Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

I Norge er en gjennomsnittlig månedslønn for kvinner 87,5 prosent av menns lønn. I dag blir likelønnsdagen markert flere steder. LO startet med et frokostmøte på Kulturhuset i Oslo. Dit var arbeidsminister Hadia Tajik (Ap) invitert.

– Hvis vi skal holde samme tempo som fram til nå, kommer vi alle til å være døde før vi oppnår likelønn, sa Tajik.

Vil ha heltidspott

At det ikke er likestilling i arbeidslivet, handler ifølge arbeidsministeren overordnet om tre ting: penger, sex og makt.

– Vi vet at kvinner er overrepresentert i yrkesgrupper og stillinger med lavere lønn. Menn får utbetalt 28 prosent mer i pensjon, og kvinner har mindre i formue og eier færre aksjer enn menn, sa Tajik.

– Ansatte i kvinnedominerte yrker er også mer utsatt for seksuell trakassering på jobb. Metoo kom aldri til de arbeidsplassene som er mest utsatt. Å få på plass et regelverk som enda tydeligere hindrer trakassering, er viktig, sa hun.

Tajik mener flere ting må på plass for å utjevne lønnsforskjellene mellom kjønnene, blant annet å få flere kvinner inn i heltidsjobber. Norge er blant landene i Norden med høyest andel deltidsarbeidene kvinner. Ifølge SSB er 37 prosent av sysselsatte kvinner i deltidsarbeid.

– Vi må få på plass en dokumentasjonsplikt – at arbeidsgivere må dokumentere hvorfor en stilling må være deltid. Vi vil også etablere en likelønnspott, slik at man kan jobbe for heltid lokalt, sier Tajik.

Oversikt: Hva er minstelønna i Norge? Her er oversikten

Bufdir har kartlagt deltid

Arbeidsministeren mener det er viktig å få faktakunnskap om likelønn på bordet. Derfor mener hun det er viktig at aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) blir fulgt. I 2019 styrket Stortinget aktivitets- og redegjørelsesplikten, som stiller krav til hvordan arbeidsgivere må jobbe for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Blant annet skal alle virksomheter kartlegge lønna i virksomheten annethvert år. Da kan tillitsvalgte få innsyn i om det eksisterer lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på sin arbeidsplass.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er en av virksomheten som tidlig tok tak i aktivitets- og redegjørelsesplikten.

– Vi ønsker å være et forbilde for kommunal sektor og andre, sa avdelingsdirektør for HR i Bufdir, Synnøve Buan under frokostmøtet.

Hun forteller at noe av det første de gjorde var å lage en tilstandsanalyse av hvordan det sto til med likestillingen i Bufetat.

– Det var et omfattende arbeid. En av tilbakemeldingene er at vi har deltidsstillinger i deler av etaten, men vi fikk ikke svar på om det er frivillig eller ufrivillig deltid, sa Buan.

Bufdir har sendt ut en ny kartlegging for å finne ut av nettopp det. De venter å få svar ganske snart.

– Den rapporten er vi spente på, og den kommer til å legge grunnlaget for hva vi gjør videre.

Mye delt: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

– Løser ikke likelønnsproblemet

Jan Aarskog, virksomhetstillitsvalgt for FO i Bufdir, mener at Bufdir har jobbet bra med aktivitets- og redegjørelsesplikten. Han mener imidlertid det ikke løser det grunnleggende problemet – at lønna i kvinnedominerte yrker er lavere enn i yrker som er dominert av menn.

– Når vi løser likelønnsproblemene våre i Bufetat, og menn og kvinner hos oss tjener likt, er vi likevel dårlig lønnet fordi vi er en kvinnedominert arbeidsplass, sa Aarskog.

Han håper at regjeringen gjennom tildelingsbrevene, en årlig instruks fra regjeringen til underliggende virksomheter, kan ta tak i likelønnsproblemet.

– Jeg håper at regjeringen med tildelingsbrevene kan se på hvordan vi ligger an i forhold til mannsdominerte yrker og gjøre noe med det. For vår del, med ansatte med bachelor- og masterutdanning, er det naturlig å sammenligne oss med funksjonærer i industrien.

– At vi skal jobbe mer systematisk med tildelingsbrevene, syns jeg er et godt innspill. Det skal jeg ta med videre til mine kolleger i regjeringen, sa Tajik.