Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland definerte arbeidslinja i sin tid.

Den «betyr at virkemidler og velferdsordninger – enkeltvis og samlet – utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp under målet om arbeid til alle».

– Arbeidslinja handler nettopp om det viktigste målet; å sikre arbeid til alle, sier arbeidspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran til FriFagbevegelse.

Det må gjenspeiles i hele politikken, inkludert sosialpolitikken. Trygder, stønader og velferdstjenester må utformes på en måte som ikke bare sikrer inntekten til folk, men også legger til rette for økt yrkesdeltakelse, mener han.

– Det viktigste er hvordan ytelsene er utformet heller enn nivået på trygden.

– Forskjellen mellom oss er at Høyre mener trygdeordninger undergraver målet om å få folk i jobb. Og at en økning av trygder automatisk vil innebære at folk blir mindre motivert for å jobbe.

Viktigst for Høyre

Høyres arbeidspolitiske talsperson, Henrik Asheim, sier at det er et mål for samfunnet at flest mulig er i arbeid, og at det må lønne seg å jobbe.

Han slår serven tilbake og hevder Arbeiderpartiet gjør det motsatte.

– Som gjennom å rulle tilbake arbeidsmarkedstiltak og vår inkluderingsdugnad som skulle sikre jobb for mange med nedsatt arbeidsevne.

Henrik Asheim er Høyres arbeidspolitiske talsperson.

Jonas Fagereng Jacobsen

– Bare siden 2021 har utgiftene til uføretrygd vokst med 25 prosent til over 125 milliarder kroner, legger han til.

– Vi har konsekvent satt av mer penger til arbeidsmarkedstiltak, slik at flere kan få den hjelpen de trenger for å komme ut i jobb. Det er den beste velferden vi kan gi den enkelte.

Kronikk: Arbeidslinja betyr noe helt annet i dag enn for 40 år siden

Unge uføre doblet

Bjørnar Skjæran reagerer på denne framstillingen:

– Gjennom Høyres åtte år i regjering ble antallet unge uføre doblet, med fem nye unge uføre hver eneste arbeidsdag. Det er en del av bakgrunnen for den kraftfulle satsingen vår på ungdomsgarantien, sier han.

– Mye av økningen Asheim peker på knytter seg til denne økningen, poengterer han.

– Vi har en stor jobb å gjøre for å snu denne utviklingen. Men vi ser allerede at politikken virker.

Bjørnar Skjæran er Aps arbeidspolitiske talsperson.

Jan-Erik Østlie

Karensår eller ikke?

Arbeiderpartiet mener AAP (arbeidsavklaringspenger) er en ordning for de som har nedsatt arbeidsevne, men ikke fått avklart om de er varige uføre eller om de kan komme tilbake i jobb gjennom rehabilitering, arbeidsutprøving, tilrettelegging, kompetanseheving eller lignende.

Mens avklaringsløpet pågår, mottar de en trygdeytelse for å dekke livsoppholdet.

– Folk bør få avklart om de er uføre så raskt som mulig. Men om både leger og ansatte i Nav mener du skal kunne komme tilbake i jobb på sikt er det dumt å avbryte løpet, mener Skjæran.

I regjering innførte Høyre en maksgrense med AAP på tre år. Var du da ikke avklart, måtte du vente ett år før du kunne søke på nytt.

Og står fortsatt på dette.

– Resultatet for mange var da å gå på sosialhjelp i ett år, uten videre arbeidsrettet oppfølging, for så å søke på nytt etter at karensåret var over. Andre ble raskere skjøvet over på varig uføretrygd, selv om de kunne ha kommet tilbake i arbeid på sikt, sier Skjæran.

Han mener karensåret er i strid med arbeidslinja.

– Det flyttet folk fra en type trygd kombinert med aktive tiltak, over på sosialhjelp og uføretrygd.

Høyre benekter dette. Slik svarer Asheim:

– Målet med å innføre karensåret var å få folk avklart raskere til enten arbeid eller uføretrygd. Da vi kom i regjering i 2013 så vi at AAP for mange nærmest ble en permanent ytelse. Derfor var det nødvendig å få opp tempoet. AAP er ment å være en midlertidig ytelse.

Debatt: Nei, arbeidslinja bygger ikke på at trygdesøkere er arbeidssky

Innleie – eller ikke?

Arbeiderpartiet har innskrenket muligheten for innleie av arbeidskraft.

– Faste, hele stillinger pålegger arbeidsgiver å møte varierende behov for arbeidskraft ved å jobbe smartere og bruke arbeidskraften man har, i stedet for å hyre inn og sparke folk når det virker enklest for sjefen, mener Skjæran.

– Arbeidslinjas prinsipp er at politikken skal støtte opp om målet om arbeid til alle. Høyres linje prioriterer utelukkende bunnlinja for eierne på kort sikt og vil gi arbeidsgiver en mer fleksibel tilgang til arbeidskraft gjennom innleie, midlertidige ansettelser og deltidsansettelser.

Fra arbeidsgivers perspektiv på kort sikt er det forståelig, mener han.

– Men det undergraver det organiserte arbeidslivet og den norske arbeidslivsmodellen, som er lønnsom og best for alle parter over tid.

– Gjennom åtte år med høyreregjering fikk vi en eksplosiv utvikling på innleie. Det fungerte sikkert bra for noen virksomheter på kort sikt. Men da ser du ikke helheten i samfunnet. Det blir ikke høyere sysselsetting av den grunn. Arbeidslinjas prinsipp er at politikken skal støtte opp om målet om arbeid til alle. Høyres linje prioriterer bunnlinja for eierne, legger han til.

Henrik Asheim avviser at innleie strider mot arbeidslinja. Derimot mener han flere veier inn i arbeidslivet er en viktig del av målet om å få flere i jobb.

– Det gir folk som står utenfor arbeidslivet en mulighet til å komme inn. Vi trenger at flere jobber, ikke færre, er hans tilsvar.

Mye delt: Mange jobber seg syke for å få en levelig pensjon

Feriepenger på dagpenger

I Norge har vi ikke betalt ferie, men får holdt tilbake noe lønn gjennom året, som utbetales i ferien året etter.

Høyre mente et var unødvendig at dagpengemottakere skulle tjene opp feriepenger, og fjernet derfor retten til dette i regjering.

Slik Høyre så det fikk man ofte dagpengene året etter man hadde vært ledig, og da kunne man heller jobbe i feriemåneden når man var tilbake i jobb.

Ap mener feriepenger har lite å si for insentivet til å stå i arbeid, men sparer penger for staten ved å sette de som hadde kommet seg tilbake i jobb det neste året i en situasjon der de i beste fall måtte jobbe gjennom ferien, eller stå uten inntekt i en måned dersom det ikke var mulig å jobbe gjennom ferien.

Høyres løsning innebærer at langtidsledige etter 52 uker kan slippe å søke jobber og melde til Nav i fire uker uten å miste dagpenger.