.

– Det endte med at jeg ble fritatt for arbeidsplikten med lønn, forteller Solli.

Da begynte også de andre kollegene å se på sin lønn.

Krevde etterbetaling

De var ni ansatte den dagen Solli sluttet. I dag har alle levert sine oppsigelser og er sykemeldt på grunn av stresset.

Solli oppfordret tidlig alle til å organisere seg, og sammen med fagforeningen krevde de som var igjen nesten en halv million kroner i etterbetaling av lønn.

– En av jentene hadde 241 ubetalte overtidstimer på ett år, men hadde ikke tidligere protestert. Arbeidsgiver var først motvillig da hun mente at jentene var heldige som fikk jobbe hos henne, men så fikk de litt, forteller Solli.

Hun mener at eieren klarte alltid å gi de unge jentene dårlig samvittighet, klaget på dårlig økonomi for driften og mente at bedriften ville gå konkurs hvis hun skulle betale en halv million kroner.

Etter hvert betalte hun noe og fagforeningskollegaene godtok tilbudene de fikk fra arbeidsgiver.

Hun bad folk komme tilbake fra sykemelding, men det har foreløpig ikke skjedd. Det er mange som kvier seg for å sette sin fot i salongen nå.

– Alt dette har skjedd på en måned, og jeg er glad for at de som er igjen står sammen og støtter hverandre. Jeg vet det er tøft for de enkelte akkurat nå, og at mange ikke har råd til å ha tre måneder uten lønn, sier hun.

Tonje Mari Solli føler med sine tidligere kolleger, men syns det godt å vite at de har LO i ryggen og står samlet.

– I dag har jeg en arbeidsgiver som ber meg sjekke at alle får det de har krav på. Det føles godt, sier en lavmælt Solli på telefonen fra Bodø.

– Sjefen ødela livskvaliteten min

Jeanett Lind-Løkaas (34) var en av frisørbedriftens første lærlinger, og startet der som 17-åring.

– Jeg bodde hjemme hos mine foreldre på den tiden, og de reagerte på at jeg ble veldig utslitt og jobbet mye til å være lærling. Det ble lange dager, og sjefen forventet at vi var i salongen en halv time før de åpnet uten å få betalt for det. Jeg visste at mine foreldre var bekymret, men det kom visstnok flere bekymringsmeldinger om bedriften, sier hun.

Etter kort tid kom lærlingenemnda på besøk, men de klarte nok ikke å uttrykke seg om hvordan de hadde det.

– Jeg organiserte meg i Fagforbundet og håpet at arbeidsforholdene ville bedre seg, forteller hun.

Men arbeidsforholdene ble ikke bedre, og hun kjente seg utslitt. Likevel ble hun værende i Kry Frisør fra 2007 til 2015.

– Jeg begynte etter hvert å slite mer med helsa, først med hodepine, så magen og deretter håndleddet. Det var beintøft, men jeg jobbet lange dager mens smertene økte i albue og skuldre. Etter hvert våknet jeg på natta med sterke smerter, forteller hun.

Til slutt måtte hun innkalle sjefen til legen sin, som sa rett ut at hun måtte sykmeldes 100 prosent for å få ro.

– Det var en ubehagelig situasjon fordi jeg følte meg nesten som et barn. Jeg innså at jeg hadde satt Kry foran egen helse. I ett år var jeg sykemeldt og stengte meg inne. Jeg kjente en frykt for at sjefen eller kunder skulle se meg. Jeg var langt nede, og det var helt jævlig, forteller Jeanett Lind-Løkaas.

Mye lest: Equinor bortviste Erlend fra jobben i fire år: – 30 års karriere gikk rett i grus der og da

Et krevende yrke

Men en positiv nyhet var at hun ble gravid. Under mammapermisjonen sa hun opp jobben.

– Jeg forsto først etterpå at tiden i Kry Frisør hadde ødelagt helsa og livet mitt. Fortsatt sitter det i kroppen min, innrømmer hun.

Så er også frisøryrket svært krevende.

Det er ikke lenge siden Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) kom med en undersøkelse, som slo fast at det er en tett sammenheng mellom emosjonelt krevende arbeid, og muligheten for å utvikle psykiske plager eller muskel- og skjelettplager.

Kollegastøtte og lederstøtte kan være en buffer mot slike uheldige helseplager. Men her fikk de aldri noen støtte fra lederen.

– Jeg er glad for at de som nå har sagt opp ikke står alene. Vi er 29 mennesker som står sammen og deler våre erfaringer fra Kry. Bakgrunnen for at vi engasjerer oss er at vi ikke vil at andre skal oppleve det samme som oss. Arbeidslivet skal ikke være sånn, sier Lind-Løkaas sier hun.

I dag tar hun en master i pedagogikk og gleder seg til å bli lærer.

– Skulle aldri ha skjedd

Vivian Jacobsen, leder i Fagforbundet Frisørenes Fagforening, kjenner godt til historiene om Kry Frisør, og har stor medfølelse for de som står midt i dette.

– Dette er selvsagt noe som aldri skulle ha skjedd. Er salongen bundet av en tariffavtale, så forventer vi at den følges og folk får den lønna de har krav på, sier hun.

Hun påpeker samtidig at det er viktig at både arbeidsgivere og arbeidstakere setter seg inn i hva en slik avtale innebærer.

– Er dette vanlig i frisørbransjen?

– Vi opplever heldigvis at dette er et unntak. Etter vår oppfatning følger de fleste arbeidsgivere den avtalen de er bundet av, men her har det skjedd brudd, sier hun.

Jacobsen sier at fagforeninga er veldig glade for at dette blir kjent, og at medlemmene ville ha saken ut i media.

– Ikke for å henge ut noen, men for å vise hvor viktig det er å stå opp for det man vet er riktig. Og med ønske om at det fører til nødvendige endringer, sier hun.

Vivian Jacobsen i Fagforbundet sier at saken i Kry Frisør er uvanlig

Fagforbundet

Dette svarer arbeidsgiver

Frisøreier av salongen, Diana Jakobsen, vil ikke kommentere saken til FriFagbevegelse. Hun viser til hva hun tidligere har sagt til andre medier.

Til lokalavisa Bodø NU har Jakobsen sagt at det var vanskelig for henne personlig, ettersom kjennetegnet for KRY Frisør er kvalitet, omtanke og et genuint ønske om å utgjøre en forskjell – både for medarbeidere og kunder.

Jacobsen sier det hele tiden har vært viktig for henne å opprettholde et profesjonelt og respektfullt arbeidsmiljø.

Hun mener at hun alltid har jobbet for å behandle sine medarbeidere på en rettferdig og støttende måte.

Utover dette ønsker ikke Diana Jakobsen å utdype denne saken. 

Denne skaper debatt: Da Torill slutta i jobben ble hun saksøkt for 10.000 kroner