JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

Per Flakstad

Tillitsreform i Oslo:

Britt må fortsatt bruke stoppeklokka på jobb i hjemmetjenesten etter 3,5 år med tillitsmodellen

Etter tre og et halvt år med tillitsmodellen som prøveprosjekt og som en fast ordning, er ikke alt som hjelpepleier Britt Holand hadde håpet.



17.02.2021
07:00
17.02.2021 10:11

aurora@lomedia.no

Da politikerne i Oslo bestemte seg for å teste ut en ny måte å organisere hjemmetjenesten i kommunen, ble en tillitsreform lansert som en måte å få slutt på stoppeklokkeomsorg. Et tungrodd byråkrati med detaljkontroll av ansatte i hjemmetjenesten skulle opphøre. Det skulle også bli slutt på det stressende minuttfokuset. Reformen skulle gjøre hjemmetjenesten bedre både for de ansatte og for brukerne.

Østensjø var en av fire bydeler som i 2017 fikk være med i et prøveprosjekt, etter at byrådet hadde bestemt at en ny styringsmodell – tillitsmodellen – skulle testes ut i hjemmetjenesten.

Med tillitsmodellen er det et mål at brukerne skal få mer innflytelse på hva de vil ha hjelp til og når. Spørsmålet «Hva er viktig for deg?» skal være styrende.

De ansatte skal få mer tillit og myndighet. De skal melde ifra når de ser behov for å justere på den hjelpen brukerne får, og få være med på å prioritere hvem som trenger mer eller mindre hjelp.

Også i hverdagen er det et mål at det blir mer rom for å bruke faglig skjønn, så det for eksempel er mulig å være litt lenger hos en bruker som har en dårlig dag, og heller gå litt raskere fra en som er i god form.

Britt Holand som er hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, var spent og optimistisk da hun ble med i prosjektgruppa. Men etter til sammen tre og et halvt år med tillitsmodellen som prøveprosjekt og som en fast ordning, er ikke alt som hun hadde håpet.

– Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleieren, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år, til FriFagbevegelse.

Der antall minutter den enkelte bruker hadde fått tildelt, tidligere sto i vedtak fra bestillerkontoret, er minuttene nå å finne i dagsplanen. Med hvert tiltak følger et tidsestimat. Så mange minutter til dusj, så mange minutter til sårstell …

I hverdagen utgjør ikke denne endringen noen stor forskjell. Den gir ikke mer rom for at ansatte kan tenke selv ute hos brukerne, ifølge Holand.

– Det er i dag veldig lite du egentlig kan omprioritere, fordi du har de tidene å forholde seg til.

– Vi har ønsket oss at «fru Hansen» kan si at hun ikke ønsker å dusje tirsdag denne uken, men heller på fredag, og så skal vi kunne omprioritere og sørge for at det blir slik. Vi er ikke der i dag, men jeg håper fortsatt på at vi kommer dit etter hvert.

Ledelsen: Vi må ha med tid i arbeidslista

Også bydelsledelsen i Østensjø medgir at det er krevende arbeid å omorganisere hele hjemmetjenesten, og at ikke alt går på skinner per i dag.

– Vi har laget en organisering som er ideell på papiret, men som det viser seg å være vanskelig å få til i praksis, sier Eric Brugman som er fungerende avdelingsdirektør for avdeling mestring og omsorg i Østensjø bydel til FriFagbevegelse.

Han forklarer hvorfor de ansatte fortsatt må forholde seg til minutter i oppdragene de får.

– Det er alltid travelt for dem som jobber hjemme hos brukerne. Når de ansatte ikke merker en stor forskjell etter at vi gikk over til tillitsmodellen, tror jeg det skyldes at vi må sette tidsestimater på oppdrag for å kunne planlegge, sier Brugman.

– Vi kan ikke få hjemmetjenesten til å fungere hvis vi sier: «Besøk fru Hansen og bruk så mye tid du vil». For å kunne levere en forutsigbar tjeneste og styre økonomien, er vi nødt til å sette en tidsramme, fortsetter han.

– Er det realistisk å komme bort fra stoppeklokka i hverdagen?

– Våre lokale politikere skjønner at vi må ha med tid i arbeidslista, for å fordele oppdrag. Vi må sørge for at det ikke er for mye eller for lite på enkelte ansatte, så tidsanslag kommer vi ikke unna, svarer han.

Les hele intervjuet: – Det er litt for enkelt å si at «nå er det bare er å gi tillit til de ansatte», sier byrådsledelsen

Jobber sammen med saksbehandlerne

Selv om stoppeklokka fortsatt preger hverdagen, har de ansatte fått mer innflytelse på hva slags oppfølging hver bruker skal få på litt lenger sikt. Det er kortere vei til beslutningene og de tas raskere.

Tillitsmodellen erstatter den såkalte bestiller-utførermodellen. Den innebar at et kontor med saksbehandlere fattet vedtak om hva slags tjenester «fru Hansen» og «herr Olsen» skulle få, mens ansatte i en annen del av organisasjonen utførte tjenestene.

I den nye organiseringen er bestillerkontoret lagt ned. Saksbehandlerne er blitt en del av et arbeidslag som består av ulike fagkompetanse/faggrupper: sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og helsefagarbeidere. Dette såkalte tverrfaglige teamet har ansvar for en gruppe pasienter, og skal sammen styre og prioritere tjenesten de får.

– Bestillerne er blitt en del av hjemmetjenesten, det er mye bedre. Nå snakker vi mer sammen og kan ta noen avgjørelser der og da, i stedet for å måtte vente på et vedtak, sier Holand.

Sårbart i mindre team

Tidligere var hjemmetjenesten i Østensjø organisert i fire store team, som hvert hadde ansvar for en stor brukergruppe. Etter omorganiseringen er det seks tverrfaglige team i bydelen. Fire av dem er geografisk fordelt, og disse er delt opp i tre lag, der ett er et spesialisert demenslag.

Hvis det er for få ansatte til å utføre oppgavene, kan prosjektet bli mislykket, advarte forskerne som fulgte prøveprosjektet. Robuste team med riktig kompetanse og nok folk, var avgjørende for å lykkes, understreket de.

– I vår bydel har ikke bemanningen vært så robust som den burde være. Jeg har sagt ifra hele veien at det er for lite folk, slik at det blir for mange oppgaver på oss som jobber ute, sier Britt og fortsetter:

– For eksempel når det gjelder hjemmesykepleien så har vi fagfolkene, men er det sykdom i teamet så hvelver det litt av lasset. Det er mer sårbart enn da vi var organisert i store grupper tidligere.

Samtidig har hjemmetjenesten fått flere brukere, og dermed har grunnbemanningen blitt for lav, mener hun.

Fikk du med deg denne? Karin (84) tilbys vask av do og sengetøy hver tredje uke. Da leier hun heller inn privat

Klar forbedring for én brukergruppe

Et viktig poeng med å begrense størrelsen på teamene og samle alle delene av tjenesten i samme team, er at hver bruker skal ha færre ansatte å forholde seg til i hverdagen. Det skal bli mer oversiktlig, forutsigbart og helhetlig for brukere og pårørende.

I Østensjø bydel har de sett at dette fungerer godt i praksis for særlig for én pasientgruppe. Det er pasienter med demens som følges opp av egne demenslag, forklarer hjelpepleieren.

– Det var en gruppe vi så at falt mellom to stoler. Mange av dem er veldig spreke, men likevel søker de ganske fort sykehjemsplass fordi de ikke klarer seg selv hjemme.

Nå som de følges opp av demenslagene med fast personell, klarer denne gruppen seg hjemme lenger, forklarer hun.

– Det fungerer godt at de forholder seg til de samme personene, så de ikke blir så urolige. Her ser vi en klar forbedring for en brukergruppe, og dette er en fast ordning vi har satt i system.

Men Holand har ikke inntrykk av at de andre brukerne i hjemmetjenesten merker den store forskjellen etter at tillitsmodellen ble innført.

Mye lest: Kamilla (44) trodde hun skulle få feriepenger på dagpenger. Nå føler hun seg lurt

– Det har vært tungt

For de ansatte har det vist seg at det tverrfaglige samarbeidet, som er en bærebjelke i reformen, ikke bare er lett å få til når de fleste er ute på hjemmebesøk store deler av arbeidsdagen.

– Det vi trodde skulle bli veldig fint med å samle de ulike faggruppene i tverrfaglige team, har vist seg å by på en del utfordringer. Vi må få til et tettere samarbeid med ergoterapeuter, fysioterapeuter og praktisk bistand. Det jobber vi med nå.

Hjelpepleieren tror en av grunnene til at de sliter med innføring av reformen, er at de gapte over for mye i oppstarten.

– Etter at piloten var ferdig, omorganiserte vi alle gruppene under den nye modellen samtidig, i stedet for å gå trappetrinnene opp.

– Det har vært litt tungt, det skal jeg innrømme.

Renholder Marit fikk mer lønn etter innsatsen under pandemien: – Unnskyld uttrykket, men den applausen den kan de gå og gjemme seg med, den har jeg ikke behov for

– Tar tid å endre tankesett

Selv om de har tatt noen steg i riktig retning, er veien til målet er fremdeles lang, ifølge hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo i Østensjø bydel.

– Vi må være tettere på brukerne, og vi må ha færre ansatte inne hos hver enkelt bruker. Grunnbemanningen må justeres for å få dette til å fungere. Og vi trenger mer kompetanse. Man blir selvfølgelig aldri mett på kompetanse, men når vi skal legge om måten vi jobber på, må vi få kompetansen som kreves for å lykkes, oppsummerer Holand.

– Omleggingen til tillitsmodellen krever også en kulturendring blant dere som utfører tjenestene. Er den endringen i gang, slik du opplever det?

– Kulturendringen er i gang, men det tar lang tid. I prøveprosjektet så vi tydelig at det å endre tankesett tar tid. Dette er også noe vi skal jobbe videre med framover.

Da prøveprøveprosjektet ble evaluert, var et av de klare funnene at ingen på noe nivå i tjenesten ønsket seg tilbake til bestillerutfører-modellen.

Halvannet år senere er Holand fremdeles av samme oppfatning. Hun har fortsatt tro på reformen.

– Jeg er optimist fremdeles. Vi skal greie dette her, vi skal nå de målene vi har satt oss. Men jeg ser de utfordringene som finnes, og på jobb i hjemmesykepleien kjenner jeg dem på kroppen, sier Britt Holand til FriFagbevegelse.

– Det er aldri nok penger uansett

Også avdelingsdirektør Eric Brugman mener organiseringen de har valgt er riktig, også med tanke på å være bedre rustet til å håndtere utviklingen med stadig flere eldre i befolkningen, den såkalte «eldrebølgen».

– På papiret ser tillitsmodellen fin ut. Tanken bak er fin. Og vi var helt enige i at dette var riktig vei å gå. Vi hadde ikke omorganisert tjenesten hvis vi ikke hadde tro på at dette ville være bra både for brukerne og for å rigge tjenesten til å håndtere den fremtiden som kommer, sier han og fortsetter:

– Men vi ser det er en lang vei å gå, særlig når det gjelder å styre innenfor de økonomiske rammene. Det er så omfattende, mange roller er endret. Det er krevende å få det til i praksis med folk som har jobbet i mange år, og nå må tenke på en helt annen måte og gjøre nye vurderinger. Det vil ta lang tid å få gjennomført den kulturendringen som trengs.

Det som ikke kom så tydelig fram i politikernes taler om tillitsreformen, ifølge Brugman, er at alt må skje innenfor økonomiske rammer.

Rammer som i Østensjø har blitt strammere for hvert år, fordi hjemmetjenesten har brukt mer penger etter omorganiseringen.

– Hvis en sykepleier spiller inn at «fru Hansen» må få mer tid fordi hun har det vanskelig nå, da må vi kutte ned på tilbudet til en annen bruker. Alle må venne seg til denne tankegangen.

Dette er vanskelig for ledelsen å formidle, og det tar lang tid for de ansatte å ta inn over seg, forklarer avdelingsdirektøren.

– De fleste er vant til å få oppdrag, med en liste som sier at de skal gjøre slik og sånn, og så utføre det hos brukerne og gå hjem for dagen. Nå må de ha et mye større perspektiv i arbeidet, og må forholde seg til at hjelpen vi skal gi styres innenfor trange økonomiske rammer. Det er aldri nok penger uansett.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Det er litt for enkelt å si at «nå er det bare er å gi tillit til de ansatte». Da høres det ut som de kan slippe seg løs og bare gi og gi, sier fungerende avdelingsdirektør Eric Brugman i Østensjø bydel.

– Det er litt for enkelt å si at «nå er det bare er å gi tillit til de ansatte». Da høres det ut som de kan slippe seg løs og bare gi og gi, sier fungerende avdelingsdirektør Eric Brugman i Østensjø bydel.

Privat

Skapte store forventninger

Samtidig som det er forventet at de tverrfaglige teamene skal klare seg nesten selv, er det bydelsledelsen som må vise overfor bydelsutvalget at de har kontroll og styring, og holder seg innenfor de økonomiske rammene.

– Jeg synes at denne vanskelige balansen ikke ble så godt formidlet fra politisk hold.

Dette har bidratt til å skape store forventninger fra fagforeninger og andre, om at det nå ville bli masse frihet til å dele ut omsorgstjenester, mener Brugman.

– Det er litt for enkelt å si at «nå er det bare er å gi tillit til de ansatte». Da høres det ut som de kan slippe seg løs og bare gi og gi, sier han og fortsetter:

– Da er det klart at noen er skuffet når det ikke er blitt helt sånn. Det ble ikke snakket høyt om rammene, i hvert fall ikke i politikken, men bydelsledelsen står til slutt ansvarlig for å ha brukt mer penger enn vi har på budsjettet.

Les hele intervjuet med Eric Brugman: – Vi ser det er en lang vei å gå

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
17.02.2021
07:00
17.02.2021 10:11



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Leif Martin Kirknes

Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere

Brian Cliff Olguin

Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg

Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.

Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.

Colourbox

Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret

INFLUENCER: Victoria Rummelhoff håper hun kan inspirere andre kvinner til å jobbe i industrien. Bildene er hentet fra Instagram-kontoen hennes.

INFLUENCER: Victoria Rummelhoff håper hun kan inspirere andre kvinner til å jobbe i industrien. Bildene er hentet fra Instagram-kontoen hennes.

privat

Victoria (23) fikk beskjed om å ikke «jåle seg» da hun skulle på jobbintervju

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

TØFT: - Det blir tøft økonomisk, sier Linn Wognild. Både hun og samboeren ble rammet da nær halvparten av de ansatte i Widerøe Ground Handling på Trondheim Lufthavn Værnes mistet jobben.

TØFT: - Det blir tøft økonomisk, sier Linn Wognild. Både hun og samboeren ble rammet da nær halvparten av de ansatte i Widerøe Ground Handling på Trondheim Lufthavn Værnes mistet jobben.

Line Mette Finnøy

Linn en av mange som har mistet jobben: – Jeg føler det er rett at jeg er blant dem som skal gå

GRØNT FLAGG FOR MER KONKURRANSE: Jernbanedirektorat har lagt  strekninger på Østlandet ut på anbud.

GRØNT FLAGG FOR MER KONKURRANSE: Jernbanedirektorat har lagt strekninger på Østlandet ut på anbud.

Morten Hansen

Flere togstrekninger skal ut på anbud før valget. Se lista

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Anna Granqvist

Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

stortinget.no

Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken

Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken

Martin Guttormsen Slørdal

Stadig større SV-motstand i Senterpartiet

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Helge Rønning Birkelund

Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen

Arild Grande vil nok en gang prøve å få ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven. Han får ikke støtte fra Heidi Nordby Lunde og Høyre.

Arild Grande vil nok en gang prøve å få ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven. Han får ikke støtte fra Heidi Nordby Lunde og Høyre.

Jan Erik Østlie og Høyre

Ap har et forslag for å stoppe fagforeningsknusing: – Bare vås, svarer Høyre

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Helge Rønning Birkelund

Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet

Store folkemengder 8. mars, som her fra kvinnedagen i 2019, erstattes i år av digitale arrangementer på grunn av faren for koronasmitte.

Store folkemengder 8. mars, som her fra kvinnedagen i 2019, erstattes i år av digitale arrangementer på grunn av faren for koronasmitte.

Jan-Erik Østlie

Hva skjer på kvinnedagen 8. mars? Her er oversikten og parolene

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Martin Guttormsen Slørdal

Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser

REDDET: Elin får fortsette læretida i fiskebutikk.

REDDET: Elin får fortsette læretida i fiskebutikk.

Øyvind Sætre

Lærling Elin ble permittert to ganger og kunne mistet fagbrevet. Så kom redningen

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han


Flere saker