Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Dette til tross for sjokkmålingen til de to regjeringspartiene onsdag ettermiddag, som viste et solid borgerlig flertall 11 måneder før landets befolkning på ny går til valgurnene.

På oktobermålingen til FriFagbevegelse hadde Høyre alene større oppslutning enn Arbeiderpartiet og Senterpartiet til sammen. Attpåtil var Frp tett opp til Høyre med sin oppslutning.

Tilsvarende måling for fire år siden, viser en stor forskjell for to av partiene:

Frp ligger rundt ti prosentpoeng høyere på onsdagens måling, mens Senterpartiet ligger rundt ti prosentpoeng lavere enn tilsvarende måling for oktober 2020.

Samtidig ligger Høyre rundt fem prosentpoeng lavere enn de gjorde for fire år siden.

Vanskelig, men ikke umulig

I motsetning til for nøyaktig fire år siden, er det altså et klart borgerlig flertall på målingene.

Men verken daglig leder i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, eller lederen for den liberale tankesmia Civita, Kristin Clemet, tror løpet allerede er kjørt for en fortsatt rødgrønn regjering etter valget kommende høst.

– Men det blir ikke lett og det blir et mobiliseringsvalg, sier Svensson.

– Det er nesten et år til valget. Mye kan skje, svarer Clemet.

– Hvis Solberg hadde vært statsminister da aksjeskandalen skjedde, måtte hun sannsynligvis gått av, sier Trygve Svensson.

Kaja Bruskeland & Elen Sonja Klouman/Agenda

Utenfor deres kontroll

Begge to er forbausende enige om årsakene til regjeringspartienes lave oppslutning, selv om Clemet mer enn Svensson mener regjeringen har seg selv litt å takke.

Trygve Svensson synes ikke det er overraskende at regjeringspartiene får dårlige meningsmålinger samtidig som folk har fått markant mindre penger å rutte med for første gang siden 90-tallet.

– Det handler om at renten og prisene har steget. Men det er Putin sin feil, ikke regjeringen sin feil. Det hadde nok vært enda tøffere for lommeboken for vanlige folk med Høyre og Frp i regjering.

Også Kristin Clemet mener lavere oppslutning skyldes forhold utenfor regjeringens kontroll, som for eksempel krig, inflasjon og høye renter.

– Arbeiderpartiet er svekket som styringsparti, sier hun. Hun legger til at det nok også skyldes reverseringspolitikken, dårlig forhold til store deler av næringslivet og at det blåser en slags høyrevind både i Norge og mange andre europeiske land.

Kommentar: Sylvi Listhaug kan bli Norges nye statsminister

Riktige ledere?

Det har blåst rundt statsminister Jonas Gahr Støre i forhold til den ferske boken «Partiet», og ikke alle har helt glemt aksjeskandalen til Erna Solbergs ektefelle.

Verken Svensson eller Clemet mener det er tiden for å bytte partiledere.

– Dette handler om politikk og et offensivt prosjekt for hele rødgrønn side, mener Trygve Svensson.

Kristin Clemet legger til grunn at de som i dag er partiledere vil være det til over valget.

– Er bråket rundt Erna Solberg og ektemannens aksjehandel glemt?

– Det tror jeg ikke, svarer Trygve Svensson.

Han mener at media ofte vinkler saker personlig, og at Solberg og Finnes i større grad enn hva som har vært vanlig i Norge har profilert seg sammen som et politisk par.

– Hvis Solberg hadde vært statsminister da aksjeskandalen skjedde, måtte hun sannsynligvis gått av. Fordi hun «kun» var leder av en privat forening, ett parti, kunne hun fortsette. Når vi nærmer oss valget vil nok avisene skrive mange saker om at Erna Solberg og Sindre Finnes skal flytte inn igjen i statsministerboligen og om det dukker opp nye aksjeskandaler, sier han.

Kristin Clemet tror folk ikke har glemt de mange skandalesakene, men tror de fleste husker at de gjaldt flere enn Erna.

– Men forskningen og erfaringen har vist oss gjentatte ganger at slike saker som regel har kortvarig effekt. Og de virker forskjellig på velgerne, avhengig av om skandalen gjelder eget eller andre partier, sier hun.

Samtidig gjør Erna Solberg det igjen sterkt på statsministermålinger.

– Det kan forbause oss som lever i «boblen» og er veldig politisk interesserte. Men det tyder vel på at den saken ikke betyr så veldig mye nå, mener Clemet.

Kommentar: I praksis er dette å drive valgkamp med flyktninger som skyts

Holder regjeringen?

Både Svensson og Clemet tror Ap og Sp holder sammen ut regjeringsperioden.

– Kan Senterpartiet finne på å hoppe av regjeringssamarbeidet for eksempel på grunn av energipakke 4?

– Vi har lang tradisjon for at partiene i Norge finner kompromisser også i krevende saker. Senterpartiet vet jo også at de oppnår langt mer for sine velgere ved å sitte i regjering, svarer Svensson.

Clemet tror heller ikke de to partiene «skilles»:

– Men jeg tør ikke være helt sikker. Jeg har selv erfaring fra å sitte i en regjering som Senterpartiet plutselig forlot. Mitt inntrykk nå er at det skal mye til.

Styrkeforholdet

Ser man fire år tilbake i tid, var Høyre mer enn dobbelt så store som Frp. Nå er partiene jevnstore.

– Får det noe å si for samarbeidet på høyresiden?

– Det skaper en helt ny situasjon som vi må tilbake til tidlig 2000-tall for å finne maken til, mener Trygve Svensson.

– Det gjør jo det politiske veivalget mellom et sosialdemokratisk Norge og et høyrestyrt Norge veldig tydelig. I 2013 var Høyre langt større enn Frp og mindre tydelig på høyrepolitikken. Dette tenker jeg er bra for den politiske samtalen. Alternativene blir veldig tydelige, legger han til.

Kristin Clemet mener skuldrene vil være lave hos Høyre og Frp til valgresultatet foreligger.

– Det er tross alt bare målinger. Men partiene vet jo at de har ulike styrker og svakheter. De setter nok inn støtet der de håper å øke oppslutningen.

Debatt: En historisk upopulær regjering kan likevel bli gjenvalgt