JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ØNSKEMODELL: Østensjø ble i 2017, som en av fire bydeler, med i prøveprosjektet der bestiller-utførermodellen ble byttet ut med det som fikk navnet tillitsmodellen. Den skal gi en bedre hverdag for ansatte og brukere, med mindre stoppeklokkeomsorg og mer fleksibilitet. Etter at prøveprosjektet var ferdig besluttet byrådet høsten 2019 at alle bydelene i Oslo skulle følge etter.

ØNSKEMODELL: Østensjø ble i 2017, som en av fire bydeler, med i prøveprosjektet der bestiller-utførermodellen ble byttet ut med det som fikk navnet tillitsmodellen. Den skal gi en bedre hverdag for ansatte og brukere, med mindre stoppeklokkeomsorg og mer fleksibilitet. Etter at prøveprosjektet var ferdig besluttet byrådet høsten 2019 at alle bydelene i Oslo skulle følge etter.

Colourbox.com

Tillitsreform i Oslo:

Hvorfor bruker hjelpepleiere fortsatt stoppeklokke etter flere år med tillitsreform? Direktøren forklarer

Politikerne snakket ikke høyt om at stramme økonomiske rammer gjelder for hjemmetjenesten, også etter at tillitsmodellen er innført. – Da er det klart at noen blir skuffet, sier Eric Brugman, avdelingsdirektør i Østensjø bydel.



17.02.2021
07:00
17.02.2021 11:05

aurora@lomedia.no

– Vi har laget en organisering som er ideell på papiret, men som det viser seg å være vanskelig å få til i praksis, sier Eric Brugman til FriFagbevegelse.

Brugman er fungerende avdelingsdirektør for avdeling mestring og omsorg i Østensjø bydel, og snakker om tillitsreformen de gjennomfører i hjemmetjenesten.

Da politikerne i Oslo bestemte seg for å teste ut en ny måte å organisere hjemmetjenesten i kommunen, ble en tillitsreform lansert som en måte å kvitte seg med stoppeklokkeomsorg og et tungrodd byråkrati med detaljkontroll av ansatte.

Det skulle bli slutt på det stressende minuttfokuset. Og reformen skulle gjøre hjemmetjenesten bedre både for de ansatte og for brukerne.

Østensjø ble i 2017, som en av fire bydeler, med i prøveprosjektet der bestiller-utførermodellen ble byttet ut med det som fikk navnet tillitsmodellen, i en del av hjemmetjenesten. Året etter ble hele hjemmetjenesten i bydelen omorganisert. Og i 2019 fikk alle de 15 bydelene i Oslo beskjed om å legge om til tillitsmodellen.

En effekt av reformen er at søknadskontoret eller bestillerkontoret, avdelingen som Brugman ledet i 11 år, ble organisert bort og lagt ned. Her satt saksbehandlerne og fattet vedtak om hva slags tjenester «fru Hansen» og «herr Olsen» skulle få, mens ansatte i en annen del av organisasjonen utførte tjenestene.

I dag jobber saksbehandlerne sammen med sykepleiere, hjelpepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og helsefagarbeidere i hjemmetjenesten. De såkalte tverrfaglige teamene skal være selvstyrende og ha ansvar for en brukergruppe.

– Ideen er at disse ulike faggruppene sammen styrer og prioriterer rett kompetanse til rett tid og rett sted innenfor vedtatte rammer, sier han og fortsetter:

– Vi ønsker at de som kjenner pasientene best, skal bruke sin faglige kompetanse til på å prioritere. Men det finnes så mange gode grunner til å gi mer, ikke mindre, og det er den største utfordringen.

Bakgrunn: Britt må fortsatt bruke stoppeklokka på jobb i hjemmetjenesten – etter 3,5 år med tillitsmodellen

– Det er aldri nok penger uansett

Det som ikke kom så tydelig fram i politikernes taler om tillitsreformen, ifølge Brugman, er at alt må skje innenfor økonomiske rammer.

Rammer som i Østensjø har blitt strammere for hvert år, fordi hjemmetjenesten har brukt mer penger etter omorganiseringen.

– Hvis en sykepleier spiller inn at «fru Hansen» må få mer tid fordi hun har det vanskelig nå, da må vi kutte ned på tilbudet til en annen bruker. Alle må venne seg til denne tankegangen.

Dette er vanskelig for ledelsen å formidle, og det tar lang tid for de ansatte å ta inn over seg, forklarer avdelingsdirektøren.

– De fleste er vant til å få oppdrag, med en liste som sier at de skal gjøre slik og sånn, og så utføre det hos brukerne og gå hjem for dagen. Nå må de ha et mye større perspektiv i arbeidet, og må forholde seg til at hjelpen vi skal gi styres innenfor trange økonomiske rammer. Det er aldri nok penger uansett.

(Saken fortsetter under bildet)

– Vi kan ikke få hjemmetjenesten til å fungere hvis vi sier: «Besøk fru Hansen og bruk så mye tid du vil». For å kunne levere en forutsigbar tjeneste og styre økonomien, er vi nødt til å sette en tidsramme, sier Eric Brugman som er fungerende avdelingsdirektør for avdeling mestring og omsorg i Østensjø bydel.

– Vi kan ikke få hjemmetjenesten til å fungere hvis vi sier: «Besøk fru Hansen og bruk så mye tid du vil». For å kunne levere en forutsigbar tjeneste og styre økonomien, er vi nødt til å sette en tidsramme, sier Eric Brugman som er fungerende avdelingsdirektør for avdeling mestring og omsorg i Østensjø bydel.

Privat

Skapte store forventninger

Samtidig som det er forventet at de tverrfaglige teamene skal klare seg nesten selv, er det bydelsledelsen som må vise overfor bydelsutvalget at de har kontroll og styring, og holder seg innenfor de økonomiske rammene.

– Jeg synes at denne vanskelige balansen ikke ble så godt formidlet fra politisk hold.

Dette har bidratt til å skape store forventninger fra fagforeninger og andre, om at det nå ville bli masse frihet til å dele ut omsorgstjenester, mener Brugman.

– Det er litt for enkelt å si at «nå er det bare er å gi tillit til de ansatte». Da høres det ut som de kan slippe seg løs og bare gi og gi, sier han og fortsetter:

– Da er det klart at noen er skuffet når det ikke er blitt helt sånn. Det ble ikke snakket høyt om rammene, i hvert fall ikke i politikken, men bydelsledelsen står til slutt ansvarlig for å ha brukt mer penger enn vi har på budsjettet.

Fikk du med deg denne? Karin (84) tilbys vask av do og sengetøy hver tredje uke. Da leier hun heller inn privat

Brukte opptil 35 millioner for mye i året

Og hjemmetjenesten i Østensjø har brukt mye penger siden innføringen av tillitsmodellen, forklarer avdelingslederen.

– Vi startet opp sommeren 2018. Det året hadde vi 26,2 millioner kroner i merforbruk, og i 2019 brukte vi 35,3 millioner for mye. Det har gått utover andre tjenester som bydelen også har ansvar for å levere.

I fjor skjedde det en endring i pengebruken, men det er for tidlig å si hva det skyldes, mener han.

– Etter 2,5 år med tillitsmodellen ser det ut som vi i 2020 gikk i balanse for første gang. Det er kjempefint, men jeg vet ikke om det skyldes at vi har blitt flinkere til å prioritere eller om det skyldes forhold knyttet til koronaen. Vi får se hvordan det går når vi får et år uten korona.

Les også: Dette er LOs mål for ny tillitsreform i offentlig sektor

Flere på sykehjem

I Østensjø har teamene også fått ansvar for tildeling av sykehjemsplasser, og med det et institusjonsbudsjett på 400 millioner kroner. Klarer de å hjelpe brukerne hjemme i stedet for å sende dem på sykehjem, sparer de penger på det budsjettet som i stedet kan brukes i hjemmetjenesten.

– Det har vært et overordnet mål for oss at teamene skal styre dette innenfor vedtatte rammer, så lenge begge budsjettene går opp, sier Brugman.

I tillegg til å satse på tillitsreform, bevilget politikerne midler til totalt 500 nye årsverk i hjemmetjenesten til de 15 bydelene i perioden 2015 til 2019. For bydel Østensjø resulterte det i 51,4 nye årsverk med ulik fagbakgrunn, forklarer avdelingsdirektøren.

– Samtidig hadde «alle» forventninger om at denne satsingen skulle redusere behov for sykehjemsplasser framover. Vi har dessverre ikke lykkes med dette i vår bydel, sier han.

Mye lest: Kamilla (44) trodde hun skulle få feriepenger på dagpenger. Nå føler hun seg lurt

Flere brukere fordi det er vanskelig å si nei

For at bydelen skal klare å skape en hjemmetjeneste som er bedre for både brukere og ansatte, er det behov for endag flere ansatte, mener hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg, Britt Holand. Hun peker på at hjemmetjenesten i Østensjø har fått flere brukere og mener at grunnbemanningen dermed er for lav.

Brugman bekrefter at antallet brukere, i det som antakelig er den største hjemmetjenesten i Oslo, har økt. Han tror økningen de har sett den siste tiden, kan skyldes reformen de står midt oppi.

– Vi har hatt et økt antall brukere, selv om det ikke egentlig er noe som skulle tilsi en slik økning. Vi har sett en nedgang i antall eldre over 80 år siden 2017, likevel har vi fått flere brukere.

– Jeg tror det kan ha noe å gjøre med tillitsmodellen og det faktum at det er vanskelig å si nei, vanskelig å sette grenser for hvem som ikke skal få mer oppfølging, sier han.

Renholder Marit fikk mer lønn etter innsatsen under pandemien: – Unnskyld uttrykket, men den applausen den kan de gå og gjemme seg med, den har jeg ikke behov for

Objektivt ledd borte

I den gamle organiseringen hadde de et objektivt ledd i søknadskontoret som fattet vedtak og de såkalte fordelerne som lagde arbeidslister. Alle de ansatte kom til fordeleren og fortalte at «herr Olsen» gjerne skulle ha mer av dette og «fru Hansen» trengte mer av dette. Slik fungerte de som portvoktere for hva og hvor mye de ulike brukerne skulle få, forklarer Brugman.

I tillitsmodellen er det lagene som skal styre fordelingen av tjenester selv, og dagsykepleierne har fått en koordinerende funksjon. Men der det før var fire fordelere, er det nå tolv dagsykepleiere som har dette ansvaret.

Og for dem som kjenner brukerne og har en god relasjon til dem, er det vanskeligere å gjøre objektive vurderinger, mener han.

– Når man samtidig ønsker å være snill og grei, er det ikke lett å si nei til mer oppfølging. Det var nok lettere for en mer distansert saksbehandler eller fordeler å si at «nå har du fått den hjelpen du trenger fra oss».

Spørsmål og svar: Kan arbeidsgiver si meg opp etter at jeg ble syk?

Blir ikke kvitt stoppeklokka

Hjelpepleier Britt Holand som har jobbet i hjemmesykepleien i 23 år, håper og tror at tillitsmodellen etter hvert skal fjerne stoppeklokkeregimet som fremdeles preger hverdagen. Så langt merker hun ikke så mye forskjell.

– Det er alltid travelt for dem som jobber hjemme hos brukerne. Når de ansatte ikke merker en stor forskjell etter at vi gikk over til tillitsmodellen, tror jeg det skyldes at vi må sette tidsestimater på oppdrag for å kunne planlegge, sier Brugman.

– Vi kan ikke få hjemmetjenesten til å fungere hvis vi sier: «Besøk fru Hansen og bruk så mye tid du vil». For å kunne levere en forutsigbar tjeneste og styre økonomien, er vi nødt til å sette en tidsramme, fortsetter han.

– Er det realistisk å komme bort fra stoppeklokka i hverdagen?

– Våre lokale politikere skjønner at vi må ha med tid i arbeidslista, for å fordele oppdrag. Vi må sørge for at det ikke er for mye eller for lite på enkelte ansatte, så tidsanslag kommer vi ikke unna, svarer han.

Selv om de ansatte ikke har slingringsmonn i dagens arbeidsliste, får de bruke fagkompetansen sin og være med på å bestemme hvilke tjenester som skal leveres på litt lengre sikt.

– Hvis de ser at «fru Hansen» er dårligere, kan tiden justeres opp, og så ned igjen når hun er i bedre form. Det kan de gjøre, så lenge de totalt sett holder seg innenfor rammen.

Spørsmål og svar: Har jeg krav på fast stilling etter tre år som vikar?

– Det er ikke håpløst

Tidligere var hjemmetjenesten i Østensjø organisert i fire store team, som hvert hadde ansvar for en stor brukergruppe. Etter omorganiseringen er det seks tverrfaglige team i bydelen. Fire av dem er geografisk fordelt, og disse er delt opp i tre lag, der ett er et spesialisert demenslag.

Et viktig mål med å dele opp i mindre enheter, er at hjemmetjenesten skal være mer oversiktlig og forutsigbar, og at brukerne skal ha færre ansatte å forholde seg til. Her kan Østensjø bydel allerede kan vise til gode resultater, ifølge Brugman.

– Tidligere var det en stor ansattgruppe som hadde ansvar for om lag 200 pasienter. Det ble mange ulike personer innom hver bruker, og det har vi faktisk klart å redusere betraktelig med å ha mindre lag. Nå er det rundt 70 ansatte per lag og 30 per demenslag.

Det gjør for eksempel at når oppdrag skal fordeles ved sykefravær, blir det færre å velge mellom, forklarer han.

– Altså blir det oftere et kjent fjes hos brukeren. Vi har tall på at det har forbedret seg.

Ledelsen Østensjø er nå i en prosess hvor de skal se på om de kan gjøre noen endringer i hvordan de praktiserer tillitsmodellen, på områder der de sliter i dag, forklarer seniorrådgiveren.

– Det er ikke håpløst, men krevende å sørge for at alle får den store helhetsforståelsen.

Denne skaper debatt: Under korona vet ingen lenger hvor løslatte utenlandske fanger blir av

Krevende kulturendring

Brugman mener organiseringen de har valgt er riktig, også med tanke på å være bedre rustet til å håndtere utviklingen med stadig flere eldre i befolkningen, den såkalte «eldrebølgen».

– På papiret ser tillitsmodellen fin ut. Tanken bak er fin. Og vi var helt enige i at dette var riktig vei å gå. Vi hadde ikke omorganisert tjenesten hvis vi ikke hadde tro på at dette ville være bra både for brukerne og for å rigge tjenesten til å håndtere den fremtiden som kommer, sier han og fortsetter:

– Men vi ser det er en lang vei å gå, særlig når det gjelder å styre innenfor de økonomiske rammene. Det er så omfattende, mange roller er endret. Det er krevende å få det til i praksis med folk som har jobbet i mange år, og nå må tenke på en helt annen måte og gjøre nye vurderinger. Det vil ta lang tid å få gjennomført den kulturendringen som trengs.

Han forteller at de har brukt mye tid på kompetanseheving, men er enig med hovedtillitsvalgt Britt Holand i at de ikke er i mål.

– Vi må både øke fagkompetansen og sikre at alle får den kompetansen de trenger i forbindelse med den nye organiseringen. De må få kompetanse så de kan jobbe på tvers av fagene.

– Det er ikke bare, bare å få til dette. Det er krevende å ta ansatte ut av drift for å drive med kompetanseheving når vi ikke egentlig har penger til det. Men vi har alltid satt av vikarmidler for at ansatte kan delta på kurs som er obligatoriske og sikrer lovpålagt kompetanse.

Utelukker ikke å gå tilbake til bestiller-utførermodellen

Da prøveprosjektet med tillitsmodellen ble evaluert, ønsket ingen av deltakerne å gå tilbake til bestiller-utførermodellen. Med ytterligere halvannet års erfaring med denne organiseringen, vil ikke Brugman utelukke at Østensjø kan snu i fremtiden.

– Inntrykket mitt er ikke slik at ledelsen per i dag ønsker å gå tilbake til bestiller-utførermodellen. Men hvis det viser seg at vi fortsetter å ha et merforbruk i hjemmetjenesten år etter år, må vi tenke nøye på om tillitsmodellen er riktig modell for oss. Vi har også andre tjenester som vi skal levere, og hvis én tjeneste spiser opp for mye av kaka får vi mindre mulighetsrom på andre områder. Da må vi ta et steg tilbake og gjøre justeringer.

– Ting endrer seg også over tid, vi får nye innsikter og nye ønsker og strategier fra politikerne, som de tror de skal løse problemene med, legger han til.

Slik har Østensjø bydel organisert hjemmetjenesten etter tillitsmodellen

Ifølge seniorrådgiver Eric Brugman har Østensjø antakelig den største kommunale hjemmetjenesten i Oslo, med cirka 725 hjemmesykepleierbrukere totalt, og rundt 600 brukere som får praktisk bistand.

Før omorganiseringen hadde hjemmetjenesten i bydel Østensjø fire store geografiske team, som hvert hadde ansvar for en stor pasient/brukergruppe. Og et bestillerkontor som satt for seg selv.

Etter omorganiseringen har hjemmetjenesten seks tverrfaglige team. Fire av dem er geografisk fordelt, og det er tre lag under hvert geografiske team. Av de tre lagene er det ett demenslag. Totalt i bydelen er det altså fire demenslag og åtte vanlige lag, fordelt på de fire geografiske teamene.

– Hvert team har tilgang til ergoterapeut, fysioterapeut og saksbehandler, de danner de tverrfaglige teamene sammen med hjemmesykepleiere, helsefagarbeidere og hjelpepleiere.

Saksbehandler og ergo- og fysioterapeuter er organisert direkte under teamleder, fordi det ikke nok ressurser til at hvert lag har sin dedikerte ressurs, forklarer Brugman.

– De ressursene vi har skal betjene mest mulig faste lag.

I tillegg har hjemmetjenesten et innsatsteam, som tar seg av alle nye pasienter som ikke har vedtak om hjemmesykepleie fra før.

De som har et behov, kommer de først til innsatsteamet som kartlegger behovet. Så får brukeren kanskje oppfølging en periode framover av dem. Ser de ansatte at funksjonsnivået er bedre og det ikke er behov for videre oppfølging, så avsluttes den. Er det et varig mer varig behov, blir de overført til det geografiske teamet de hører hjemme under, forklarer Brugman.

Det siste teamet har ansvar for alvorlig syke og nattjenesten. Det kan også være pasienter med kort forventet levetid, som ønsker å være hjemme i trygge omgivelser, de siste dagene i livet.

Hvert av de geografiske teamene har ansvar for rundt 160 hjemmesykepleie-pasienter. Hvert demenslag har ansvar for cirka 30 pasienter med demens, mens de to andre lagene har cirka 60–70 pasienter/brukere hver. Det varierer litt, noen lag har færre, men tyngre brukere og andre har flere lettere brukere, forklarer Brugman.

– På toppen av disse seks teamene har vi en seksjonssjef, som også har team for utvikling og implementering under seg, og teamleder for opplysningstjenesten.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
17.02.2021
07:00
17.02.2021 11:05



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

Morten Hansen

Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

Helge Rønning Birkelund

Dagpendler Joakim mistet en månedslønn da grensa stengte, men må betale like mye skatt

Kommentar

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Jan-Erik Østlie

«Den tradisjonen Sp skriver seg inn i, har pleid å gi voldsomt kraft i vår politiske historie»

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Debatt

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Jan-Erik Østlie

«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen

Håvard Sæbø

Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Erlend Angelo

Bilkonsern gir koronabonus til 4.000 ansatte


Flere saker