Karensåret
Året uten inntekt: – Mislykka og jævlig for de det gjaldt
Politikere på venstresiden er sjokkert over historien om «Maria».
Karensåret var en landeplage for sjuke folk, mener Mímir Kristjánsson i Rødt.
Herman Bjørnson Hagen
Saken oppsummert
aslak@lomedia.no
steinar.schjetne@lomedia.no
– Historien er dessverre ikke et enestående tilfelle. Karensåret var en landeplage for syke folk til det ble avskaffet i 2022, sier Mímir Kristjánsson.
Han har fått med seg historien om «Maria» – kvinnen som mener at Solberg-regjeringens politikk nesten tok livet av henne. Det skyldes det såkalte karensåret.
Nav stoppet arbeidsavklaringspengene (AAP) hennes etter tre år, selv om hun fremdeles ikke var ferdig avklart i Nav og av helsevesen, men fortsatt var syk.
Konsekvensene ble at inkassokravene hopet seg opp, og sønnens sparekonto ble tømt. «Maria» ble enda sykere og lagt inn på psykiatrisk.
– Jeg blir rasende og skamfull over å være politiker i et land som er så rikt, men som nærmest driver med forfølgelse av sjuke folk, sier Kristjánsson.
FriFagbevegelse har vært i kontakt med samtlige partier på Stortinget med spørsmål om denne konkrete saken og hvilken politikk de selv har på feltet.
– Menneskefiendtlig
SV-leder Kirsti Bergstø synes historien om «Maria» er forferdelig. Hun er lei seg for det «Maria» har opplevd i forbindelse med karensåret.
– Det er ekstra vondt å vite at dette var en varslet katastrofe. Alle advarte om at historier som denne ville skje med karensåret, skriver Bergstø i en e-post til FriFagbevegelse.
SV-leder Kirsti Bergstø håper historien til «Maria» åpner øynene til høyresida.
Jan-Erik Østlie
– Det er ren og skjær lidelse å stå uten penger, og det er årsaken til at SV pressa regjeringa til å avskaffe karensåret, skriver SV-lederen.
Hun håper historien til «Maria» åpner øynene til høyresiden, og andre som ser på «slike menneskefiendtlige løsninger».
– Det å jobbe er en fin ting for de som kan det. Men når arbeidslinja blir å stramme inn inntektssikringa til folk i blind tro på at det skal føre til arbeid, går det galt, mener Bergstø.
– Saken om «Maria» viser det stikk motsatte. Man blir ikke frisk av å være fattig, sier hun.
Hva er karensåret?
Arbeidsavklaringspenger (AAP) er Nav-stønaden syke og skadde skal leve av mens de er i behandling, utredning eller kø i helsevesenet, samtidig som Nav prøver å finne ut hvor mye de kan jobbe.
I 2018 gjorde Solberg-regjeringen (Høyre og Frp med støtte fra Venstre) flere endringer i ordningen for AAP.
En av endringene Solberg-regjeringen gjorde, var å innføre det såkalte karensåret. Det innebar at Nav etter tre år stoppet arbeidsavklaringspengene til dem som fremdeles var syke og ikke ferdig avklart av Nav og helsevesen. Først etter ett år kunne disse søke om en ny periode med AAP.
I karensåret sto disse uten inntekt fra Nav, med mindre de kvalifiserte for annen pengestøtte, som sosialhjelp.
Hensikten med karensåret var, ifølge regjeringen, å stimulere Nav og helsevesen til å avklare folks arbeidsevne raskere, og få flere ut i arbeid.
Nav har selv sagt til FriFagbevegelse at de ikke kan fastslå at karensåret førte til at flere ble raskere avklart. Statistikk viser at flere isteden gikk over på uføretrygd.
I 2022 fjernet Støre-regjeringen, med Ap og Sp, karensåret.
I sitt alternative statsbudsjett for 2023 uttalte Høyre at partiet vil ha tilbake karensåret i AAP-ordningen.
Asheim: Raskere avklaring
– Målet med karensperioden var å få raskere avklaring og økt overgang til arbeid gjennom mer aktivitet og tett oppfølging i stønadsløpet, sier Høyre-nestleder Henrik Asheim til FriFagbevegelse.
Det har så langt ikke lyktes oss å få Høyres reaksjoner på det konkrete tilfellet til «Maria». Asheims kommentarer gjelder politikken Høyre ønsker å gjennomføre på dette feltet i kommende fireårsperiode.
– Forskning og erfaring viser at jo lengre en arbeidstaker bli stående utenfor arbeidslivet, jo mer øker sannsynligheten for å falle helt ut. I en tid der mangel på arbeidskraft stor, er det svært uheldig å innrette ordninger og ytelser på en måte som ikke oppfordrer til å rask avklaring, sier Asheim.
Høyre vil ha «en helhetlig reform av ytelsene». Hensikten er å sikre at det lønner seg å jobbe for dem som kombinerer sosiale ytelser med arbeidsinntekt, og at det blir enklere å gå fra ytelser til arbeid og lønn, ifølge Asheim.
Feilslått politikk
Ifølge Kristjánsson er det mange som blir syke bare av tanken på karensåret, som ble innført av Solberg-regjeringen i 2018 og fjernet av den rødgrønne regjeringen i 2022.
– Det Solberg-regjeringen gjorde, var å kaste folk ut i fattigdom og psykisk stress. Karensåret påførte folk på arbeidsavklaringspenger mye lidelse på et uvitenskapelig grunnlag, mener Kristjánsson.
Han synes karensåret er definisjonen på en feilslått politikk.
– Det finnes ingen grense for når du blir frisk. Å skyve folk ut av AAP-ordningen på den måten, var en mislykka politikk og jævlig for de det gjaldt, sier Mímir Kristjánsson.
Han synes ikke det er riktig at sykdom skal føre til fattigdom, men at det dessverre er realiteten for mange i Norge.
– Det er grusomt å tenke på hvordan sjuke folk blir behandla og påført psykisk smerte. Det skal vi liksom gjøre for å opprettholde en lite fungerende arbeidslinje, sier han.
MDG: Rystende og uakseptabelt
– Saken om «Maria» er dypt rystende og viser med all tydelighet hvordan systemsvikt i Nav kan få alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker, sier leder Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne til FriFagbevegelse.
Historien illustrerer hvorfor MDG var kritiske til karensåret i AAP-ordningen, og hvorfor partiet støttet avviklingen av ordningen i 2022
– Det er uakseptabelt at mennesker med psykiske helseutfordringer risikerer å miste livsgrunnlaget sitt over natten. Vi mener at velferdsstaten skal møte folk med tillit og støtte – ikke med mistro og straff, sier Hermstad.
KrF og SP avviser karensår
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet kommenterer ikke «Marias» sak spesifikt, men understreker overfor FriFagbevegelse at de er imot karensår i AAP-ordningen.
KrF støttet ikke innføringen av karensår i 2018 og har samme holdning i dag, understreker tidligere partileder Kjell Ingolf Ropstad.
Sp er tydelig på at arbeidsavklaringspenger skal være en midlertidig ytelse.
– Sp mener sterkt at det offentlige skal ansvaret for framdriften. Det er altfor mange eksempler på at folk går mange år på AAP. Her er det ingen reell forskjell på om Arbeids- og inkluderingsdepartementet ledes av Arbeiderpartiet eller Høyre, sier nestleder Kjersti Toppe.
FriFagbevegelse har bedt Ap kommentere «Maria»-saken, men ikke fått svar.
Aktuelt: Karensåret førte til flere selvmord, mener AAP-aksjonen


Nå: 0 stillingsannonser