Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I flere år har Norsk Flygerforbund kjempet for å sikre rettferdig konkurranse i luftfarten. Alle må konkurrere med de samme vilkårene, har de hevdet.

Likevel innstilte regjeringen Solberg det danske flyselskapet DAT som kontraktsvinner på FOT-ruten Florø – Oslo i 2021.

FOT-rutene er anbudsutsatte flyruter som får offentlig driftsstøtte for å ivareta det regionale flytilbudet. Ordningen er spesielt utbredt i Nord-Norge.

Norsk Flygerforbund mente regjeringen på denne måten snikinnførte sosial dumping sponset av norske skattekroner, fordi litauisk mannskap opererte ruten på litauisk lønn, istedenfor det danske morselskapet.

Krevde tiltak

Danish Air Transport (DAT) innrømmet selv at ruten ble operert gjennom en såkalt «wet-lease», det vil si at et datterselskapet opererer ruten som er godkjent av samferdselsdepartementet.

Daværende samferdselsminister, Knut Arild Hareide (KrF) innrømmet på sin side at det var gitt adgang til å inngi tilbud i fellesskap, og at begge selskapene har skrevet under på avtalen.

SE SVARET FRA HAREIDE LENGER NEDE I SAKEN.

Daværende forbundsleder i Norsk Flygerforbund, Yngve Carlsen, krevde imidlertid at det danske morselskapet – ikke datterselskapet i Litauen – måtte fly ruten.

Direktøren for det danske selskapet på sin side, benektet overfor FriFagbevegelse at det var snakk om sosial dumping, og begrunnet det med at de ansatte «hadde mulighet til å organisere seg».

Leder i Norsk Flygerforbund, anser dommen til Luftfartstilsynet som klinkende klar.

Sissel M. Rasmussen

Har konkludert

Flygerforbundet varslet Luftfartstilsynet om denne saken. Nå har tilsynet, etter to og et halvt års behandling, kommet med sin konklusjon.

Det er en knusende dom mot DAT og den politiske ledelsen som ga tillatelsen.

– Det er en svært viktig seier for den norske arbeidslivsmodellen, sier Aleksander Wasland til FriFagbevegelse.

Luftfartstilsynets konklusjon er som følger: Flygingene som er operert av flyselskapet DAT, gjennomføres i praksis av et litauisk datterselskap, hvor pilotene og de kabinansatte er ansatt i bemanningsforetak registrert på Malta og Kypros.

Nå har flyselskapet fått frist til 8. april med å svare på konklusjonen til Luftfartstilsynet.

Men allerede fra 1. april – når et nytt anbud trer i kraft – må denne måten å drive på opphøre.

– Hvis de ikke dramatisk endrer operasjonsmønsteret har de rett og slett ikke rett til å operere norske FOT-ruter fordi det bryter med prinsippene i den norske luftfartsstrategen, mener Wasland.

DAT (Danish Air Transport) flyr i dag til Stord og Florø på statsfinansierte ruter.

– Luftfartstilsynet feller DAT på alle punktene vi har påpekt. Dette tar vi med oss som en utrolig viktig seier for pilotkollektivet og hele det norske arbeidslivet, sier Aleksander Wasland.

Lavere lønn enn norske kolleger

Gjennomgangen fra Luftfartstilsynet og kontraktene flygerforbundet har tilgang til, viser at en stor andel av besetningen som er ansatt i et bemanningsselskap har svært begrensede rettigheter.

De starter arbeidsperioden på sine hjemmebaser i Litauen og Estland, før de flys inn til Norge for å jobbe for vesentlig lavere lønn og trygghet i arbeidsforholdet enn sine norske kolleger.

Norsk Flygerforbund har vært sterkt kritiske til DATs praksis av flere årsaker.

– En trygg luftfart forutsetter trygge ansatte. Det er i tillegg sterkt konkurransevridende at DAT kunne omgå sine forpliktelser overfor ansatte, og ofre grunnleggende rettigheter for å underby sine seriøse konkurrenter i Norge. Det så vi blant annet ved at selskapet vant anbudene for å fly mellom Oslo og Stord, Florø og Røros fra 1. april, sier Aleksander Wasland.

Presse norske aktører

– Denne politikken åpner for at statsstøttede ruter tilsynelatende opereres av en seriøs aktør, men i praksis flys av et selskap som benytter østeuropeiske ansatte med arbeidskontrakter som ikke følger norske lønns- og arbeidsbetingelser. En slik utvikling vil kunne presse norske, seriøse aktører som Widerøe, til å opprette baser i utlandet for å vinne kontrakter, advarte LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Utsendte arbeidere

DAT har definert besetningenes hjemmebase til deres respektive hjemland i Baltikum, men Luftfartstilsynet understreker at besetningene må anses som utsendte arbeidstakere.

Luftfartstilsynet skriver at «the activity that is carried out internally in Norway, including cabotage assignments, must nevertheless be considered an activity based in Norway».

Det innebærer at de ansatte skal ha norske rettigheter.

Luftfartstilsynet har fattet et vedtak om at DAT og deres litauiske underselskap skal følge den norske arbeidsmiljøloven for alt personell som anses å ha en reell base i Norge.

De har fått frist til 8. april med å sende inn dokumentasjon om at de følger loven.

– Arbeidsgivere skal ikke kunne organisere vekk ansatte i bemanningsselskaper med få rettigheter, og tilby dem lønn langt under norsk standard for arbeid utført i Norge. Det er en seier for hele det norske arbeidslivet, for flysikkerheten, for våre kunder, og for flyselskapene som er avhengig av sunn konkurranse, mener Wasland.

Han mener også at denne saken viser hvor viktig det er med et godt tilsyn med arbeidsforholdene i flyselskap som opererer i Norge.

Sterk pådriver

– Vi har vært en sterk pådriver for at Luftfartstilsynet fikk midler til å ansette to inspektører som skal gjøre inspeksjoner med sosiale forhold i bransjen. Gjennomgangen av DAT har vist hvor omfattende en slik undersøkelse er, mener Wasland.

Han gir ros til Luftfartstilsynet for godt utført arbeid.

– Men operatører som utfordrer den norske arbeidslivsmodellen er ikke noe nytt. Vi har heller ikke sett det for siste gang. Derfor må Luftfartstilsynet tilføres midler for å øke tilsynet med sosiale forhold. Politikerne må ta ansvar for å ruste dem godt nok for fremtiden, sier Wasland.

Knut Arild Hareide svarer: – Uheldig avgjørelse

Daværende samferdselsminister Knut Arild Hareide er i dag ute av politikken, og direktør i Sjøfartsdirektoratet.

Han vil umiddelbart gi en honnør til Luftfartstilsynet som har fulgt opp denne saken.

– Det er bra at slike saker blir fulgt opp. At vi har hatt en slik praksis mens jeg var ansvarlig, er selvsagt uheldig. Det er desto bedre at de nå får ordnet opp, sier Knut Arild Hareide til FriFagbevegelse.

– Det er ingen som ønsker at vi skal ha et arbeidsmarked som ikke er i tråd med spillereglene på det norske arbeidsmarkedet, legger han til.

Han vil samtidig gi en honnør til LO for den jobben de har gjort med denne saken.

– Jeg hadde tett dialog med LO både med denne saken og under pandemien, og de har jobbet veldig bra. Jeg er glad for at saken er løftet og landet i tråd med det, sier Hareide.